Platform og sjanger

En blogg er både en publiseringsplatform og en måte å skrive på. Det som er typisk for bloggen som sjanger, er samtaleformen. Bloggen er et personlig medium. Den inviterer til en lett og uformell tone. Noen skriver mest fra sin egen hverdag. Andre kommenterer nyheter fra andre hold. Mange gjør begge deler.

Av førsteamanuensis Tord Høivik, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

En blogg er både en publiseringsplatform og en måte å skrive på. Det som er typisk for bloggen som sjanger, er samtaleformen. Bloggen er et personlig medium. Den inviterer til en lett og uformell tone. Noen skriver mest fra sin egen hverdag. Andre kommenterer nyheter fra andre hold. Mange gjør begge deler.

Av førsteamanuensis Tord Høivik, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Vi er våre egne redaktører. Postene skal ikke godkjennes av informasjonsansvarlige eller overordnede før de slippes ut i dagslyset. De skal heller ikke kvalitetssikres av likestilte kolleger før de blir publisert. Den spontane samtalen tåler ikke fotjern og forpliktelser. De bryter med sjangerens naturlige rytme. Her har bloggen og essayet mye til felles. «Kjetteriet er essayets innerste formlov» , sier Adorno. Begge gjengir tanken i flukt, før den hogges i stein.

Selve platformen kan imidlertid benyttes til mye annet enn å blogge. WordPress, som er det største og best etablerte bloggsystemet, kan også anvendes som oppslagstavle, meldingsblad og generelt publiseringsverktøy. Systemet er tatt i bruk i mange akademiske miljøer. I førstebibliotekarprogrammet bruker vi WordPress for å utforske digitale alternativer til den klassiske trykte læreboka. Selv om dette er en annen sjanger, bevarer selve verktøyet den tekniske ledigheten som preger alle bloggsystemer. Alt kan forandres ved enkle grep: poster og kommentarer, lenker og fonter, typografi og layout, lese- og skriverettigheter. Det trykte ord er klistret til papiret. Bloggen gir oss mobile tekster.

Folke- og fylkesbibliotekene har tatt til seg bloggen som sjanger. Det samme gjelder skolebibliotekene. Vegard Krog Petersen fra Sarpsborg bibliotek registrerte godt over hundre aktive blogger fra disse bibliotekene i januar. Fagbibliotekene har omtrent like mange ansatte som folkebibliotekene, men i dette miljøet fant han bare åtte blogger. Vegards liste er rettet mot bibliotek som blogger, mens min egen liste (Norske biblogger) også tar med de bloggende bibliotekarer, uansett hva de velger å skrive om. Glamourbibliotekaren er fortsatt den mest leste bibliotekbloggen i Norge.

Samtidig ser vi at viljen til å benytte bloggmediet er på vei oppover i fagbibliotekene. Noen av disse bloggene er først og fremst meldingsblad. De formidler informasjon heller enn synspunkter. De bruker bloggen som platform og ikke som sjanger. Jeg klager ikke av den grunn. Men de interessante bloggene er selvsagt de som viser tanken i bevegelse – jo friere, jo bedre. La oss ta en titt.

Lanseringen av NB! blogg var en viktig politisk markering. – Lurer du på noe? skrev Vigdis Moe Skarstein 15. februar i år. Eller vil du dele meninger med oss? … Denne bloggen vil gi mulighet til dialog direkte med oss. Her vil du finne opplysninger om prosjekter, nyheter fra biblioteket og informasjon om planer og arbeid. Spesielt gjelder det utviklingen av en nasjonal bibliotekpolitikk. Vi inviterer med dette til en dialog med alle som er opptatt av bibliotekutvikling.

I Norge er det i hvert fall noen hundre mennesker som er tilstrekkelig engasjert til å skrive på nettet om bibliotek. Da tenker jeg både på de mange bloggene og på den nokså enestående Biblioteknorge-lista. Skal NBs nye blogg bli et levende forum, må begge sider trå til. Nasjonalbiblioteket må satse mer på å skape debatt. Miljøet må utnytte den åpne invitasjonen. mer tid og tankekraft inn i tiltaket fra Nasjonalbibliotekets side.

Formen er også viktig. NB! blogg har en kollektiv karakter. Postene skrives av flere personer. Hvis innholdet blir alt for offisielt, forsvinner dialogen. Nøytral informasjon gir lite debatt. Alle blogger konkurrerer jo med alle andre blogger om oppmerksomhet og kommentarer. Balansen mellom det levende og det korrekte gjør det krevende å opprettholde «sjefsblogger». Randi Taxt, som leder UB i Bergen, har valgt å være litt personlig: – Ja, så er det fredag før påske. Jeg håper at påskefreden senker seg over store deler av UB, selv om jeg vet at noen av dere holder stand og bemanner bibliotekene i påskeuka. Så tett opp til eksamen er dette en viktig tjeneste ovenfor studentene våre. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men tørr asfalt og varme i været bringer alltid med seg minnet om at nå er det snart eksamen. Det er som om den uroen enda ikke helt vil slippe taket i en gammel student.

Når det gjelder faglig bruk av blogger, må biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik befinne seg på Norgestoppen. I 2010 fikk biblioteket installert WordPress på lokal server. Karen Marie Øvern skriverfor biblioteket på engelsk – og har i tillegg en personlig fagblogg på norsk. Sjefen selv er ansvarlig forKlausJøransskriblerier. Ytterligere fire blogger gir informasjon om referansehåndtering med EndNote, om tilvekst, om Open Access og om bibliotekstatistikk (hurra!).

Klaus Jøran Tollan blogger om stort og smått fra sin faglige hverdag: – QR-koder er en type strekkoder som er lesbare ved hjelp egne QR-lesere for smarttelefoner. … Oppfinnelsen er fra midten av 1990-tallet, og har vel aldri tatt skikkelig av. Men 17. januar i år så han en bilreklame for Citroen. Den innholdt QR-koder som tok deg til en nettside som viste små filmsnutter av de ulike bilmodellene. Biblioteket er godt forberedt: Ved HiG-bibliotek har vi lekt litt med QR-koder tidligere – sjekk for eksempel inngangsdøra på biblioteket.

Det er slik jeg vil ha det. De som tar blogging på alvor, gjør det ved å leke. Bevegelsen framover forutsetter spørsmål og undring. – Hvis jeg skal bli oppfinner noen gang, vil jeg finne opp en dippedutt som kan monteres i taket i biblioteklokaler. Den skal føle når bibliotekbrukere sitter og mangler akkurat den og den opplysningen fra bibliotekets ansatte. Da skal en liten varsellampe lyse på skranken, og et display fortelle at ved bordet borte i hjørnet sitter det en som … ikke vet at hun kan sette seg på venteliste.

Bloggen kan være en lett og lekende sjanger. Men den gir også rom for raske finter og spisse utfall. – Idag ble Bokskya åpnet, skrev direktøren for UBs digitale tjenester 4. april. – Man har gode ideer, planer, dyktige medarbeidere og et ønske om å utvikle og lage en tjeneste som ikke bare brukerne er fornøyd med (primært), men som også tilfredsstiller eiernes behov (sekundært). Det er åpenbart … hvilke behov som setter premissene her. Hele denne tjenesten er utviklet for å tilfredsstille eiernes behov, og brukerne lider … . Den slanke spaserstokken inneholder en florett.

De store digitale aktørene prøver å sikre sine posisjoner. Kopinor drømmer om å selge digitale kompendier til alle studenter. Lars Egeland vil ha departementet på banen for å frikjøpe ressursene. Allerede i dag er en overraskende stor del av pensum … tilgjengelig gratis for den enkelte student i digital fulltekst. Læringssenteret ved HiO har undersøkt hvor mye masterstudenter kan finne av pensum – ved å låne ut iPad-er. Egeland mener at de har tilgang på i hvert fall 70% av pensum. Digitale kompendier vil også bidra til passivisering. De slipper jobben med å hente [stoffet] ned fra bibliotekenes nettsider. Men … det å kunne finne og hente en vitenskapelig artikkel [er] en viktig kompetanse som studentene bør lære. Jeg slutter meg til. Bibliotekets oppgave blir mer og mer pedagogisk. Da bør vi også ta stilling til de pedagogiske konsekvensene av Kopinors utspill. Og det er ofte bloggene som starter slike fagpolitiske debatter.