Bli med til Bodø, Svolvær og Finnsnes
Du kan ikke unngå å legge merke til to digre hull som gaper mot deg når du rusler lang sjøsiden i Bodø. Det ene skal bli byens nye bibliotek – med en beliggenhet du må lete lenge for å finne maken til. Det andre blir byens nye konserthus.
Av Odd Letnes, redaktør
Du kan ikke unngå å legge merke til to digre hull som gaper mot deg når du rusler lang sjøsiden i Bodø. Det ene skal bli byens nye bibliotek – med en beliggenhet du må lete lenge for å finne maken til. Det andre blir byens nye konserthus.
Av Odd Letnes, redaktør
Det nye biblioteket har vært en thriller som har gått over flere år. Politisk tautrekking om kroner og øre og hva kommunene skal bruke penger på — helse eller kultur og så videre – har fått biblioteksjefen til å tvile på om det i det hele tatt blir noe bibliotek. Men nå er Sonja Osnes sikker i troen. Spaden er for lengst satt i jorda og året for åpningen er 2014.
Bodø bibliotek åpnet i 1899 og flyttet inn i dagens lokaler i Rådhuset i 1967, men nå har tiden for lengst reist fra det gamle biblioteket.
— Lokalene egner seg ikke for moderne bibliotekdrift. Vi trenger større plass, mer lys og en innredning som åpner for langt flere aktiviteter enn utlån av bøker. Alt dette får vi i det nye biblioteket, sier Osnes.
–Med konserthuset (som skal fylle det andre hullet, red.anm.) som nærmeste nabo og beliggenhet midt i det strøket hvor både bodøværinger og tilreisende gjerne setter sine føtter, blir vi en del av det kulturelle sentrumet i Bodø, legger nestleder Ragnhild Eggen til.
Ambisjonene er høye. Det nye biblioteket skal tilby utlån og opplevelser av litteratur, musikk og film. Det skal være en attraktiv møteplass, et pustehull i byen og en arena for gode opplevelser og læring. Det skal være et sted for alle, med ferske aviser, tidsskrifter og en base for dagsaktuell informasjon om hva som skjer i kommunen. PCer med spill og trådløs internettilgang er en selvfølge. Det skal også romme et digitalt verksted for produksjon av film og lyd.
— Og ikke minst skal det gi rom for bokbad, forfattermøter, litteraturkafé, dukketeater, eventyrstund, utstillinger, en søndagskonsert eller litt taffelmusikk av byens dyktige musikere. Her blir det bibliotek og Litteraturhus under samme tak, sier Osnes.
Statlig ansvar
Optimismen gløder når Sonja Osnes og Ragnhild Eggen (bildet) ser framover. Men hvordan har egentlig planleggingsprosessen vært?
— Den har vært spennende og vi har blitt involvert hele veien. Men vi må samtidig innrømme at det er krevende å skulle planlegge og utforme et nytt bibliotek, det kommer jo på toppen av den vanlige daglige driften. Vi har ingen personer å avsette spesielt til en slik prosess og vi kan heller ikke bare stenge biblioteket, sier Osnes.
— Jeg tror det offentlige kunne tatt et større ansvar i slike situasjoner. Kanskje kunne det vært stilt noen penger til rådighet slik at vi kunne kjøpe inn konsulenthjelp? Eller kanskje kunne Nasjonalbiblioteket hatt noen personer med spesialkompetanse på bibliotekplanlegging, som vi kunne dra veksler på i slike planleggingsfaser, sier Eggen.
Ut med skranken
Å flytte gir en anledning til å starte på nytt. Blant annet skal biblioteket kvitte seg med skranken.
— Vi har gjort noen studiereiser og har blant annet vært i Kolding i Danmark. Der ble vi fascinert av måten de har kvittet seg med den tradisjonelle skranken. I stedet for skranke hadde de små informasjonsøyer, hvor bibliotekar og bruker enten satt eller sto og søkte på PC eller snakket sammen, sier Osnes. Hun legger til: — Jeg er veldig allergisk mot skranker. De hindrer kommunikasjon og skaper avstand.
— Noe annet vi skal gi større prioritet er arrangementer, sier Eggen. – Dagens lokaler egner seg ikke til dette. I det nye biblioteket blir alt mye mer fleksibelt, vi kan flytte på reoler og møbler og skape arenaer for ulike arrangementer. I tilknytning til biblioteket får vi også et eget rom for teater og andre framføringer.
— Og så må vi ikke glemme kulturkafeen, hvor både voksne og ungdom kan møtes. Ali i alt blir biblioteket et viktig tyngdepunkt for byen. I disse dager er det navnekonkurranse på hva kvartalet skal hete. Det er allerede kommet inn litt over 700 forslag. Navnet skal offentliggjøres på litteraturfestivalen «Det Vilde Ord’s» siste dag 2.juni sier Osnes, og ønsker velkommen tilbake til åpningen av det nye biblioteket.
– – – –
Ny vgs med biblioteket i sentrum
Noen få rusleminutter østover er også byggeplanene klare. I 2014 skal biblioteket på Bodø videregående skole flytte inn i splitter nye lokaler. Da skal hele skolen bygges om og moderniseres.
Skolen er med sine 1400 elever landets nest største videregående skole, med et stort spekter av fag og studietilbud, forteller spesialbibliotekar John T. Pedersen (t.v. på bildet), som viser meg rundt i biblioteket. Dagens bibliotek er et velutviklet skolebibliotek med tre ansatte, som støtter opp under de forskjellige studieretningene på skolen, og det finnes arbeidsplasser og rom for gruppearbeid eller fordypning enkeltvis.
— Og så har vi lærebøkene da, sier Pedersen og smiler litt oppgitt idet han lukker opp døra til rom fullt av hyller. Nå ligger det bare noen få hundre bøker i hyllene, men hver vår og hver høst er det full fart her.
— Det er vi som har ansvaret for utlevering og innlevering av lærebøkene. Hvis hver elev i snitt skal ha ti lærebøker, blir det 14 000 bøker ut og inn hvert år, sier han. Linoleumen har groper og sprekker etter tyngden fra reolene.
Med blikket framover
Akkurat som på Bodø bibliotek, er det når blikket vendes framover at gløden blusser.
— Vi mener at vi har et godt bibliotek i dag, men vi skal bli mye, mye bedre. I det nye biblioteket blir vi liggende midt i hjertet av den nye skolen, sier litteraturformidler og bibliotekleder Ronald Altinius (t.h. på bildet).
— Vi skal ikke trekke det for langt, men vi ser for oss at den nye skolen får et visst høgskolepreg. Vi ønsker derfor å gi elevene en solid støtte til både faglig utvikling og fritid. I tillegg til bøker og andre læringsressurser, kommer vi til å få et eget ”Black Box-rom”, hvor elevene kan øve på ulike typer framføringer.
Altinus er ikke fagutdannet bibliotekar. Han har hovedfag i litteraturvitenskap og har blant annet hatt en sentral rolle i oppbygging av Hamsun-senteret på Hamarøy. Altinius kler godt tittelen litteraturformidler. Et stikkord om Hamsun er nok til å sette i gang et ti minutters fargerikt foredrag. Et stikkord har ledet ham inn ”Pan”, hvor han siterer: ” Solen dukket såvidt skiven ned i havet og kom så op igjen, rød, fornyet, som om den hadde været nede og drukket.”
Synliggjøring
— For meg som bibliotekleder er det viktig å gjøre biblioteket synlig både blant elevene og lærerne, sier Altinius. — For å få til et godt skolebibliotek er det viktig at bibliotekplanen er forankret i ledelsen. Er ledelsen med, er hele skolen med. Bibliotekplanen vår er smidd etter retningslinjer fra fylkesbiblioteket i Nordland, og gir oss et godt styringsverktøy for framtiden.
— Vi har en fin arbeidsfordeling her. Spesialbibliotekar Ann-Christin Hval og jeg ivaretar i hovedsak det bibliotekfaglige, mens Ronald er bindeleddet til skoleledelsen, sier Pedersen og legger til: — Det virker som om enkelte ikke ser på jobb i skolebibliotek som særlig attraktivt. Det skjønner jeg ikke. Her har jeg både store faglige utfordringer og en stor grad av frihet og selvstendighet. Du har stor mulighet til å påvirke jobbens innhold.
— Vi har en stor oppgave med å fornye skolens hjemmesider, og ser det som en utfordring å bruke dem mer aktivt for å profilere biblioteket. Målet er å legge ut 2-3 nyhetssaker hver uke for å øke trafikken og dermed oppmerksomheten rundt biblioteket og alt det har å tilby.
Vi tømmer kaffekoppene og er enige om å møtes igjen om et par år i det nye biblioteket. Før jeg stiger om bord i Hurtigruten for å seile til Svolvær svinger jeg innom Ludvigs Bruktbokhandel. Der finner jeg en illustrert utgave av ”Pan”.
– – – –
Vågan bibliotek: Flytteplaner, Norgeslån og porto til besvær
Flytteplaner har de også i Svolvær. Det er spennende, forteller biblioteksjefen. Men etter hvert kommer han inn på Norgeslånet og nye portotakster, da synker entusiasmen et par hakk.
Ett av de første ordene biblioteksjef Ole-Petter Refsahl på Vågan bibliotek bruker mens han viser meg rundt i Vågan bibliotek, er ”boklager”. Og jeg skjønner hva han mener. Reolene står tett og bøkene fyller hyllene med ryggen ut. Enn så lenge. For også her er det flytteplaner på gang, i 2014 skal biblioteket inn i nye lokaler sammen med Svolvær videregående skole.
— Da får vi en gyllen anledning til å rydde og kassere, for det er helt klart at vi ikke kan ta med alt dette, sier Refsahl. Men noe skal likevel med. Svolvær har et rikt kunstliv. Det holdes utstillinger og hit kommer også kunstnere for å bo og jobbe en tid. Biblioteket har derfor utviklet en solid samling med kunstbøker.
— Den er vi er stolt av. Vi har også en stor samling lydbøker som er svært populær, sier Refsahl og legger til at biblioteket også har et stort og veldig spesielt magasin.
— I tiden før og etter annen verdenskrig var det planer om at Nordland fylkesbibliotek, eller Sentralbibliotek, som det het den gang, skulle flyttes til Svolvær. Vi mottok dermed store mengder av all slags litteratur som vi skulle ha i samlingen. Men så ville historien at det likevel ikke ble noe fylkesbibliotek i Svolvær, det ble i stedet lagt til Narvik. Dermed satt vi igjen med en stor boksamling, som er her den dag i dag.
Savner hjelp
Refsahl har vært med på planleggingen av det nye biblioteket fra første dag. Men i likhet med sine kolleger i Bodø, etterlyser han hjelp og støtte i en slik prosess.
— De fleste biblioteksjefer, enten de er utdannet bibliotekar eller ikke, har ikke kompetanse på utforming av lokaler, innredning og liknende. Jeg sendte en forespørsel til Nasjonalbiblioteket for en tid siden og lurte på om det var mulig å få noe hjelp. Svaret var en liste over bibliotek jeg kunne kontakte. Her skulle jeg ønske at det fantes noen fast ansatte personer, gjerne ved Nasjonalbiblioteket, som kunne komme å gi en innføring i hva man bør være oppmerksom på når man går inn i slike planleggingsprosesser.
— Når man bygger nytt, må vi i alle fall se 15-20 år framover, og da er det viktig at de beslutningene som blir tatt om beliggenhet, størrelse, innredning og liknende er så robuste og fleksible at de kan gi et funksjonelt og fleksibelt biblioteket i lang tid framover.
Norgeslån til besvær
Noe annet som er et problem for et bibliotek som Vågan, er den nye ordningen med Norgeslån. I sommerhalvåret strømmer det til med turister til Svolvær. Mange av dem har lånt bøker på bibliotek andre steder i landet. Når de da leverer dem til Vågan bibliotek, har det plikt til å returnere bøkene til det biblioteket der de hører hjemme.
— Med de portosatsene vi har i dag, gjør dette betydelige innhugg i budsjettet vårt, i tillegg til at det går veldig mye tid til pakking og levering hos Posten. Jeg vet at i mer sentrale strøk, har de ordnet seg med bibliotektransport i fylket eller regionen. Men med vår beliggenhet i utkanten, og det gjelder jo mange bibliotek i Norge, blir vi nødt til å bruke Posten. Vi blir dermed sittende igjen med en økonomisk svarteper, sier Ole-Petter Refsahl (bildet) og spør:
— Hadde det ikke vært mulig at staten tok over hele forsendelsen av bibliotekbøker? Hva om et ble laget en egen emballasje til forsendelse av bibliotekbøker, som kunne gå gratis innenfor Posten?
Bok i Lofoten og Reine Ord
— Det var grumset. La oss snakke om noe mer positivt, smiler Refsahl i skjegget og nevner ”Bok i Lofoten”.
Målet for festivalen er å skape leselyst og leseglede for barn og ungdom i Vågan kommune gjennom forfattermøter, skrivekurs, illustrasjon, opplesing og teater. Biblioteket har en sentral rolle både i planleggingen og gjennomføringen, forteller han.
— I år var det fjerde gang vi arrangerte ”Bok i Lofoten”, så da kan vi vel si at vi har etablert en tradisjon.
”Noko av det me forfattarar gjer når me ikkje sit og skriv, er å dra ut for å møta dei som me kanskje håpar at les bøkene våre. Eg var så heldig å bli invitert til Bok i Lofoten,” skriver forfatteren Ingelill Røssland på bloggen sin – og hun kaller arrangementet ”ei knallgod investering”.
”Reine Ord” er en annen litteraturfestival i Lofoten. Den omtales som “Norges villeste, våteste og vakreste litteraturfestival med arrangement i Svolvær, Ballstad, Sørvågen og Reine.” Også her spiller biblioteket i Vågan en rolle.
– Fra 31. mai til 3. juni kan gjestene møte forfattere som Liv Ullmann, Tore Renberg, Jan Kjærstad, Jon Kalman Stefansson og Mustafa Can for å nevne noen. Selv gleder jeg med stort til en samtale med islandske Stefansson i regi av festivalen, sier Refsahl.
– – – –
Lenvik bibliotek: Fra bomberom til Kunnskapspark
Neste dag har jeg krysset grensen til Troms. Tro det eller ei, men også her er bygge- og flytteplanene klare.
Fem minutter fra kaia på Finnsnes, akkurat litt for langt til at Hurtigruteturistene kan svinge innom i løpet av den halve timen båten ligger kai, ligger hovedbiblioteket i Lenvik kommune. Men også her skal det flyttes. I 2013 skal biblioteket inn i det nye lokalet til Kunnskapsparken, midt i smørøyet av byen, så da fristes kanskje også noen av ”cruiseturistene” til et besøk på biblioteket. Biblioteket blir da samlokalisert med flere aktører, blant annet Studiesenteret Finnsnes og Midt-Troms Museum.
Dagens hovedbibliotek er bokstavelig talt et helstøpt lokale, hoveddelen av det ligger i bomberommet til Kulturhuset. Utenfor bomberommet, ut mot parken, er det et eget bibliotekpåbygg, hvor fasaden ut er en stor åpen bok.
— Vi har fått mye ut av dagens lokaler. På tradisjonelt vis tilbyr vi bøker, tegneserier, lydbøker, musikk-cd-er, kirkebøker og aviser på mikrofilm, tidsskrifter, filmer, aviser, oppslagsverk og internett. Vi gjennomfører også en del arrangementer både for barn og voksne, og desentraliserte studenter bruker ofte studierommet vårt. Vi server også studenten med fjernlån av litteratur, forteller biblioteksjef Annie Heitmann og disker opp med kaffe og en pose Bamsemums.
Vertskommunesamarbeid
Ved siden av flytteplanene er det særlig prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i Ytre Midt-Troms som Lenvik bibliotek har fokus på. Det er et toårig prosjekt som prøver ut en ny modell for samarbeid i biblioteksektoren på tvers av kommunegrensene. Kommunene som er med, er Berg, Lenvik og Tranøy, der Lenvik er vertskommune. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket, Troms fylkeskommune og de deltagende kommunene.
— De andre bibliotekene som deltar er kombinasjonsbibliotek, forteller prosjektleder Arne-Harald Steilbu. – Vi ønsker å gjøre disse til gode læringsarenaer for barn, unge og voksne, og styrke bibliotekene som kulturarenaer for barn og unge.
Steilbu har bakgrunn fra bokhandel, hvor han har permisjon for å lede verstkommuneprosjektet. En bokhandel er prisgitt markedet og må alltid finne måter å profilere seg på for å overleve. Kommer ikke kundene og finner de riktige produktene, er det kroken på døra.
— Jeg tror bakgrunnen min kan gi gode bidrag til å utvikle bibliotekene i de tre kommunene. Vi har valgt å gjennomføre prosjektet langs to akser: tilgjengelighet og kompetanse.
— Det må bli lettere å finne fram til og i biblioteket, og det må legges opp til større grad av selvbetjening og tilgang utenom åpningstiden. For at kombinasjonsbibliotekene også skal fungere som gode skolebibliotek , er det helt avgjørende at de har en bibliotekplan som er forankret i skolens ledelse, så lærerne og skoleledelsen er en viktig målgruppe for oss.
— Når det gjelder kompetanse er vi i ferd med å gjennomføre forskjellige kompetansehevende tiltak. Blant annet er samlingsutvikling et viktig område. Å kassere bøker, kan oppleves som vanskelig, men det må til for å gjøre samlingen mer tilgjengelig. For å få til en fornuftig arbeidsdeling, legger vi en del oppgaver hit til Finnsnes. Vi har også definert biblioteksjefen ved Lenvik bibliotek som biblioteksjef for alle kommunene, sier Steilbu og legger til at prosjektet i disse dager er midtveis og vil vare til juni 2013.
Kunnskapsparken Finnsnes
Akkurat som i Bodø og Svolvær er det når vi penser inn på framtiden at biblioteksjefen gløder til.
— Det nye biblioteket vil bli en viktig del av den nye Kunnskapsparken på Finnsnes, sier Heitmann. – Som det står i funksjonsbeskrivelsen, skal biblioteket være selve navet i Kunnskapsparken. Bygget kommer til å ligge helt sentralt og skal være et møtested for barn, unge, elever og studenter, voksne og pensjonister. Det skal ikke bare være et kunnskapssentrum, men også et kultur- og litteratursentrum og et sted der det legges til rette for mange ulike aktiviteter. Ikke minst skal det være et sted der folk i alle aldre skal ha lyst til å komme.
Hun forteller at i utformingen av biblioteket kommer man til å knytte an til ”Bibliotekplan for Troms 2011-2014”, som peker ut fire fokusområder. Her står det at biblioteket skal være Berikende – biblioteket som kunnskapssentrum; Inkluderende – biblioteket som møtested og sosialt sentrum; Inspirerende – biblioteket som kultur- og litteratursentrum og Skapende – biblioteket som aktivitetssentrum.
— Vi gleder oss til å kunne gi innbyggerne i Lenvik – og i regionen for øvrig – et bibliotektilbud av god kvalitet, i topp moderne lokaler, i et spennende bygg, med spennende og nye samarbeidspartnere, avslutter Heitmann.
Så er min ”facts finding mission” i nord ferdig for denne gangen. Vel plassert i bussen til Bardufoss for å ta flyet sørover roter jeg i sekken og fisker opp ”Pan”. På gjensyn Bodø, Svolvær og Finnsnes, sier jeg andektig til meg selv og blar opp på første kapittel: ”I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag.”
På Bardufoss er det fortsatt en liten time til flyet skal gå. Jeg gjør noen spredte notater mens tankene vandrer tre dager tilbake: ”Du kan ikke unngå å legge merke til to digre hull som gaper mot deg når du rusler lang sjøsiden i Bodø. Det ene skal bli byens nye bibliotek…”
