Synliggjøring og samarbeid

Å synliggjøre hva bibliotekene kan tilby, er en kontinuerlig utfordring, mener den nye NBF-lederen Ingeborg Rygh Hjorthen.

Av Odd Letnes, redaktør

Å synliggjøre hva bibliotekene kan tilby, er en kontinuerlig utfordring, mener den nye NBF-lederen Ingeborg Rygh Hjorthen.

Av Odd Letnes, redaktør

Den første konkrete saken som landet på den nye NBF-lederens bord, var intet mindre enn å gi innspill til ”Kulturutredningen 2014”, som har blitt satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005.

— Det var en utrolig lærerik og utfordrende oppgave hvor vi ble nødt til å se på både de store linjene og mange av de enkelte tiltakene, sier Hjorthen og peker på økonomien i folkebibliotekene, program for skolebibliotekutvikling, nasjonal ansvarsfordeling for bibliotekfeltet, drift av nasjonale digitale fellestjenester, nasjonale lisenser, fjernlån og e-bøker.

Synlighet og samarbeid

Når jeg sitter her på kontoret hennes på Ensjø i Oslo, må jeg bare spørre om hvilke kjepphester hun har, hva slags merkesaker hun vil kjempe for, hva hun har for personlige suksesskriterier og liknende. Det hører med i et slikt intervju. Samtidig vet jeg at det ikke er rettferdig å stille så store spørsmål etter at hun kun har sittet i lederstolen i en drøy måned.

Og som man roper i skogen, får man svar. I stedet for å skyve seg selv i forgrunnen, inkluderer hun hele styret.

— Jeg har sittet i NBFs hovedstyre i seks år. Det har gitt meg en god forberedelse til å overta ledervervet. Det har også lært meg at det er i styret selve politikkutformingen skjer, det er her vi knar de ideene og forslagene som til slutt munner ut i praktisk NBF-politikk, enten vi snakker om aktiviteter, foredrag eller skriftlige utspill, sier Hjorthen.

— Synlighet og samarbeid vil alltid være to viktige stikkord. Biblioteksektoren har alltid behov for å bli mer synlig. Vi må vise brukerne hva vi står for og hva vi kan tilby. Stereotypien om biblioteket som et sted man låner bøker, er seiglivet. Men vi tilbyr så mye, mye mer. For å sette det på spissen: Innbyggerne i Oslo vet ikke hva de har gått glipp av – dagens hovedbibliotek og det nye biblioteket i Bjørvika vil være to helt forskjellige verdener.

— Med samarbeid mener jeg samarbeid innad i biblioteksektoren, men også mellom biblioteksektoren og andre sektorer og organisasjoner innenfor kultur- og kunnskapssektoren, sier Hjorthen og peker på forfattere, forleggere, bokhandlere, politikere og liknende.

— På den måten kan vi utvikle nettverk som kan styrke biblioteksaken og gjøre oss mer synlige i samfunnet.

E-bøker, ja, takk

— Hva tenker du om bibliotek og e-bøker, er det noe som hører sammen? De spenner bein på hele tradisjonen rundt fysiske enheter som bibliotekene er bygd opp rundt?

— Men det er ikke den eneste tradisjonen. Vi har også en sterk tradisjon for formidling, som jeg tror blir enda viktigere i årene som kommer. For å svare kort på spørsmålet ditt: Ja, e-bøker og bibliotek hører sammen, og jeg er glad for at vi nå snart kommer i gang med å låne ut e-bøker fra bibliotekene. Dette slås jo også fast i det forslaget til ny biblioteklov som nå er ute på høring.

— Hva tenker du om at vi nå skal overføre den utlånsmodellen vi har hatt for papirbøker, en eksemplarmodell, til e-bøker?

— Ideelt sett burde vi ikke ha noen eksemplarbegrensninger på utlån av e-bøker. Men dersom det er slik at et fritt utlån av e-bøker ville kunne undergrave økonomien til forfatterne og forleggerne, er ikke det noe vi ønsker i Norsk bibliotekforening. Vi er avhengig av hverandre og inngår i et fint avstemt samspill. Jeg er ikke i stand til å spå om framtiden, men jeg tror nok vi vil måtte bruke eksemplarmodellen en god stund framover. Det er jo også en fordel for bibliotekene, i den forstand at økonomien blir mer forutsigbar. I Sverige har de i flere år hatt en modell som ga bibliotekene tilnærmet fritt utlån mot at de betalte etter bruk. Det førte til at økonomien løp løpsk i de enkelte bibliotekene.

Ingen trussel

— Når brukerne kan låne e-bøker fra sitt lokale bibliotek og direkte hjem til sofakroken, du frykter ikke da at det kan svekke biblioteket som en institusjon?

— Det er viktig at det er en lav terskel for å låne e-bøker. Det er naturlig at en del brukere sikkert vil låne e-bøker direkte fra biblioteket og hjem til seg. Men som jeg sa tidligere, biblioteket er så mye mer enn et sted hvor man låner bøker. Biblioteket som sted vil fortsatt være viktig framover, som ikke-kommersiell møteplass, et sted for arrangementer og utstillinger, et sted hvor det foregår en aktiv formidling av kultur, kunnskap og informasjon, sier Hjorthen og fortsetter:

— Men jeg innrømmer at vi har en utfordring i å synliggjøre det vi kan tilby. Det er en oppgave vi må jobbe med hele tiden. Mye informasjon kan ligge et tastetrykk unna, ja, men ønsker man noe mer enn det man får på et mer eller mindre tilfeldig Google-søk, må man gå grundig og systematisk til verks. Dette vil være ett av flere kjerneområder for bibliotekene framover.

— Jeg har flere ganger opplevd i NRK-biblioteket når jeg har holdt kurs for journalister, at de sier: ”Tør du å lære oss dette da?” Underforstått at jeg kan komme i fare for å gjøre meg selv overflødig. Da tenker jeg: Så bra at jeg har fått vist dere hva jeg kan og at dere har fått hevet deres egen informasjonskompetanse. For jeg vet jo også at når det kreves noe mer enn det vil kan kalle enkle søk, så kommer de likevel tilbake til oss i biblioteket.

Sted + nett

I tillegg til biblioteket som fysisk sted, må man utvikle biblioteket og tilby dets ressurser på nettet, mener NBF-lederen.

— Vi må være der brukerne er, sier vi. Vi må ha gode hjemmesider, vi må bruke de sosiale mediene for det de er verdt. Vi må ikke se på bruk av for eksempel Facebook og Twitter som noe som bare kommer i tillegg til noe annet, noe vi gjør når vi har fem minutter ledig, sier Hjorthen og avslutter:

— Vilkårene for og mulighetene til kommunikasjon har forandret seg radikalt de siste årene, og biblioteket står midt oppe i det. Vi går en spennende tid i møte – og den skal NBF være med på å utforme.

Intervjuet står på trykk i Bok og Bibliotek nr 3 (2012) som i dag går til utsending. Det vil være hos abonnentene innen fem virkedager.