Lukten av framtid
Jo visst, lukter det framtid på det
norske folkebiblioteket. Gammeldagse tanker er på vei ut og med dem,
støvet.
Nye ideer om alt fra dataspill til utlån av skiutstyr er på vei inn. Men
hva
slags duft snakker vi om? Er den emmen eller pirrende, hermetisk eller
frisk?
Det kommer an på nesa som lukter. Noen neser liker bare det velkjente,
andre er
åpne for det nye.
Jo visst, lukter det framtid på det
norske folkebiblioteket. Gammeldagse tanker er på vei ut og med dem, støvet.
Nye ideer om alt fra dataspill til utlån av skiutstyr er på vei inn. Men hva
slags duft snakker vi om? Er den emmen eller pirrende, hermetisk eller frisk?
Det kommer an på nesa som lukter. Noen neser liker bare det velkjente, andre er
åpne for det nye.
Framtiden
finnes ikke og framtidens bibliotek kan ikke bygges. Det kan bare utvikles i en
kontinuerlig prosess. Betydningen av disse ordene har blitt stadig mer klar
etter at jeg de siste årene har drevet en slags jakt på "det nye biblioteket". Jeg
har i likhet med mange andre i biblioteksektoren gjort flere bibliotekbesøk
både i Norge og i utlandet for å få noen glimt av denne framtiden. Er det
Bibliotek 10 i Helsingfors som er løsningen, eller biblioteket i Hjørring? Hva
med Tromsø og Drammensbiblioteket, Idea store’ene i London eller
T-banebibliotekene i Stockholm? Eller de nye bibliotekene i Nederland som
nettopp Deichmanske bibliotek har studiereist til? Eller hva med det helt
ferske Rolex Learning Center i Sveits, som likner mer på en romstasjon på mars
enn det vi vanligvis forbinder med bibliotek?
Mange
av de nye bibliotekene er imponerende, enten vi snakker om design, arkitektur eller tjenester. Men på samme måte som at framtida kun eksisterer
som en vifte av muligheter, eksisterer framtidas bibliotek kun som en flyktig idé.
Når de for eksempel i Århus snart begynner å prosjektere et av Nordens mest framtidsrettede
storbybibliotek, finnes det ingen fasit. De plukker litt herfra og litt derfra.
De setter sammen erfaringer og nye ideer til det de mener vil passe til det nye
biblioteket i Århus. Siden vil andre igjen bruke Århus-biblioteket som inspirasjon
til et annet nytt bibliotek.
Når
biblioteksjefen i Oslo, Liv Sæteren, snakker om Nye Deichman, ser hun også et
av Nordens flotteste bibliotek. Hun kaller det for det kurerte bibliotek, hvor bibliotekarene
er kuratorer som arrangerer utstillinger av kunnskap. I likhet med i Århus vil
selve biblioteket bli et signalbygg i operakategori.
Kanskje
ligger nøkkelen til framtidens bibliotek i "mash up"-institusjoner hvor
bibliotekdelen kun er en av flere funksjoner – ved siden av galleri,
utdanningstilbud, utstillingslokaler, kursvirksomhet, work shops – slik de har ordnet
seg i den lille byen Winchester sør for London? Her tenker man ikke først og
fremst bibliotek i avgrenset betydning, men man tar utgangspunkt i de lokale
behovene: Hva er det befolkningen har behov for av tjenester og opplevelser
innenfor kultur og kunnskap? Hvordan kan vi tilfredsstille disse behovene?
Løsningen her ble ikke et bibliotek, men et "Discovery Center".
Selv
om framtiden ikke kan fanges, er det viktig å fortsette jakten på den. I en temaseksjon
i Bok og Bibliotek nr 3/2010 forsøker vi derfor forsøkt å gi noen glimt av denne
forlokkende, men høyst uklare, framtiden (side 11-29).
– Odd Letnes
Bok og Bibliotek nr 3/2010 er nå underveis til abonnentene i posten.
