Biblioteksjefer: Litteraturhus tvinger fram fornyelse
Bølgen av litteraturhusplaner engasjerer biblioteksjefene, men skaper også stor usikkerhet, viser Bok og Biblioteks undersøkelse blant landets biblioteksjefer. Sjefene tror endringstakten vil øke.
Bølgen av litteraturhusplaner engasjerer biblioteksjefene, men skaper også stor usikkerhet, viser Bok og Biblioteks undersøkelse blant landets biblioteksjefer. Sjefene tror endringstakten vil øke.
Halvparten av norske biblioteksjefer er litt eller svært negative til etablering av et litteraturhus som er uavhengig av det norske biblioteket. 19 prosent er litt eller svært positive, viser undersøkelsen der 158 biblioteksjefer deltok.
Disse tallene kan fort skape et bilde av nervøse biblioteksjefer som engstelig observerer entusiastiske litteraturhusgründere i sving. Men fullt så enkelt er det ikke, viser andre resultater fra undersøkelsen og Bok og Biblioteks intervjuer. For eksempel ville så mange som 64 prosent se et litteraturhus som en samarbeidspartner hvis det ble etablert i kommunen. Bare 8 prosent ville se det som en konkurrent til biblioteket.
Undersøkelsen og kommentarene til den presenteres i full bredde i den kommende utgaven av Bok og Bibliotek (nr 3/2011), som i disse dager sendes til abonnentene.
Kamp om penger. I intervjuer gir flere biblioteksjefer uttrykk for at litteraturhus i beste fall kan utløse mer midler til litteratur, istedenfor at de blir en konkurrent om knappe budsjettmidler.
– At du kan få eksterne finansieringskilder som du ikke vil få i biblioteket, det vil styrke den formidlingsdelen som vi også driver i biblioteket nå. Politikerne i Trondheim bruker ikke mye penger på bibliotek, men jeg er ikke redd for at det er vi som blir taperne i forhold til et litteraturhus, sier biblioteksjef Berit S. Nygård i Trondheim.
I tråd med et slikt synspunkt sier 62 prosent av biblioteksjefene at litteraturhus bør finansieres med en blanding av offentlige og ikke-offentlige midler.
Roer gemyttene. Fritt Ord har til nå støttet utvikling av litteraturhusprosjekter i fem byer, og har ytterligere fem-seks søknader liggende til behandling. Suksessen med Litteraturhuset i Oslo er den direkte årsaken til den store interessen for litteraturhus, men Fritt Ord vil ikke være hovedaktør bak flere hus. Lokale krefter må trå til.
– Litteraturhus som ikke har en klar forankring lokalt, både økonomisk og energimessig, vil uansett få det vanskelig, sier direktør Erik Rudeng.
Han er blant dem som ønsker å roe nervene hos landets biblioteksjefer.
– Hovedinteressen nå hos mange kulturpolitisk interesserte er ikke hvordan kan vi få til massevis av litteraturhus over hele landet, men hvordan kan vi få gjort bibliotekene mer tilpasset vår egen tid. Hvordan kan de moderniseres og bli attraktive, fine hus som de var da de ble bygget, sier han.
I dette ligger også en erkjennelse om et stadig behov for fornyelse av bibliotekene. Her vil litteraturhusene spille en viktig rolle, ifølge biblioteksjefenes vurdering. Så mange som 63 prosent av dem er helt eller litt enig i en påstand om at etablering av litteraturhus vil tvinge fram nødvendig fornyelse av bibliotekenes innhold og måten de drives på. Blant biblioteksjefene i de største kommunene, som er der litteraturhus er mest aktuelt, er det hele 84 prosent som sier seg enig i denne påstanden.
– – – –
Last ned resultatene fra undersøkelsen blant biblioteksjefene her:
Pdf krysstabulert med kommunestørrelse
Et fullstendig Excel-ark, osm også inneholder skriftlige kommentarer fra biblioteksjefene, kan fås ved henvendelse til redaksjon@bokogbibliotek.no
– – – –
Bok og Bibliotek nr 3/2011 går i disse dager til utsending. Ønsker du abonnement på bladet? Tegn et årsabonnement fra og med nr 4 nå – og få nr 3 gratis med på kjøpet.
