Rommet som åpner rom

Hvordan kan bibliotekene bli møteplasser i
lokalsamfunnet? Det er bibliotekarer, politikere og forskere opptatt –
og
det er
temaet vi forsker på i PLACE-prosjektet.

Av professor
Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd.
JBI

Hvordan kan bibliotekene bli møteplasser i
lokalsamfunnet? Det er bibliotekarer, politikere og forskere opptatt – og
det er
temaet vi forsker på i PLACE-prosjektet.

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd.
JBI

I en surveyundersøkelse med et
representativt utvalg på 1000 respondenter har vi dokumentert at biblioteket er
en allsidig møteplass: et torg, en del av den offentlige sfæren, en kanal ut
til andre møteplasser, en virtuell møteplass, en arena der vi møter mangfoldet
i det flerkulturelle samfunnet.

      Men hvordan
blir den offentlige arenaen biblioteket faktisk tatt i bruk? Er det – slik
tilfellet ofte er i byrom – et sted der fremmede omgås og der de dominerende omgangsformene
er preget av det som den amerikanske bysosiologen Lyn Lofland kaller distansert
høflighet og reservert hjelpsomhet? "Unnskyld, men er denne avisen ledig?" Tas
det i bruk som et privat område slik vi nå på vakre forsommerdager kan
observere i Oslos parker der venner og familier samles i tette grupper rundt
engangsgrillen? Eller fungerer det som det den amerikanske sosiologen Ray Oldenburg
kaller tredjesteder – uformelle møteplasser i lokalsamfunnet som ligger mellom hjemmet
(førstestedet) og jobben (andrestedet) og som er helt vitale for å skape
levende lokalsamfunn?

Den
canadiske forskeren Lynne McKechnie har gjort interessante studier om dette. I en
større observasjonsstudie sammenlignet hun blioteket med måten med moderne
bokhandlere brukes på. Også bokhandlene utvikler seg jo til møteplasser med
sittegrupper, kaffeservering og forfattermøter. Hun fant interessante
forskjeller. En av hennes konklusjoner er at sammensetningen av brukerne er
langt mer variert i biblioteket enn i bokhandelen med hensyn på etnisitet,
alder og kulturell tilhørighet. Hun fant også at brukerne av biblioteket
åpenbart føler en eiendomsrett til biblioteket som de ikke i samme grad har til
bokhandelen. De flytter for eksempel rundt på møbler etter eget behov og de lar
barna løpe mellom hyllene og leke på måter man ikke ville tillatt i
bokhandelen. Samhandling skjer oftere i biblioteket, dels ved at folk kommer
dit sammen for å gjøre i fellesskap men også spontant og for eksempel ved at
personer som skummer hylla med filmer kommer i prat.

      I
PLACE-prosjektet gjennomførte vi fra slutten av september 2009 til mars 2010 en
kvalitativ observasjonsstudie i Deichmanfiliale: Holmlia, Torshov og Røa. I
tillegg har en av masterstudentene i prosjektet – Toril Høimyr – gjennomført en
kvantitativ observasjonsstudie der hun sammenligner Furuset filial og Røa. Hva
har vi funnet ut?

En konklusjon
er at bibliotek ikke er én størrelse. Det er tydelige forskjeller med
hensyn til hvordan de ulike bibliotekene tas i bruk. Toril Høimyr fant for
eksempel i sin masteroppgave at 33 prosent av de observerte brukerne på Furuset
var sammen med andre under store deler av besøket eller hele besøket. Det
tilsvarende tallet på Røa var 22 prosent. Og mens lån av bøker og andre medier
syntes å dominere på Røa, var svært mye av aktiviteten på Furuset ikke knyttet
til utlån – særlig blant de mannlige brukerne. Praktisk konklusjon: Om
biblioteket legges ned og erstattes for eksempel av utlån fra butikk, vil en
betydelige brukergrupper miste biblioteket sitt. For det er ikke for å låne med
seg bøker hjem de kommer.

      Et annet
funn er at kategorier som tredjested versus første og andre sted eller
biblioteket som privat rom versus offentlig rom, blir for snevre. Måten
biblioteket tas i bruk på sprenger slike rammer. Det er førstested og andrested
og tredjested på en gang. Folk kommer med sine individuelle prosjekt knyttet
for eksempel til jobb og utdanning eller det kan kalle andrestedet. Eller
bruken er knyttet til rollen som far, mor, søster eller bror – altså
førstestedet. Eksempler her er det unge ekteparet – hun opprinnelig fra
Colombia og han norsk – som fortalte at de pleide å gå på biblioteket hver
eneste lørdag. De oppholdt seg der i flere timer – satt ved siden av hverandre
i en sittegruppe og leste, ruslet rundt og kikket i hyllene osv. Eller
storebroren på 14-15 år som hjalp lillesøster med leksene eller den somaliske
faren i midten av 50-årene som leste lærebøker i matematikk for videregående
skole for å kunne hjelpe barna med leksene. I disse individuelle prosjektene
vever de gjerne private nett rundt seg. Men så trer de ut av dette nettet og
bruker biblioteket på en annen måte.

      På Røa
snakket vi for eksempel med to kvinner i 30-årene som fortalte at de pleier å
møtes på biblioteket hver dag etter jobb. Der sitter de med en kaffekopp og
prater. Biblioteket er en arena for å dyrke vennskap. Der de sitter med
kaffekoppen i sittegruppa, vever de et privat nett rundt seg. Men så går den
ene av dem til hylla med religion og livssyn og låner en bok om Islam. Hun vil
sette seg inn i det som har vært det siste årets dominerende tema i den
offentlige debatten. Da blir biblioteket en del av den offentlige sfæren og
hennes bruk er knyttet til rollen som informert borger. Slike bevegelser mellom
sfærer der biblioteket sprenger endimensjonale kategoriseringer observerte vi
til stadighet. Et annet eksempel: En ung kvinne satt ved en av publikumsterminalene
på og sjekket e-posten sin. Hun bedyret at det var hennes eneste formål med
besøket. Altså biblioteket som en utvidelse av det private rommet. Men etter at
hun var ferdig med det, observerte vi at hun ruslet rundt i biblioteket en
15-20 minutter til – kikket litt i filmhylla, leste oppslag, plukket med seg en
brosjyre fra stativet med offentlig informasjon.

Kanskje kan vi
kalle biblioteket, slik Marie Chetwynd Eikeland gjorde i sin masteroppgave
som også ble skrevet innenfor rammene av PLACE, for det integrerende
fjerdestedet?

      Biblioteket
framstår som vi har pekt på som en utvidelse av arbeid og studier – andrestedet
– og familien – førstestedet. Men det spiller også åpenbart en rolle som et
alternativ til andrestedet for mange som er i en overgangssituasjon –
arbeidsledige eller mellom to jobber. I alle tre filialene var det en viktig
brukerkategori. De oppholdt seg gjerne flere timer i biblioteket og
bibliotekbruken gir åpenbart struktur i hverdagen i fravær av jobb. Og her
kommer vi til et viktig poeng: Vi har vært opptatt av biblioteket som en arena
der man eksponeres for mangfold. Og observasjonene bekreftet den rollen. Også i
middelklassebydelen Røa med en lav andel innvandrere var det flerkulturelle
synlig og velkledde middelklassefruer kunne støte på en og annen rusmisbruker,
ungdom i fullt blitzutstyr mellom hyllene eller en bostedsløs som stelte i
stand frokosten sin ved et bord. Men samtidig gir biblioteket en mulighet til
at man kan slippe å synliggjøre marginalisering. Den arbeidsledige
middelaldrende mannen som satt ved en dataterminal rett overfor en ung
suksessrik kvinne som fortalte at hun skulle debutere som forfatter på
Aschehoug, eksponerte ikke sin status som arbeidsledig. Han var en bruker blant
andre brukere i et normalitetens rom – ikke klient, arbeidssøkende eller
sosialhjelpmottaker. Det er en viktig dimensjon ved biblioteket som møteplass.

      La oss
avslutte med en solskinnshistorie som forteller noe om hvordan biblioteket kan
åpne opp nye verdener: ved en publikumsterminal sitter en ung mann, kanskje
19-20 år. Han sjekker e-posten sin og forteller at han pleier å besøke biblioteket
en til tre ganger i uka. Han debuterte som bibliotekbruker for bare tre måneder
siden. Da kom han innom nettopp for å sjekke e-posten, oppdaget mangfoldet av
tilbud der og ble hektet. Og nei, det var ikke spillene han oppdaget, men
bøkene.

     – Jeg har ikke lest noe særlig før – har egentlig mest vært en
filmmann, sier han.

     Men han lånte med seg en bok på et av de første besøkene og
nå er boklån en fast del av bibliotekbesøkene. Hans bibliotekbruk består
vanligvis av tre elementer: Først sjekker han e-posten, altså biblioteket som
privat rom. Så går han til avisrommet. Der leser han flere aviser og tidsskrift
som National Geographic, altså biblioteket som offentlig sfære. Så låner han
gjerne med seg noen bøker og filmer før han går. Han tilhører ikke de unge
universitet og høgskoler som vi ellers snakket med svært mange av, men holder
på å ta truckførerbevis og skal ut i jobb når det er i boks.

      Slik blir
biblioteket et rom som åpner opp nye rom.