Blir bibliotekbruk stimulert eller utkonkurrert av internettbruk?

Nye informasjons- og medieplattformer vil utkonkurrere eksisterende dersom de dekker de samme funksjonene på en bedre måte. Forskning peker i retning av at det for forholdet bibliotek – internett ikke er slik. Forholdet ser heller ut til å være komplementært.

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Nye informasjons- og medieplattformer vil utkonkurrere eksisterende dersom de dekker de samme funksjonene på en bedre måte. Forskning peker i retning av at det for forholdet bibliotek – internett ikke er slik. Forholdet ser heller ut til å være komplementært.

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Som liten gutt – fra jeg ble født i 1950 og til tidlig 60-tall – bodde jeg i et lite bygdesamfunn ved Oslofjorden. Det lå ikke mer enn omtrent fem mil fra Oslo, men sosialt og kulturelt var avstanden enorm – i alle fall avstanden til hovedstadens urbane middelklasse som vi kunne møte om somrene da de kom til feriestedene sine. I dette bygdesamfunnet fantes det ikke andre forsamlingslokaler enn kirka, folkeskolens gymnastikksal der salig Norsk bygdekino hadde filmframvisninger, og pinsevennenes bedehus. Faren min var aktiv i en lokal organisasjon som samlet inn penger til og planla et samfunnshus. Planene begynte å nærme seg realisering omtrent samtidig med at NRK startet opp med fjernsynssendinger. Fjernsynets ankomst ledet til at det i komiteen som planla det nye samfunnshuset oppsto to fraksjoner: noen mente at fjernsynet ville overta for film på kino. Dermed var det ikke nødvendig å ta det med i planene for bygdas framtidige samlingssted. Andre mente vi fortsatt ville ha behov for å oppleve film i en kinosal sammen med andre.

Nå, femti år etterpå, har historien vist oss hvilke av disse fraksjonene som hadde rett. Det var ikke de som mente at ny teknologi med deterministisk nødvendighet ville presse ut den etablerte måten å oppleve film på .

Jeg tenker i blant på denne historien når konsekvensene Internettet har for bibliotekenes framtid, diskuteres. Når all verdens informasjon og litteratur kan lastes ned fra nettskya – har bibliotekene da noen framtid?

Noen prøver å utvikle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom internettbruk og bibliotekbruk. Står de i et konkurranseforhold til hverandre, slik det er rimelig å anta at lesing av nyheter i nettaviser og papiraviser gjør, eller supplerer de hverandre, slik kinoen og hjemmevideoen synes å gjøre?

En av dem som har levert interessante bidrag til denne forskningen, er amerikaneren George D’Elia. Han gjorde tidlig på 2000-tallet en telefonbasert surveyundersøkelse i USA. Med utgangspunkt i noen innledende spørsmål om tilgang til og bruk av internett og bruk av bibliotek, ble respondentene delt inn i seks segmenter:

• De som bruker bibliotek og har tilgang til og bruker internett
• De som bruker bibliotek og har tilgang til men er ikke-brukere av internett.
• De som brukere av bibliotek og som verken har tilgang til eller bruker internett.
• De som ikke bruker biblioteket, men som har tilgang til og bruker Internett
• De som ikke bruker biblioteket og som har nettilgang uten å bruke den.
• De som verken er bibliotekbrukere eller har tilgang til nettet.

Respondentene i de ulike segmentene ble så stilt detaljerte spørsmål om hvorfor de er brukere, eventuelt ikke-brukere av biblioteket og nettet, hvilke karakteristika og kvaliteter de mener at nettet og biblioteket har og hvor viktige disse kvalitetene er.

En første konklusjon er at forbindelsen mellom internettbruk og bibliotekbruk er tydelig. 75 prosent av dem som var brukere av internettet var også brukere av folkebiblioteket og 60 prosent av folkebibliotekbrukerne svarte at de også var brukere av nettet. For meg som forsker på biblioteket som sted og arena for offentlighet, er det interessant at så mange som 36 prosent oppgir at biblioteket som fysisk møteplass i lokalsamfunnet er en viktig grunn til å bruke det.

Et interessant funn er at blant dem som bruker både bibliotek og internett, er oppfatningen at biblioteket og internettet som kilder til informasjon, kunnskap og kultur har ulike kvaliteter og egenskaper. Respondentene ble forelagt en rekke utsagn om karakteristika og kvaliteter biblioteket og nettet kan ha, og ble bedt om å ta standpunkt til hver og en av dem. De fem som skåret høyest for bibliotekets vedkommende var:

•       Det koster ikke noe å bruke det.

•       Jeg har tillit til at biblioteket formidler riktig og nøyaktig informasjon.

•       Jeg setter pris på å kunne få papirkopier.

•       Jeg føler at personvernet ivaretas.

•       Bibliotekarene gir god og nyttig hjelp.

De kvalitetene som fikk høyest skåre for internettets vedkommende var:

•       Det er alltid tilgjengelig når jeg trenger det.

•       Det er lett å knytte seg opp til nettet.

•       Det tar ikke tid å koble seg opp til nettet.

•       Bredden i internettressurser er tilstrekkelig.

•       Jeg kan umiddelbart forholde meg til informasjon jeg finner på nettet.

Det som framstår er et bilde der de kvalitetene som skårer høyt i biblioteket, kommer langt ned på lista over kvaliteter som særkjenner nettet og omvendt. Tilliten til at informasjonen på nettet er nøyaktig og pålitelig, verdien av hjelpefunksjonene og tilliten til ivaretakelse av personvernet – kvaliteter som respondentene mener kjennetegner biblioteket – ligger ned mot bunnen på lista over det respondentene mener kjennetegner nettet.

Nå er det noen år siden D’Elia gjorde sin undersøkelse. Han konkluderer med at selv om folkebiblioteket og Internettet i det øyeblikksbildet han presenterer, synes å komplementere hverandre, er dette et forhold sannsynligvis er dynamisk og som må utforskes løpende.

Et pågående forskningsprosjekt i Finland som ledes av Pertti Vakkari fra universitetet i Tampere, kan gi en pekepinn om hvordan forholdet mellom bibliotekbruk og internettbruk har utviklet seg. Også dette prosjektet bygger på en survey gjennomført med et nasjonalt utvalg. Her er forskerne interessert i ulike typer av bibliotekbruk og bruk av nettet som en uavhengig variabel som kan være med på å forklare bruk/ikke-bruk av biblioteket.

De bruksmåtene de ser på er: Bruk av biblioteket til studier, bruk av biblioteket for å finne jobbrelatert informasjon, bruk av biblioteket til å finne hverdagslivsinformasjon og endelig bruk av biblioteket i fritidssammenheng. Korrelasjonen mellom internettbruk og diss fire måtene å bruke biblioteket på er sterk og signifikant. Aller sterkest er sammenhengen mellom internettbruk og bruk av biblioteket i studiesammenheng. Han analyserer så bruk av biblioteket til studier, til jobb, til å finne hverdagslivsinformasjon og til fritidsbruk mot en forklaringsmodell der en rekke forklaringsvariabler inngår: Alder, utdanning, kjønn, internettbruk og boklesing. Internettbruk er den sterkeste med hensyn til å kunne forutsi bruk av biblioteket i til studier.

Sammenlignet med ikke-brukere av nettet er sannsynligheten for at biblioteket skal brukes til slike formål 22 ganger høyere blant dem som bruker nettet månedlig og så mye som 43 ganger høyere blant dem som bruker nettet daglig. Når det gjelder bruk av biblioteket til hverdagslivsinformasjon og til fritidsformål er internettbruk sammen med lesing av bøker den viktigste prediktoren. Jo oftere man er på nettet, jo større er sannsynligheten for at man vil bruke biblioteket også til slike formål.

Nye informasjons- og medieplattformer vil utkonkurrere eksisterende dersom de dekker de samme funksjonene på en bedre måte. Traktoren utkonkurrerte hesten i landbruket. Men både D’Elias nesten ti år gamle studie og Vakkaris blodferske, peker i retning av at forholdet bibliotek – internett ikke er slik. Forholdet ser heller ut til å være komplementært.

Men tilbake til mitt innledende eksempel: Kinoen overlevde fjernsynsrevolusjonen. Den overlevde og overlever fordi vi er sosiale vesener. Men samtidig har den forandret seg. En besøkende på Saga eller Colosseum som ikke har vært der på 30 år, vil ikke kjenne seg igjen. Hadde hun eller han kunnet det, ville ikke kinoen ha overlevd.