Én logo for alle?

De fleste vil si seg enig i at markedsføring av bibliotek er viktig. Hvordan man på best mulig måte kan markedsføre biblioteket, er det ulike meninger om. Bruk av logo er en effektiv måte å synliggjøre seg selv på, og mange benytter seg av denne formen for markedsføring. Flere folkebibliotek bruker allerede regionale eller lokale logoer, men ved å innføre en felles nasjonal logo kan effekten av markedsføringen kan bli sterkere.

Av Anne Brit Løland, Elise Valseth og Stine S. Bertnes, 3. årsstudenter ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI

De fleste vil si seg enig i at markedsføring av bibliotek er viktig. Hvordan man på best mulig måte kan markedsføre biblioteket, er det ulike meninger om. Bruk av logo er en effektiv måte å synliggjøre seg selv på, og mange benytter seg av denne formen for markedsføring. Flere folkebibliotek bruker allerede regionale eller lokale logoer, men ved å innføre en felles nasjonal logo kan effekten av markedsføringen kan bli sterkere.

Av Anne Brit Løland, Elise Valseth og Stine S. Bertnes, 3. årsstudenter ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI. (Denne artikkelen vant førsteprisen i Bok og Biblioteks artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter våren 2011, som ble presentert i Bok og Bibliotek nr 3/2011.)

En av utfordringene for folkebibliotek i dag, er knyttet til synlighet, eller rettere sagt usynlighet. Stadig flere aktører kjemper om folks tid og oppmerksomhet, og bibliotekets «monopoltid» er over. Folk får dekket informasjons- og underholdningsbehovene sine gjennom andre kanaler. Større konkurranse fører til større behov for profilering. I den forbindelse spør vi oss: Vil profilering gjennom en felles nasjonal logo kunne gjøre folkebiblioteket mer synlig i terrenget?

Markedsføring

I lov om folkebibliotek § 1 står det at «Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.». Til tross for dette viser det seg at folkebibliotekene ikke er gode nok til å markedsføre seg selv. I 2005 utførte Nina Kristin Buskoven (2006) en brukerundersøkelse på oppdrag fra AMB-utvikling hvor hun kartla bruken av bibliotek i Norge. I denne undersøkelsen kom det frem at folkebibliotekets tilbud er lite kjent.

Bibliotekene i Indre Østfold erfarte lignende forhold. Prosjektleder Anne Berit Brandvold oppgav følgende som bakgrunn for deres profileringsprosjekt: «Til tross for forbedrede tjenester til befolkningen, erfarer bibliotekene at de er usynlige i opinionen.  Dette gjelder både hvordan man fysisk framstår i lokalsamfunnet, men også hvordan tjenestene blir formidlet. Mange tjenester blir dårlig eller ikke formidlet i det hele tatt.» (Brandvold 2009 s. 2). Dette viser at det er viktig å få både brukerne og ikke-brukerne oppmerksomme på de tilbudene som folkebibliotekene har. For å nå ut må bibliotekene markedsføre seg selv.

Hvorfor nasjonal logo?

I forlengelse av det nylig innførte nasjonale lånekortet og satsing på samarbeid på tvers av bibliotekene kunne folkebibliotekene dratt nytte av en felles visuell profil i form av et gjenkjennelig symbol, en logo, som tydeligere kan kommunisere hva biblioteket omfatter.

Tanken bak en logo er at den skal være en del av merkevaren bibliotek, som inkluderer både de tjenestene og verdiene som merkevaren står for. Brukeren eller ikke-brukeren skal umiddelbart gjenkjenne innholdet i merkevaren i møte med logoen. «Målet med profileringa må være å formidle særpreg, det unike, det som skiller oss fra andre, det som gjør at brukerne oppsøker akkurat oss.» (Bergan 2010). En logo profilerer biblioteket visuelt. Den bidrar til å skape synlighet og er derfor et effektivt middel i markedsføringen.

Nasjonal eller regional?

Tanken om en felles nasjonal logo har blitt luftet før av blant annet Inger Høj og Erling Bergan. I 2004 skrev Inger Høj en hovedoppgave i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen hvor hun tok for seg problemstillingen med folkebibliotekenes manglende profilering. Hennes ønske var å utvikle en felles visuell profil for alle norske folkebibliotek. En av de som engasjert seg i denne ideen var Erling Bergan. Han anerkjente slagkraften en slik visuell profil vil ha for bibliotekene i Norge og etterlyste et initiativ til å realisere denne tanken.

Inger Højs visjon om en felles nasjonal visuell profil for folkebibliotekene skapte engasjement og diskusjoner omkring ideen. På tross av stor interesse ble ikke ideen tatt tak i på nasjonalt nivå. I senere tid ser vi at flere lokale og regionale profileringsprosjekt har startet opp, noe som kan tyde på at det er et ønske og behov for visuell profilering blant folkebibliotekene. Indre Østfold er en region som har jobbet med et slikt prosjekt; «Bibliotek som varemerke – er det mulig?». Et av deres mål var å utvikle en felles grafisk profil, en egen logo for de 10 involverte bibliotekene. I dag er logoen blitt realisert som en speilvendt B som blant annet brukes på informasjonsmateriell.

Indre Østfold hentet inspirasjon fra Sverige. «Maracas – skaka om bilden av biblioteket genom marknadsföring» var et regionalt samarbeidsprosjekt for 14 bibliotek i den svenske regionen Norrbotten.  De utviklet en felles grafisk profil for å markedsføre bibliotekene. Dette er et av flere regionale samarbeidsprosjekt som har blitt realisert i Sverige, men det har ikke blitt iverksatt konkrete tiltak for visuell profilering av de svenske folkebibliotekene på nasjonalt plan. Ved å se på disse prosjektene ser vi en tendens til å satse på regionale profileringsprosjekter. Kanskje kan det være en bedre løsning å satse på en felles nasjonal logo for alle norske folkebibliotek?

Dette var utgangspunktet for spørreundersøkelsen vi gjennomførte høsten 2010. Vi ønsket å avdekke norske folkebiblioteks synspunkter på ideen om en felles nasjonal logo. Undersøkelsen ble sendt ut til 426 av de 430 norske folkebibliotekene. Av disse fikk vi 234 svar, noe som gav oss en svarprosent på 55 %.  Responsen fra bibliotekene var jevnt fordelt på landets fem landsdeler og de ulike kommunestørrelsene så vi anser tallene som representative for folkebibliotekene i Norge.

Hva mener folkebibliotekene selv?

Undersøkelsen viste at bibliotekene hadde generelt en positiv holdning til logo, men noen var skeptiske til hvor hensiktsmessig det er med en nasjonal løsning. Bibliotekene var i all hovedsak positive til markedsføring i form av visuell profilering, men det er ikke et like stort satsningsområde for alle.

Dårlig økonomi og bruk av ressurser var motargumenter som gikk igjen. Det ble uttrykt bekymring for at de store bibliotekene kanskje ikke er villige til å bruke ressurser på et nytt prosjekt siden de allerede har brukt tid og penger på å bygge seg opp som merkevare. Andre mente derimot at det å gå sammen om et slikt prosjekt kunne føre til mindre kostnader og ressursbruk for det enkelte bibliotek. Dette vil være positivt for små bibliotek som har lite budsjett og ikke har råd til å markedsføre seg selv i samme grad som de større bibliotekene. Et nasjonalt spleiselag kan på denne måten komme de med få midler til gode.

Lokal tilhørighet og identitet var også et bekymringspunkt for noen. De mente lokal og kommunal markedsføring rettet mot egen brukergruppe er viktigere enn markedsføring på nasjonalt nivå. En av respondentene fryktet at en nasjonal logo kunne bety slutten for små bibliotek. For lokale folkebibliotek vil kanskje bibliotekets funksjon som møteplass for lokalbefolkningen være viktigere enn det å ha en sterk nasjonal merkevare.

Andre påpekte at en felles nasjonal logo tvert imot kan virke samlende for folkebiblioteket som institusjon. Effekten vil være større når det er landsdekkende fordi merkevaren blir mer synliggjort. I tillegg mente mange at en nasjonal logo er på sin plass siden folkebibliotekene allerede har så mye til felles med tanke på lovverk og nasjonalt lånekort. Grunntilbudet er gitt i bibliotekloven som definerer folkebibliotekenes oppgave. Allsidighet, kvalitet og aktualitet skal vektlegges i tjenestetilbudet (Folkebibliotekloven 1985).

Noen mente at tjenestetilbudene hos de ulike bibliotekene varierer i for stor grad til at det er mulig å samle alle under en logo. Skal man skape merkevaren folkebibliotek vil det ikke bare være bibliotekene i en region, men alle folkebibliotekene i hele landet som må enes om et felles verdigrunnlag utover Folkebibliotekloven. Innholdet i merkevaren stiller krav til tilbud, kvalitet og kompetanse.

En nasjonal løsning kan føre til at ressursbruken fordeles på alle som samarbeider. Samarbeidet kan være med på å spre kompetanse og kvalitet blant de forskjellige bibliotekene. Et samarbeid kan dermed gi mer tyngde og bredde i markedsføringen. Merkevaren blir tydeligere og mer slagkraftig.

Bibliotekene i Norrbotten hadde positive erfaringer med å innføre felles logo i regionen. Det viste seg at «Även de mest inbitna «logotyppoliser» såg ju vilken kraft det finns i att alla bibliotek använder sig av samma grafiska utformning.» (Zorn 2008 s.14). Denne kraften vil styrkes jo flere bibliotek som deltar i et slikt samarbeid, og dermed styrke merkevaren folkebibliotek. I tillegg vil en slik logo være profesjonelt utformet og entydig. Per i dag har flere folkebibliotek hjemmesnekrede løsninger som kan virke forvirrende. Blir det for mange ulike logoer kan det i verste fall føre til at merkevaren blir svekket.

Lokale tilpasninger

For regionale prosjekter som allerede har implementert en logo eksisterte det en viss skepsis til å måtte forkaste disse etter å ha lagt ned tid og penger på å bygge opp egen identitet. De har allerede et eierforhold til egen merkevare, noe som kan gjøre dem mindre villige til å delta på en nasjonal løsning. Flere av bibliotekene sa at de så nytten av en nasjonal logo, men mente at den ville gå på bekostning av lokal identitet og tilhørighet. Dette problemet ble tatt opp av Høj: ”Det å ha en felles visuell profil betyr ikke at bibliotekene skal uniformeres, at alle skal være like. Den visuelle profilen må gi rom for variasjon og fleksibilitet.”(2004 s. 113). Derfor kan vi se dette som en åpning for å kunne kombinere en nasjonal logo med ulike kommunale og regionale profiler, uten nødvendigvis å overkjøre den lokale identiteten.

Behovet for lokale tilpasninger gikk igjen hos flere av respondentene, de foreslo å kombinere en eventuell nasjonal logo med eksisterende logoer som en mulig løsning for å gjennomføre ideen. Det ble også foreslått at en eventuell nasjonal logo bør være et enkelt symbol slik at den blir lett å gjenkjenne over hele landet.

Hvem har nok styrke?

Ut fra vår spørreundersøkelse så vi at folkebibliotekene var positive til ideen om en felles nasjonal logo, noe som er en forutsetning for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt. 57,7% av de spurte sa at det kan være aktuelt å bytte ut eksisterende logo med en nasjonal. Kun 7,3% var ikke villige til å bytte ut egen logo. Dette kan tyde på at det på tross av allerede eksisterende prosjekt finnes vilje og ønske om en nasjonal logo. 71.8% svarte «Ja» på spørsmål om de var villige til å bidra for å få prosjektet gjennomført. Dette kan tyde på at folkebibliotekene selv synes det er hensiktsmessig med en felles nasjonal logo.

Vi mener likevel at mye gjenstår før dette kan bli en realitet. En av de største utfordringene ligger i å bli enige om innhold og utseende til logoen. Et av målene med en felles nasjonal logo er å virke samlende, det er derfor viktig at alle folkebibliotekene føler en tilhørighet til logoen. Et like viktig spørsmål som må avklares er hvem som skal ta initiativet til en felles nasjonal logo. Vi spør som Erling Bergan: «Finnes det noen instans med gjennomslagskraft til å få dette til?» (Bergan 2010).

– – – – 

KILDER:

Bergan, E. (2010). Fra f til [B], fra Kvam til Indre Østfold. Bibliotekaren: tidsskrift for Bibliotekarforbundet, 6, [32]. Lokalisert 22. november 2010 på Verdensveven: http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk1006.pdf

Brandvold, A.B. (2009). Prosjektbeskrivelse for biblioteket som merkevare – er det mulig?. Upublisert, Fredrikstad: Østfold fylkesbibliotek.

Buskoven, N. K. (2006). Undersøkelse om bibliotekbruk. Lokalisert 22. november 2010 på Verdensveven: http://www.ssb.no/emner/07/02/30/rapp_200614/rapp_200614.pdf

[Folkebibliotekloven (1985)]. Lov om folkebibliotek. Lokalisert 22. november 2010 på Verdensveven: http://lovdata.no/all/hl-19851220-108.html

Høj, I. (2004). Folkebiblioteket: en institusjon på vei ut?.  [Hovedfagsoppgave] Bergen: Kunsthøgskolen i Bergen.

Zorn, H. (2008). Nyfiken på: Detlef Barkanowitz… Biblioteksbladet, 93(4), 13-14.

Lokalisert 18. november 2010 på Verdensveven: http://www.biblioteksforeningen.org/bbl/bbl2008/Biblioteksbladet_nr4_2008.pdf