En gammel Opel full av bøker

Med en gammel bil reiser Stavanger bibliotek om sommeren ut fra sitt faste lokale og oppsøker folk der de befinner seg. Denne formen for synliggjøring har gitt stor oppmerksomhet og positiv respons, og vært et viktig ledd i bibliotekets merkevarebygging. (Denne artikkelen vant førsteprisen i Bok og Biblioteks artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter våren 2011, som ble presentert i Bok og Bibliotek nr 3/2011.)

Av Nina M. Soelberg Johnsen, 3.årsstudent (våren 2011) ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI.

Med en gammel bil reiser Stavanger bibliotek om sommeren ut fra sitt faste lokale og oppsøker folk der de befinner seg. Denne formen for synliggjøring har gitt stor oppmerksomhet og positiv respons, og vært et viktig ledd i bibliotekets merkevarebygging. (Denne artikkelen vant førsteprisen i Bok og Biblioteks artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter våren 2011, som ble presentert i Bok og Bibliotek nr 3/2011.)

Av Nina M. Soelberg Johnsen, 3.årsstudent (våren 2011) ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI.

Om lag halvparten av befolkningen bruker ikke biblioteket. Dette faktum har blitt påvist i bibliotekundersøkelser fra de senere årene, og i sektoren arbeides det jevnlig med å klekke ut arrangementer og finne tiltak som kan trekke nye brukere inn i biblioteket. Men hvorfor ikke snu på flisa – hva med å la biblioteket trekke ut fra lokalet sitt og oppsøke folk på andre arenaer, der de faktisk oppholder seg? Stavanger bibliotek har med suksess gjort nettopp dette. Sommerbiblioteket har vært operativt siden 2008. Jeg dro til Stavanger for å finne ut mer om dette prosjektet.

Nytenkning i ferietiden

Lite minnet om sommer denne regnvåte dagen senhøstes 2010. Men jeg ble tatt varmt imot av prosjektleder Roar Houen og litteraturformidler Linn Tønnessen, og i samtalens løp forflyttet jeg meg mentalt noen måneder tilbake i tid – sommer og feriestille på biblioteket. På godværsdager fylles strendene opp; er det skyet eller regn, velger mange ferierende å oppsøke kjøpesentre. I Stavanger kan befolkningen og turister møte biblioteket på slike arenaer i sommerferien.

Sommerbiblioteket består av en Opel Olympia Rekord fra 1957, fylt med bøker og noen lydbøker, og som, hovedsakelig i juli og alt etter været, kjører ut til strender eller kjøpesentre i omegnen. Det har blitt svært populært blant barn, og denne erfaringen har ført til at fordelingen av utlånsmateriale etter hvert er ca 50/50 mellom bøker for voksne og barn. Faglitteraturen har blitt noe fortrengt på bekostning av skjønnlitteraturen.

Hovedvekten er på ”lettere” bøker, men personalet prøver å unngå å ha med kun de mest etterspurte bøkene. De finner gjerne fram noen av sine favoritter, bøker som er mindre kjent og utlånt, og setter pris på å kunne formidle og anbefale disse. Siden gjenskinn nærmest umuliggjør bruk av PC, foregår utlånet på ”gamlemåten” med notisblokk og penn. Det kreves ikke at folk har med bibliotekkort, lån på annen legitimasjon er i orden. Sommerbibliotekarene tar etterarbeidet med å registrere utlån og nye lånere når de er tilbake på kontoret. Her skal brukerne få et problemfritt og uhøytidelig møte med biblioteket.

Ut for å finne ikke-brukerne

En av grunnene til Sommerbibliotekets suksess, mener jeg er at det ikke er et løsrevet ”stunt”, men planlagt som ledd i en større helhet. Det er et underprosjekt av det atskillig mer omfattende prosjektet ”Jakten på ikke-brukerne” som pågikk i en 3-årsperiode fra sensommeren 2006. Prosjektets formål var: ”[…] å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket, samt hva som skal til for at de skal bruke det/bruke det mer.” (Barometer Markedsanalyse 2007 s. 4). I begynnelsen av 2007 ble det gjennomført en ikke-brukerundersøkelse, med både fokusgrupper og telefonintervjuer.

Fra fokusgruppene ble det oppsummert at man trenger å bli påminnet om at biblioteket finnes og hva det tilbyr for å bruke det mer. Sommerbiblioteket kan betraktes som et tiltak som svarer på dette behovet. Når folk møter biblioteket der de ellers oppholder seg, får de denne etterspurte påminnelsen. På en uformell og ikke-planlagt måte kan de gjøre seg kjent med tilbudet, i hvert fall innen enkelte av bibliotekets områder. En del ikke-brukere kan nok ha større problem med å oppsøke det fysiske biblioteket etter mange års fravær, enn å se gjennom utvalget hos et mobilt bibliotek som ”plutselig” og uventet befinner seg utenfor kjøpesenteret man uansett var på vei til eller fra. ”Jakten på ikke-brukerne” besto av flere underprosjekter med lav terskel og stor bredde i tiltakene. For Sommerbibliotekets del kan jo terskelen knapt bli lavere enn når biblioteket kommer til brukeren.

Viktig med merkevarebygging

Merkevarebygging, engelsk ”branding”, dreier seg om hvordan et produkt eller en tjeneste vil framstå i folks bevissthet. En merkevare inkluderer alle assosiasjoner en bruker gjør seg overfor en tjeneste eller et produkt. Biblioteket med sine tjenester er en merkevare god som noen. I planleggingen av markedsføringstiltak bør man overveie hva man ønsker biblioteket skal kommunisere.

For Sommerbibliotekets del opplyste Roar Houen og Linn Tønnessen at de først og fremst vil vise biblioteket som en åpen, tilgjengelig og positiv institusjon. Mange forbinder fortsatt biblioteket med regelrytteri, et sted der man må være stille og risikerer å bli hysjet på av bibliotekarene. Sommerbiblioteket demonstrerer at dette ikke er tilfelle, folk skal få et problemfritt, uhøytidelig møte med biblioteket. Ting lar seg ordne med et smil, personalet får heller ta etterarbeid senere. Biblioteket vil også stå fram som utfordrende og engasjerende, og som en aktør i lokalmiljøet og regionen. De ønsker å fjerne seg fra en mulig oppfatning av biblioteket som traust og utdatert, men vil vise at det tvert imot er nyskapende, innovativt.

Bilen som logo

Den gamle Opelen har blitt en slags logo for biblioteket. Den er merket med ”Stavanger bibliotek”, men uansett er den lett gjenkjennbar, og skaper interesse i seg selv fordi den er gammel og uvanlig i bybildet. Noen av de godt voksne brukerne har hatt en slik bil selv i sin tid, og gode minner vekkes til live.

Den kan også gjøre at bilinteresserte oppsøker den, ikke bare de som i utgangspunktet har interesse for innholdet i bilen, litteraturen. Muligens er dette noe som i større grad appellerer til menn. Ikke-brukerundersøkelsen konstaterte at menn bruker biblioteket sjeldnere enn kvinner, og en iøynefallende bil kan være en virkningsfull vinkling mot en målgruppe som er underrepresentert på biblioteket.

Bilen er ikke bare et transportmiddel og et sted å ha bøkene, men har klart en misjon i seg selv som en positiv ”merkevare”. Nå er den godt innarbeidet, folk vinker og barn kommer løpende når bilen parkerer på stranden. Dessuten tar biblioteket bilen i bruk i flere andre sammenhenger. De har kjørt rundt og delt ut gratisbøker i prosjektet ”Hele Rogaland leser”, og vært på flyplassen og hentet deltakere til Kapittelfestivalen, Stavangers internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Under ”Verdens poesidag” i 2009 var det gjemt en kassettspiller i bilen, slik at bilen sto og ”leste dikt”, mens personalet delte ut gratis postkort til forbipasserende. Linn Tønnessen kaller bilen: ”En av de beste investeringene vi har gjort”. Fleksibiliteten er en stor fordel, de er ikke bundet til å være på en strand, men kan respondere på andre muligheter som måtte oppstå for å synliggjøre biblioteket.

Tenk smart – få medieomtale

Tiltak som Sommerbiblioteket drar stor nytte av å bli omtalt i media. Dette blir nok en måte å gjøre seg synlig, slik at også andre enn de som faktisk befant seg på stranden eller utenfor kjøpesenteret når Opelen fysisk sto der, får en påminnelse om at biblioteket finnes – dessuten at det gjør noe uventet som kan rokke ved en mulig oppfatning av institusjonen som traust.

For å få medieoppmerksomhet, er det spesielt det uventede og utradisjonelle som er vesentlig. I følge informantene mine må de tenke smart for å få tak i pressen, vise at det skjer morsomme ting i regi av biblioteket. Særlig første året oppnådde Sommerbiblioteket bred presseomtale, både lokalt og nasjonalt, og var også i TV og radio. Oppslagene var ganske like, de handlet om at Stavanger bibliotek fylte en gammel bil med bøker og kjørte ut på stranden og drev utlånsvirksomhet derfra. Det er jo essensen av det hele, og bør bidra til å skape interesse og et nytt og uventet, og dessuten positivt, bilde av biblioteket for mange.

Bedre talldata?

Kvantitative effekter av Sommerbiblioteket er ikke så enkelt å se. Det var ikke satt noen måltall verken for dette underprosjektet eller for ”Jakten for ikke-brukerne” i sin helhet, som for eksempel at man ønsket å få 5 % flere brukere av biblioteket, eller øke utlåns- og besøkstallet med en bestemt andel. Det finnes klare svakheter ved å sette kvantitative mål for et delprosjekt; det er mye annet som skjer på biblioteket som har innvirkning på besøks- og utlånstall, og praktisk talt umulig å finne ut om evt. økning i besøket hadde sammenheng med at folk var blitt mer oppmerksom på biblioteket etter at det hadde oppsøkt andre arenaer.

KOSTRA-tall (Kommune-Stat-Rapportering) jeg har sett på viser for øvrig en positiv utvikling i 2009, selv om den ikke er veldig markant (Statistisk Sentralbyrå 2010). Både utlånstall og besøkstall er på vei opp. Kanskje burde man telt antall besøkende ved og utlån fra Sommerbiblioteket og sammenlignet fra år til år? Det kunne vært interessant å se på utviklingen her, om det er flere som oppsøker det når det etter hvert er etablert og mer kjent som et tilbud til Stavangers befolkning og turister i sommerferien.

Mange positive effekter

I prosjektrapporten fra ”Jakten på ikke-brukerne” vurderes Sommerbiblioteket som en suksess (Sølvberget 2009 s. 15). De kvalitative målene er ikke så lett målbare, men det framheves at de fikk masse oppmerksomhet og positiv respons overalt. Roar Houen og Linn Tønnessen påpekte også dette aspektet, de hørte aldri noe negativt, verken fra publikum eller media. De ønsket å gjøre bibliotekets tilbud mer kjent, og mener selv at dette som også var målet til ”Jakten på ikke-brukerne” ble oppfylt.

Fokus ble satt på bibliotek i en tid på året som vanligvis har lavere besøkstall, folk er opptatt med andre aktiviteter. Informantene mine framhevet særlig bilen som et suksesskriterium. Merkevarebyggingen var sentral, og noe de følte de i høy grad lyktes med. Når det gjelder nytenking og PR-effekt, er de imidlertid klar over at dette dabber av. De har derfor ikke bestemt hvor lenge Sommerbiblioteket skal eksistere, til en viss grad kommer det også an på hvor lenge bilen holder. Men Sommerbiblioteket har uansett blitt videreført etter avsluttet prosjektperiode for ”Jakten på ikke-brukerne”, på bakgrunn av de gode erfaringene.

Erfaringer fra utlandet

I København finnes et lignende tiltak, Strandbiblioteket. Stavanger bibliotek hadde noe kjennskap til dette, men hentet ikke ideen sin derfra. Kirsten Egebo, prosjektleder for Strandbiblioteket, forteller at de var inspirert av Nederland der det er mange strandbiblioteker langs kysten. Som kjøretøy bruker København bibliotek en campingvogn av det gamle slaget, som også er egnet til å vekke oppsikt. Bibliotekene bruker gjerne hverandres ideer, men tilpasser dem til lokale forhold. I København har de hovedsakelig rettet seg mot ungdom, mens Nederland har spesielt fokus på barn. Strandbiblioteket har ikke vært gjenstand for noen egentlige effektundersøkelser, det primære formål har hele tiden vært PR-verdien. De har heller aldri fått negative tilbakemeldinger, men tvert imot fått stor og positiv omtale. Det er tydelig at flere og flere vet de er der, og at de blir brukt mer for hvert år.

Inspirasjon for andre

Erfaringene fra Sommerbiblioteket er såpass positive at det bør inspirere andre bibliotek til å ta turen ut til brukerne. Dette er riktignok ikke noen ny idé, allerede på begynnelsen av 1900-tallet lot bibliotekpioneren Haakon Nyhuus bibliotekarene flytte ut i Kristianias parker, og han ønsket også å låne ut bøker på trikkene (Frisvold 2004 s. 21).

Det er imidlertid vesentlig at denne typen oppsøkende virksomhet er ledd i bibliotekets øvrige planarbeid, og man må tenke grundig gjennom hva man skal gjøre, hvem man henvender seg til og hvorfor man gjør akkurat det man velger å gjøre. Deretter er det bare å slippe kreativiteten løs. Om man ikke har et tilsvarende spesielt kjøretøy, bør ikke det være noe hinder. Bare det å komme ut, gjøre terskelen lavere, og minne folk om at biblioteket finnes, er etter mitt syn svært viktig og nyttig.

 – – – –

Kilder:

Barometer Markedsanalyse AS. (2007). Fokusgrupper for Stavanger Bibliotek.

http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/jakten_paa_ikke_brukerne/ikke_brukerundersoekelsen

Nedlastbar fil: Rapport: Fokusgrupper (PDF)

Frisvold, Ø. (2004). Bibliotek – kultur og samfunn: Lærebok. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Statistisk sentralbyrå. (2010). KOSTRA-tabeller. Oslo: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/kostra/stt/bargraph.cgi?spraak=norsk&regionstype=kommune&nivaa=2&radnummer=0&element=95254433811657&regioner=KG14@2009%2C110300@2006%2CAKUO@2009%2CAK@2009&rappaar=2009

http://www.ssb.no/kostra/stt/bargraph.cgi?spraak=norsk&regionstype=kommune&nivaa=2&radnummer=0&element=K1169734936P00017476&regioner=KG14@2009%2C110300@2006%2CAKUO@2009%2CAK@2009&rappaar=2009

Sølvberget, Stavanger kulturhus. (2009). Prosjektrapport. Jakten på ikke-brukerne. [Stavanger]: Sølvberget.

Personlig kommunikasjon eller lignende:

Egebo, Kirsten, prosjektleder, København bibliotek. E-poster 26. oktober 2010 og 27. oktober 2010.

Houen, Roar, prosjektleder og Tønnessen, Linn, litteraturformidler, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus. Intervju i Stavanger bibliotek 29. oktober 2010.

– – – –

Fra akademiske oppgaver til fengende artikler

Bok og Bibliotek utlyste i tidlig i 2010 en artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter.  Det ble imidlertid ingen respons, så vi måtte lage en plan B. I den innledet vi et samarbeid med Høgskolen i Oslo, avdeling JBI hvor høgskolelektorene Unni Knutsen og Tone Moseid plukket ut fem oppgaver skrevet av 3.klassestudenter høsten 2010. Disse oppgavene var både lange og akademiske i formen, så mye måtte gjøres for å få dem over på et format som egner seg for trykk i Bok og Bibiotek.

Denne utfordringen tok studentene på strak arm i vårsemesteret 2011, midt i en travel studiehverdag og skriving av bacheloroppgave. I april var alle fem artiklene modne for juryering. Resultatet ble:

1. Nina M. Soelberg Johnsen: ”En gammel Opel full av bøker”
2. Anne Brit Løland, Elise Valseth og Stine S. Bertnes: ”Én logo for alle?”
3. Tredjeplassen ble delt mellom:

         Marie-Luise Faatz, Linda Nergård og Caroline Seljestad: ”Er du helt utenfor – om digitale klasseskiller og bibliotekets ansvar
         Amalie Klæbo og Marte Stølan Flesvig: ”Lov kontra virkelighet – om pasientbibliotek i praksis”
         Karianne B. Vodáková: ”Planlegging – eller bibliotekets naturlige utvalg?”

2.- og 3.-plassene blir nettpublisert utover seinsommeren.

Juryen besto av

• Professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

• Seniorforsker Jørgen Lorentzen, leder i Norsk faglitterær- og oversetterforening

• Instituttleder Jack Andersen, Det Informationsvidenskabelige Akademi, København