Encyclopedia Norvegica
SNL-debatt: Professor Johan Tønnesson gir her en alfabetisk ordnet liste over argumenter for hvorfor vi trenger Store Norske Leksikon (SNL).
SNL-debatt: Professor Johan Tønnesson gir her en alfabetisk ordnet liste over argumenter for hvorfor vi trenger Store Norske Leksikon (SNL).
Argumenter for å forbedre
og videreutvikle Store norske leksikon til en virkelig nasjonal-encyclopedi: 1.
Folk trenger en faglig autorisert, norskspråklig kunnskapsbase, for sin egen
skyld, og for å kunne være myndige deltakere i demokratiet og arbeidslivet. 2. Elever
og studenter fortjener en autoritativ, norskspråklig kunnskapskilde som kan
refereres, siteres – og kritiseres. Litt.: Francis Sejersted: « Nasjonal dugnad. Om nødvendigheten av å
videreutvikle Store Norske.»
Bibliotekarer landet over,
fra det minste folkebibliotek til det største fagbibliotek, må være synlige,
hørbare og aktive i den nasjonale leksikondugnad som nå seiler opp. (Se A)
Cirka-oppfatninger om
fenomener som klima, Bjørnson, fotosyntese og tuberkulose er utilstrekkelig når
vi skal føre kvalifiserte samtaler. Lexicare necesse est.
Dagens snl.no er ufullkomment,
og mange artikler er faglig sett dårligere enn de tilsvarende på Wikipedia. Men
redaksjonsprinsippene bak de to nettleksikonene er, og skal være, så
forskjellige at det ene aldri kan overflødiggjøre det andre. (Se W)
Encyclopedi kommer av det
greske ordet encyclopaideia, dvs.
undervisning eller dannelse hele sirkelen rundt. Dette viktige meningsinnholdet
gir grunn til å utvide diskusjonen fra å gjelde et leksikon til å gjelde en
virkelig nasjonalencyclopedi (Se G og N)
Forskningsformidling, den
tredje lovpålagte universitetsoppgaven,har
vist seg vanskelig å verdsette. Hovedkanalen for moderne forskningsformidling
er internettet, hvor det allerede er etablert en rekke faglig redigerte
nettsteder med stor brukerkontakt. Ved å akkreditere og premiere slik
formidling er mye av verdsettingsproblemet løst. (Se G)
Gyllen er sjansen som byr
seg når Kunnkapsforlaget nå kaster og tilbyr snl.no gratis: Man kan etablere et
konsortium av faglig redigerte og kvalitetssikrede nettsteder hvor det
videreutviklede snl.no lever side og side med elektroniske ordbøker,
tekstbaser, faglige og jevnlig oppdaterte nettsider om lokalhistorie,
språkvansker, kreft og mye, mye annet. (Se F)
Huitfeldt ga kanskje "nye
Store norske" en god dytt framover ved å smelle døra igjen for
Kunnskapsforlaget 11. mars 2010 for deretter demonstrativt å fortsette å
blokkere døra i tanke, ord og gjerninger.
Når en kulturminister nærmest avviser behovet for et faglig autorisert
leksikon med begrunnelsen at forskere ofte er uenige og at internettet er blitt
så informasjonsrikt, egger hun til motsigelse og dermed kreativ tenkning.
Irreversibel er
en avgjørelse om å stanse oppdateringen av nettleksikonet. Makter vi ikke å
komme opp med en løsning i år, vil 200-årsjubileet for landets første og
største universitet innledes med en kombinert gravlegging av et tradisjonelt
leksikon og et fosterdrap på en ny og storartet idé. (Se O)
Johnsen, Sigbjørn med
pengesekken, synger selvsagt i bakgrunnen når kulturministeren og
forskningsministeren kappes om å fraskrive seg økonomisk ansvar foren nasjonalencyclopedi. (Se K og P)
Kunnskap skal styre rike
og land. Gjøres det et unntak for verdens rikeste land? (Se J, P og Ø)
Livslang læring fordrer
gode kunnskapskilder som kan leses av alle. (Se A)
Mangfold i internettets
kunnskapsformidling kan ikke bety at alt skal baseres på inntjening,
profilering eller entusiasme. (Se D og W)
Nasjonalencyclopedi, nasjonalencyclopedi, nasjonalencyclopedi. (Poetisk ref. M. Kolberg)
Ottersen, den
offensive UiO-rektoren, er velkommen til å ta ledertrøya i den faglige delen av
felttoget. (Se F, G og I)
Penger trengs selvsagt til
å gjennomføre den store ideen. Mange av pengene til det som kan inngå i et
konsortium finnes allerede på universitetene. Men uten friske, offentlige penger
vil vi ikke få dette til. (Se J, K og Ø)
Quo vadis, Store norske?
Det bør være spørsmålet blant elever, studenter, lærere, bibliotekarer,
journalister og de såkalt vanlige folk. (Se A)
Rik blir man ikke lenger
av å drive fagfolk-forfattede leksika. Men uten slike blir man fattig i ånden.
(Se J, K, P og Ø)
Salige er de som tørster
etter kunnskap.
Tafatt har den rødgrønne
regjeringen vært til nå. Ta nå fatt! (Se J og Aa)
Universitetene har i det
utvidede snl-prosjektet en stor, ny mulighet med langt videre perspektiver enn
leksikontradisjonens underbetalte artikkelskriving på kveldstid. (Se F)
Vågemot trengs. Fritt Ord
har gått foran. Hvem følger etter?
Wikipedia er en konkurrent
bare i den forstand som to norske langrennsløpere er konkurrenter i Vancouver-OL.
Vi vil ha begge!(Se D)
X = idérikdom,Y = politisk vilje,Z = systematikk.XYZ =
nasjonalencyclopedisk suksess.
Æres den som æres bør.
Blir det regjering eller opposisjon denne gang?
Økonomi er alltid viktig.
Men Onkel Skrue er intet forbilde.
Aasland, hører du?
(Red.: Johan L.
Tønnesson, professor i sakprosaforskning, Institutt for lingvistiske og
nordiske studier, Universitetet i Oslo)
Se også:
Olav Anders Øvrebø: Store Norske Kunnskapsbase
Sekken Leif:Bibliotekarenes taushet rundt SNL
