Farvel til blåskjermen – BIBSYS blir OCLC-bibliotek

Tirsdag 22.mars ble rundt 400 deltagere på BIBSYS-møtet 2011 informert om hvilket systemvalg BIBSYS har tatt. For nå er BIBSYS slik vi har kjent det fra tidlig på 70-tallet, snart over i historien. Med det settes det sluttstrek for nesten 40 år med egenutvikling og drift av dagens BIBSYS. Det mest oppsiktsvekkende ved fellesmøtet var at det ikke var avsatt tid til spørsmål, og at ikke de 400 deltagerne lot seg provosere av dette. BIBSYS-brukere har alltid vært lojale! Kanskje de visste mer enn undertegnede. Selv satt jeg igjen med fire spørsmål:

Av daglig leder Hans Martin Fagerli, ABM-media as

Tirsdag 22.mars ble rundt 400 deltagere på BIBSYS-møtet 2011 informert om hvilket systemvalg BIBSYS har tatt. For nå er BIBSYS slik vi har kjent det fra tidlig på 70-tallet, snart over i historien. Med det settes det sluttstrek for nesten 40 år med egenutvikling og drift av dagens BIBSYS. Det mest oppsiktsvekkende ved fellesmøtet var at det ikke var avsatt tid til spørsmål, og at ikke de 400 deltagerne lot seg provosere av dette. BIBSYS-brukere har alltid vært lojale! Kanskje de visste mer enn undertegnede. Selv satt jeg igjen med fire spørsmål:

Av daglig leder Hans Martin Fagerli, ABM-media as

1. Holder OCLCs visjon for framtiden?
2. Hva er de økonomiske konsekvensene?
3. Hvor er det nasjonale perspektivet?
4. Er fortsatt satsing på et stort og komplisert biblioteksystem framtidens løsning?

OCLCs visjon

Visjonen kan utrykkes ved begrepene Web Scale og Economics of Scale. Economics of Scale er en god gammel OCLC-strategi. Jeg hørte den første gang som fersking på IFLA-møtet i Bryssel i 1978! Det var OCLCs legendariske direktør Frederick Kilgour som foreleste og viste til at man ikke kommer langt ved å være liten.

Web Scale er den størrelsen i form av økonomi og brukere man må ha for å lykkes på veven. Vice president Robert Murray fra OCLC illustrerte dette poenget ved å kritisere bibliotekene for feil web-strategi. På veven er det kun de store som overlever, og disse blir stadig større og rikere. Bibliotekene derimot er ikke tilstrekkelig synlige, og blir ikke det dersom man fortsetter som isolerte øyer i vevens gigantiske informasjonsunivers, sa Murray til applaus.

Ingen blir lykkelig som liten lenger. Dersom man tror at bibliotekene kan bli synlige på veven som et globalt tilbud, finnes det neppe reelle alternativer for OCLC. I så fall har BIBSYS valgt rett. Usikkerheten i valget av OCLC er at man har gått inn i en utviklingskontrakt, og faktisk ikke vet ennå hva man får. Men dette forholdet gjenspeiler jo sjela til BIBSYS, og er kanskje et forsøk på å holde fortsatt liv i de ikke helt små utviklingsressursene BIBSYS sitter på en stund til. Alternativt måtte BIBSYS gått inn i en vanskelig omstillingsprosess for mange av sine ansatte.

Økonomi

Det mest overraskende ved dette informasjonsmøtet var det fullstendige fraværet av enhver antydning til hvilke kostnader man står overfor. Vil anskaffelse av et kommersielt system medføre innsparinger på driftskostnader (neppe) eller personalkostnader (burde på sikt være høyst sannsynlig)?

Jeg fikk gjennom pausesamtaler med folk som har ”vært med en stund” inntrykk av at man faktisk ikke visste med sikkerhet hvilken framtid dagens utviklingspersonale i BIBSYS har, og dermed vet man jo heller ikke hvordan morgendagens økonomi ser ut. Men i arbeidet med å konvertere data og funksjoner til nytt system er det tydelig at det blir helt nødvendig å ha med disse ressursene videre framover.

I siste BIBSYS-nytt (nr 1/2011), som kom etter møtet, letter man imidlertid litt på sløret. Det blir større driftskostnader i en overgangsperiode, og man har søkt Kunnskapsdepartementet om å få dekket disse merkostnadene. Departementet innfrir sjelden slike ønsker, men man kan jo håpe. Bibliotekene og deres institusjoner må nok akseptere den regningen som kommer uansett.

For øvrig er det noe paradoksalt at eksisterende standarder som NORMARC og BIBSYSMARC ikke lar seg konvertere direkte til MARC21. Blant datafolk er dette neppe overraskende, men blant de som en gang trodde at MARC-formatene skulle bygge ned grensene for dataflyt mellom land og systemer, må det være skuffende.

Burde man ha tenkt nasjonalt?

Eventuelle nasjonale perspektiver kom ikke til syne i presentasjonene. Har man i det hele tatt vurdert om tidspunket kunne vært gunstig for å utvikle en samlet nasjonal løsning for forvaltning av landets totale bibliotekressurser? Problemstillingen burde ha vært nærliggende siden styret i BIBSYS har hatt representanter for ABM-utvikling tidligere, og nå etter hvert Nasjonalbiblioteket. Denne sjansen kommer neppe igjen på meget lenge. Slik det ser ut nå, er jeg redd vi ikke kommer stort lenger i våre sømløse bestrebelser enn et felles lånerkort i dette landet. Det burde ha vært så mye mer.

Har katalogsystemene noen framtid?

Project manager Annette Dortmund fra OCLC utdypet OCLCs visjon fra en muligens dristig, men dog for bibliotekarer oppløftende vinkel. Hun refererte til undersøkelser av studenters søkeadferd, og viste at denne var deprimerende sett fra bibliotekkatalogens synsvinkel. I en undersøkelse som var gjentatt over noen år, viste den siste fra 2009 at 84% av studentene startet i Google. 3% i Wikipeda og ingen fra en bibliotekside på nettet! Hvor de siste 13% startet fra kunne for så vidt ha vært interessant å vite mer om!

OCLCs vil derfor ta sikte på å styre studentene via Google og andre søkemotorer inn i bibliotekkatalogene hvor de ville finne kvalitetssikret informasjon! Jeg tror jeg hørte at det unnslapp tilhørerne et ”yes”. Selv må jeg medgi at tanken er besnærende for oss som har arbeidet for at bibliotekene i utdanningsinstitusjonene skal være garantister for at forskere og undervisning skal ha adgang til kvalitetsinformasjon, og for at det miljøet studentenes læringsarbeid skal foregå i er tilrettelagt for dette.

Men det er et betydelig men i denne tankegangen. Vil tyngden av studenter anno 2011 eller 2020 virkelig være interesserte? Er de egentlig på søk etter faglig kvalitet der de befinner seg i ulike faglig sett mer amatørmessige tilrettelegginger? Og vil de gjenkjenne kvalitet? OCLCs visjon er nærmest en gjenfødelse av den tradisjonelle posisjonen til bibliotekkatalogen og andre bibliografiske hjelpemidler. Man kan fortsatt håpe at det tradisjonelle bibliotekfaglige grunnlaget for gjenfinning som legges i god katalogisering og klassifisering, og som er et fraværende grunnlag i søkemotorer, kunne gjenfødes. Men jeg er ikke overbevist.

Hvor er dere?

Det er sterkt av BIBSYS å satse i den retningen som OCLC anviser. Men hva annet kan man egentlig gjøre innenfor universitets- og høgskolesektoren? Det er uomtvistelig at disse institusjonenes biblioteksamlinger – digitale som trykte – må forvaltes og tilgjengeliggjøres så lenge vi har forskere og studenter som krever tilgang til slike ressurser.

Men hvor er dere som hevder at studenter og delvis forskere klarer seg uten bibliotekkatalogene? Og som gjerne har alle andre løsninger for fremtidens bibliotek enn en forlengelse av de systemer vi har betjent oss av så lenge? Eller som ikke tror på nødvendigheten av at høy kvalitet på katalogisering og klassifisering er selve eksistensgrunnlaget for bibliotekfaglig arbeid?

Det er fascinerende hvor ubemerket omleggingen i BIBSYS skrider framover. Kanskje årsaken er at man gjør det eneste riktige? Eller er ikke dagens bibliotekfolk opptatt av dette?