Hovedsaken i nr 3/2011: Bibliotekets ambisiøse fetter
Biblioteksjefene holder nervøst, men forventningsfullt utkikk etter den kommende litteraturhusbølgen.
Av frilansjournalist Olav Anders Øvrebø
Biblioteksjefene holder nervøst, men forventningsfullt utkikk etter den kommende litteraturhusbølgen.
Av frilansjournalist Olav Anders Øvrebø
Store Bergen, Trondheim og Stavanger, men også mellomstore Tromsø og Skien og lille Odda. Listen blir stadig lengre, for ideen om et litteraturhus brer seg hurtig. Mange prosjekter er godt i gang med finansiering og planlegging, mens andre foreløpig bare er på tankestadiet. Felles for alle er at de utfordrer biblioteket — både konkret på lokalplanet og i debatten om bibliotekets framtid.
Bibliotek-Norge reagerer på litteraturhusbølgen med en blanding av forventning og skepsis, viser en spørreundersøkelse* Bok og Bibliotek har gjort blant landets biblioteksjefer. Stemningen kan kanskje best beskrives som engasjert ambivalent. Et eksempel: Seks av ti biblioteksjefer mener at etablering av litteraturhus vil svekke finansieringen av folkebibliotekene. Samtidig ser like mange litteraturhus som et gode for bibliotekene.
Bok og Bibliotek har fått hjelp til å tolke undersøkelsen av aktører i ulike posisjoner — initiativtakere til litteraturhus, de som bevilger støtte, uavhengige eksperter, og selvsagt biblioteksjefer. Én tendens er tydelig: En retorisk temperatur på bergensnivå blir neppe mønsteret for litteraturhusdebattene i resten av landet. Mange steder er gode diplomatiske relasjoner alt etablert mellom litteraturhus-byggere og biblioteket. I noen kommuner, som Trondheim, har biblioteket tatt ledelsen i prosjektet. I andre, som Odda, er det en viktig premissleverandør.
Mer enn frykt råder det spent forventning til hvordan biblioteket vil bli påvirket av litteraturhusene. De positive tror på gjensidig nytte.
– At du kan få eksterne finansieringskilder som du ikke vil få i biblioteket, det vil styrke den formidlingsdelen som vi også driver i biblioteket nå. Politikerne i Trondheim bruker ikke mye penger på bibliotek, men jeg er ikke redd for at det er vi som blir taperne i forhold til et litteraturhus, sier biblioteksjef Berit S. Nygård i Trondheim.
Nullsumspill eller kakeforstørrer?
Nygård oppsummerer et av de sentrale punktene i bibliotekenes reaksjon på litteraturhusideen. Møter biblioteket litteraturhuset i et nullsumspill om offentlige midler, med en taper og en vinner? Eller kan etableringen av litteraturhus tvert imot utløse mer penger til denne sektoren totalt sett?
Et flertall i undersøkelsen heller mot en negativ holdning til etablering av et uavhengig litteraturhus. På spørsmål om det er behov for litteraturhus i kommunen, sier 73 prosent nei. Skiller vi mellom store og små kommuner, blir mønsteret et annet. 40 prosent av biblioteksjefene i kommuner med over 25000 innbyggere ser behov for et litteraturhus, og 65 prosent av disse har merket interesse for slike planer i kommunen. I kommuner med inntil 5000 innbyggere mener bare 7 prosent det er behov for et litteraturhus, og enda færre har merket interesse.
Biblioteksjefer i flere, særlig større, kommuner har trukket sine konklusjoner og involvert seg aktivt i litteraturhusdebatt og -planlegging. Men det varierer hvordan de gjør dette. I Trondheim har biblioteket tatt kontroll: Biblioteksjefen leder en styringsgruppe på vegne av kommunen. Andre medlemmer er Norsk Forfattersentrum, Trøndersk Forfatterlag, næringsforeningen og et forlag. En prosjektleder som tilsettes i 6 måneder for å utrede prosjektet videre får arbeidsplass på biblioteket. Biblioteksjef Nygård mener biblioteket må ha en sentral rolle i et framtidig styre for litteraturhuset.
I Odda er biblioteksjef Else Marie Sandal med i planleggingen av et litteraturhus. Prosjektet har kommet godt i gang, hjulpet av økonomisk støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet. Sandal mener det aldri vil lykkes uten et tett samarbeid lokalt.
— Selv om litteraturinteressen er stor i Odda og vi har jobbet fram en viktig litteraturfestival, så er det klart at vi kan ikke ha konkurrerende litteraturinstitusjoner. Det forutsetter at vi må samarbeide og at biblioket må være arrangør i litteraturhuset. Vi har også planlagt en selvbetjent utlånsstasjon i litteraturhuset, sier Sandal.
Biblioteket er også en viktig partner for Litteratursymposiet, der Sandal er programansvarlig for barn, unge og faglitteratur. Biblioteksjefen er imidlertid ikke med i styret for litteraturhuset.
I Skien håper initiativtaker Helle Riis å komme i gang med litteraturhus allerede i august, hvis fylkeskommunen gir støtte. Dette huset vil bli etablert uten deltakelse fra biblioteket, men biblioteksjefen har gitt verbal bloggstøtte. I Skien blir det et litteraturhus i liten målestokk, ifølge Riis, med aktivt samarbeid med lokale aktører som en matfestival og et byfornyelsesprosjekt. Biblioteket vil vinne på litteraturhuset, mener hun.
— Det er skeptikere på biblioteket i Skien. Vi prøver å forklare at litteraturhuset er til for dem, at de der vil møte andre enn de etablerte lånerne som kommer til dem i dag, sier Riis.
I Kristiansand er ikke litteraturhusideen kommet lenger enn avisdebatt. Alle relevante aktører bør sette seg ned og snakke sammen, mener biblioteksjefen (se egen artikkel).
I førersetet eller baksetet?
Flere spørsmål i undersøkelsen berørte nettopp organiseringen av et litteraturhusprosjekt. Drøyt halvparten av biblioteksjefene mener at biblioteket selv bør ha ansvaret for et litteraturhus, mens 12 prosent går inn for et litteraturhus helt uavhengig av biblioteket. Over en tredjedel vil imidlertid ha andre løsninger – det vil si en form for samarbeid uten at biblioteket har hovedansvar.
«Eit eventuelt litteraturhus bør vera i samarbeid mellom folkebibliotek og andre aktørar, ikkje minst fordi fleire hovud har fleire idear,» skriver en av biblioteksjefene.
Den samme tendensen kommer fram i spørsmålet om et litteraturhus ses som en konkurrent, en supplerende virksomhet eller en samarbeidspartner. Hele 64 prosent valgte det siste alternativet.
Samarbeidstanken er nært knyttet til spørsmålet om finansiering. Både i undersøkelsen og intervjuer kommer det fram sterk støtte til en blandingsmodell. 62 prosent mener et litteraturhus bør finansieres med en blanding av offentlige og ikke-offentlige midler. Flere framhever at fordelen med et litteraturhus som ikke er et underbruk av biblioteket, er at det står friere til å hente inn finansiering og støtte på utradisjonelt vis.
Den vellykte etableringen av Litteraturhuset i Oslo har inspirert mange. Fritt Ord har gitt støtte til utvikling av prosjektene i Bergen, Trondheim, Odda, Skien og Tromsø. Totalt er 10-11 søknader kommet inn, forteller direktør Erik Rudeng. Det er ikke aktuelt å være hovedaktøren bak et litteraturhus og finansiere drift, slik stiftelsen gjør i Oslo. Lokale krefter må trå til.
— Men at det avhengig av typen av prosjekter kan være større beløp som kommer inn i bildet, det vil vi vurdere. Det vil ikke være regulær driftsstøtte, men støtte til konkrete, publikumsrettede prosjekter. Litteraturhus som ikke har en klar forankring lokalt, både økonomisk og energimessig, vil uansett få det vanskelig, sier Rudeng.
Han peker på at flere ikke-offentlige finansieringskilder kan bli aktuelle for både biblioteker og litteraturhus framover. Slaget er ikke nødvendigvis tapt selv om en ikke vinner den kommunale budsjettkampen. Spleiselag er en god norsk tradisjon, og finansiering av nye forsøk er nødvendig, mener Rudeng.
— Noe av det viktigere som skjer utover i landet nå, er at flere sparebanker av ulike indrepolitiske grunner spalter ut sin gavevirksomhet i form av nye stiftelser. Dette skjer i ganske mange regioner, sier Rudeng. I mange tilfeller vil dette kraftig øke midlene som deles ut hvert år, legger han til.
De som planlegger litteraturhus må finansiere drift også etter at den typiske jubelen over et nytt hus har stilnet. I Odda er det ikke meningen at kommunen skal stå for driften, ifølge Else Marie Sandal. I Trondheim tror imidlertid Berit S. Nygård at ved siden av inntektene huset kan skaffe seg selv, må driften sikres med offentlige midler – fra kommune og fylke, og kanskje staten.
— Vi håper at vi får en rik onkel som kan være med under etableringen. Men driften må stå på egne ben. Hvis du ikke har et fundament til å kunne drifte dette selv, vil det straks bli nedlagt, sier hun.
Kultureliteargumentet
Hvem besøker et litteraturhus? Spørsmålet er en gjenganger i litteraturhusdebatten. Er det et prosjekt for den øvre kulturelle middelklasse som skal lobbes gjennom her? Biblioteksjefene er ikke helt fremmed for tanken. I undersøkelsen sier nær seks av ti seg enig i en påstand om at «Litteraturhus er et motefenomen drevet fram av kultureliten og politikere». Erik Rudeng imøtegår gjerne denne forestillingen.
— Vi kan ikke se det som en skadelig ting at mange av de som bruker et litteraturhus intensivt er under utdanning eller har en viss utdanning. Det er vanskelig å fremstille det som noe annet enn gavn at det er et marked og institusjoner for mer intensiv diskusjon, sier Rudeng.
I undersøkelsen ble biblioteksjefene bedt om å definere med egne ord hva som er bibliotekets styrke i forhold til et litteraturhus. Svært mange trakk fram «lavterskeltilbud» og «gratisprinsippet».
«Etter mitt syn er bibliotekets styrke evnen til å inkludere alle brukergrupper. Tilbud ved litteraturhus vil i utgangspunktet ikke kunne nå alle,» skriver én biblioteksjef.
I flere intervjuer ble dette poenget gjentatt, samtidig som få så det som det helt store problemet.
— Vi lever i et utdanningssamfunn, og det at stadig flere har master eller hva man har, det gjør at det ikke er så sært som det var før med et litteraturhus. Kulturelite? Jeg tror mer det er et resultat av utdanningssamfunnet, sier biblioteksjef Anne Kristin Undlien i Kristiansand.
Framtidsdiskusjon på spissen
Bibliotekarenes engasjerte ambivalens tyder på at litteraturhusplanene treffer en nerve. En påstand om at litteraturhus «vil tvinge fram en nødvendig fornyelse av bibliotekenes innhold og måten de drives på» fikk tilslutning av 63 prosent, mens ikke mer enn 13 prosent var uenig.
Hvordan kan denne påvirkningen fra litteraturhusene arte seg? Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og tilknyttet biblioteksforskningsprosjektet Place, mener det er nyttig å se på hva slags funksjon Litteraturhuset i Oslo faktisk har.
— Litteraturhusene kan representere en vitalisering av det lokale ordskiftet gjennom at de tilbyr å være en debattarena for en rekke spørsmål som i dag egentlig ikke har noe sted hvor de kan diskuteres. Et offentlig bibliotek kan gjerne ta den rollen, det er ikke noe i veien for det. Dette handler ikke om du kaller det litteraturhus eller bibliotek, men om hva slags aktiviteter som foregår der, sier han.
Litteraturhusets suksess viser at samfunnet mangler gode arenaer, og bibliotekene må se på hvordan de kan bidra til å utvikle slike i sine lokalsamfunn, mener Dokk Holm.
I praksis, slik som i Skien og Trondheim, virker det som det er nettopp dette initiativtakerne har fore: Å skape møteplasser tilpasset lokale behov. Skien har et stort kulturhus, men mangler den lille, intime møteplassen, mener Helle Riis. Biblioteket har ikke egnede lokaler, altså har litteraturhuset en oppgave. I Trondheim er det særlig behov for en større arena ved siden av de eksisterende, og det er avgjørende at det nye litteraturhuset plasseres i nærheten av biblioteket, mener Berit S. Nygård. Hun vil lære av debattarrangementene i Oslo, men knytte dem tettere til formidlingen av faglitteratur.
I undersøkelsen ble biblioteksjefene også bedt om å rangere kjerneaktiviteter i framtidens bibliotek (dette gjorde åpenbart vondt – flere brukte fritekstkommentaren til å protestere mot rangeringstvangen). Flest plasserte «utlån av bøker og andre media» som viktigst, mens «kulturelle arrangementer» og «undervisnings- og læringsarena» ble om lag likt rangert.
Bibliotekets primæroppgave framover blir å inspirere til lesing, mener Nygård i Trondheim. På to måter – ved å være arena og møteplass for skjønnlitteratur, og å gi befolkningen tilgang til kunnskap og livslang læring.
— Vi vil fremdeles ha to bein å stå på, men kanskje ikke direkte det å låne ut boka, men det å gi opplevelser rundt skjønnlitteratur og det å gi kunnskap og opplevelser rundt fagområder, sier hun.
En omfattende debatt og mange gode initiativer de siste årene til tross, bibliotekene har fortsatt omstillingspotensial, mener flere vi snakket med. Bibliotekene kan oppnå mye med å organisere seg annerledes og åpne for mer fleksibel bruk av egne ansatte og personer i omgivelsene, mener Erik Rudeng. Har man egne prosjektmidler i organisasjonen, skaper det muligheter for å søke om midler andre steder og forsterke egne budsjetter, framholder han.
Fritt Ord utlyser prosjektmidler til bibliotekene, men bare en åttendedel av bibliotekene sender inn søknad selv om over halvparten av de som søker, mottar 50.000 kroner til publikumsrettede tiltak, forteller Rudeng. Det tyder på at den nødvendige kompetansen og ressursene til å utarbeide prosjekter mangler mange steder, særlig i små kommuner.
Mye åpen nysgjerrighet på litteraturhusideen kan leses ut av undersøkelsen blant biblioteksjefene. Likevel er det ingen tvil om at bekymringen over konsekvensene for biblioteket er merkbar. Erik Rudeng vil gjerne dempe uroen.
— Hovedinteressen nå hos mange kulturpolitisk interesserte er ikke hvordan kan vi få til massevis av litteraturhus over hele landet, men hvordan kan vi få gjort bibliotekene mer tilpasset vår egen tid. Hvordan kan de moderniseres og bli attraktive, fine hus som de var da de ble bygget, sier han.
Når den digitale utviklingen er kommet lengre, med større utbredelse av lesebrett og mer av litteraturarven digitalt tilgjengelig, kan det tenkes at bibliotekenes funksjoner som offentlig møtested og læringssenter blir forsterket. Men dette gjør ikke erfaringer med ulike litteraturhus mindre nødvendige, mener Rudeng – det viser allerede den store interessen og debatten som er utløst.
— Så kan bibliotekene ombygges for nye funksjoner, og ha andre typer av forbilder enn høytidelige haller i offentlige bygg – snarere kafeer og mer uformelle møtesteder. Og det er helt opplagt at helt nye byggeprosjekter hvor man står fritt til å gjennomføre tilpasning til framtidsrettede biblioteksfunksjoner, vil ha en særlig verdi ved å vise hva som kan gjøres med nye, skreddersydde bibliotek, sier Rudeng.
– – – –
Oppussingsplaner i Kristiansand
Kristiansand og Sørlandet er modent for et litteraturhus som kan gi et felles offentlig rom for politikk, litteratur og samfunnsdebatt, mener forfatter Torolf Kroglund. I vinter presenterte han forslaget i Fædrelandsvennen, og debatt fulgte i spaltene og andre fora.
— Tanken som har gjort suksess i Oslo, er minst like god i mindre byer, sier Kroglund.
Forslaget er foreløpig ikke konkretisert, men biblioteksjef Anne Kristin Undlien er opptatt av at biblioteket må være en av samarbeidspartnerne for et eventuelt litteraturhus. Planer foreligger for oppussing av det sentralt plasserte biblioteket på Torvet. Kunstforeningen har lokaler i samme bygg, og de to institusjonene har foreslått at et litteraturhus også kan få plass der.
Undlien tror et litteraturhus kan virke bevisstgjørende på biblioteket og føre til at dets ressurser blir utnyttet bedre.
— Vi jobber med ting som en kunne se for seg inn i en litteraturhussammenheng, og det blir for dumt ikke å bruke den kompetansen som ligger hos oss, sier hun.
– – – –
Sjefenes meldinger
Et knippe biblioteksjef-kommentarer hentet fra undersøkelsen om litteraturhus.
«Skulle gjerne arrangert debatter, foredrag og forestillinger jevnlig. Men det er jo bare meg her. Et litteraturhus for min kommune med 2500 innbyggere, kunne vært både et passende tilbygg og biblioteket som det er. Det spiller ingen rolle. Det er aktiviteten som er interessant. Penger til drift av hus og personalutgifter til fler enn meg er utopisk.»
«Opna biblioteka frå 10-10 kvar dag! Samarbeid med lag, organisasjonar eller andre om kafèdrift, og alle kommunar har sitt eige litteraturhus!»
«Biblioteket er vel et slags litteraturhus i dag. Større plass, mer personale og mer penger til arrangement kan øke aktiviteten.»
«Biblioteket er veletablert som arrangør og samarbeider med kulturhuset. En 3.institusjon ville være meningsløst.»
«Biblioteket er for alle. Et litteraturhus kan fort oppfattes som et hus for «eliten».
– – – –
* Om undersøkelsen: Undersøkelsen ble gjennomført i april 2011. Alle landets drøyt 400 biblioteksjefer ble invitert til å delta i den nettbaserte undersøkelsen. 158 biblioteksjefer besvarte spørsmålene. Samtlige resultater er publisert på Bok og Biblioteks nettsider.
– – – –
Last ned resultatene fra undersøkelsen blant biblioteksjefene her:
Pdf krysstabulert med kommunestørrelse
Et fullstendig Excel-ark, osm også inneholder skriftlige kommentarer fra biblioteksjefene, kan fås ved henvendelse til redaksjon@bokogbibliotek.no
– – – –
Bok og Bibliotek nr 3/2011 går i disse dager til utsending. Ønsker du abonnement på bladet? Tegn et årsabonnement fra og med nr 4 nå – og få nr 3 gratis med på kjøpet.
