Sterk bibliotekprofilering i Danmarks Radio
40 uker i året kjører en buss fra Danmarks Radios barnekanal, Ramasjang, rundt i Danmark. Med på turneen hører bibliotekbesøk hvor de lager barne-TV på direkten av beste kvalitet.
Av Odd Letnes, redaktør
40 uker i året kjører en buss fra Danmarks Radios barnekanal, Ramasjang, rundt i Danmark. Med på turneen hører bibliotekbesøk hvor de lager barne-TV på direkten av beste kvalitet.
Av Odd Letnes, redaktør
Uansett hvor i landet Ramasjang-bussen stanser, strømmer barn og unge til bibliotekene for å være med på konkurranser – og er du heldig kan mor og far og venner og bekjente få et gimt av deg på skjermen.
Bibliotekene har sjelden blitt profilert på liknende måte i Danmark. Da Ramasjang besøkte Tårnby bibliotek utenfor København i slutten av april, fant hele 800 barn veien dit. Et søk på nettet forteller om tilsvarende positive erfaringer omkring i landet. På nettstedet fyens.dk kan vi for eksempel lese: ”Bibliotekarerne i Middelfart Kommune kan ikke længere være i tvivl om, hvordan de skal få flere børn til at synes, at biblioteket er det bedste i verden. De skal nemlig bare invitere et program fra Danmarks Radios børnekanal Ramasjang.”
Nye veier
— Dette prosjektet tror vi på, sier Lotte Lykke Simonsen som nylig er ansatt som prosjektkoordinator på Danmarks Radio. Før det hadde hun i flere år vært barnebibliotekar ved Gentofte-bibliotekene.
— Prosjektet viser at et moderne bibliotek er så mye mer enn et sted hvor man bare kan komme og låne bøker. Jeg tror det er viktig at vi tør å gå nye veier for å markedsføre biblioteket overfor barn og unge. Det er jo tross alt de som er framtidens brukere.
På spørsmål om hvordan hun reagerte da hun ble tilbudt stillingen i Danmarks Radio, svarer hun kort og godt ”Jeg ble glad.” En viktig grunn til at hun fikk jobben er at hun gjennom sin tid som barnebibliotekar har opparbeidet et bredt nettverk. Det kommer godt med i jobben som Ramasjangs forlengede arm inn i biblioteksektoren.
— Jeg kan vel kalle meg en slags oversetter som oversetter fra fjernsynsspråk til bibliotekspråk. Journalistene og programmedarbeiderne har sitt fagspråk og sin måte å tenke jobb på, som ofte skiller seg fra den måten man tenker i bibliotekene.
Godt tv
— Vi har primært fokus på å lage godt tv, skyter prosjektleder og redaksjonssekretær Tommy Zwicky inn, som har sin utdanning og yrkeserfaring i journalistikken.
– Vi tenker visuelt, mens man i biblioteksektoren gjerne har tradisjon for å tenke verbalt. Derfor er det uhyre viktig for oss å ha Lotte med på laget slik at vi henvender oss til bibliotekene på en måte de forstår. Dessuten går det fort i svingene her i redaksjonen, så det er viktig at vi har en person som kan gjøre avtaler og forberede bibliotekene før vi legger av sted med Ramasjang-bussen.
Prosjektet har foreløpig en ramme på to år og løper fram til 31.12.2012. I løpet av ett år skal bussen besøke omring 40 bibliotek og gjøre live-opptak. Disse kalles Ramachansen og er lagt opp som en quiz med blanding av spørsmål og fysiske oppgaver og leker. En annen viktig bibliotektilknytning for programmet, er det nære båndet til Palles Gavebod, som bidrar med temaer som kan belyses på de forskjellige bibliotekarrangementene. Palles Gavebod er de danske barnebibliotekenes internettunivers, forteller Simonsen.
Forløper i Aalborg
Ideen til Ramasjangs biblioteksamarbeid er ikke tatt ut av løse luften. I 2009 ble det kjørt et pilotprosjekt i Aalborg hvor Danmarks Radio hver deg kl 17 sendte en time direkte tv fra Aalborg-bibliotekene under tittelen ”I øienhøide med Danmarks børn”. Dette ble sett på som så interessant, forteller Simonsen, at man ønsket å løfte det opp på et nasjonalt nivå.
— Barnekanalen Ramasjang, som kjører rundt med bussen sin i hele Danmark og lager programmer, utpekte seg som en interessant prosjektleder. Prosjektet ble så etablert som et spleiselag mellom Styrelsen for bibliotek og medier og Danmarks Radio, sier Simonsen.
— Hvis vi i Norge skulle forsøke å få til noen liknende, hvilke råd kunne dere da gi på veien?
— Vi har fikk en nokså bratt start på prosjektet da vi begynte med produksjon av programmer allerede fra første dag. Jeg tror en planleggingsfase på for eksempel et halvt år, kunne ha gitt oss en ryddigere start, sier Tommy Zwicky.
– Pulsen i en fjernsynsredaksjon er svært høy, så en god planleggingsfase før det virkelig braker løs, kan være en stor fordel, er Lotte Lykke Simonsen enig i.
