Bibliotek for datadeling
{jcomments on}Forskning skjer i økende grad i nettverk, og innovasjon blir datadrevet. Bibliotekene må tilpasse seg endringene i måten forskning utføres på.
Av Aud Gjersdal, frilansjournalist
Forskning skjer i økende grad i nettverk, og innovasjon blir datadrevet. Bibliotekene må tilpasse seg endringene i måten forskning utføres på.
Av Aud Gjersdal, frilansjournalist
Det er internasjonalt fokus på bygging av en infrastruktur for forskning, og vitenskapelige databaser er et viktig element i denne. Susan Reilly (bildet), prosjektleder i LIBER (Association of European Research Libraries), viste hvordan biblioteket kan bidra i arbeidet. Dette er også i samsvar med LIBER sin strategi, som anbefaler fagbibliotek å konsentrere seg om disse områdene de neste tre årene:
a) Akademisk kommunikasjon og infrastruktur for forskning
b) Omforming av fagbiblioteket
c) Påvirkningsarbeid
– Vi må representere oss selv bedre, og være sikre på at det blir forstått at bibliotekene er sentrale i infrastrukturen for forskning, sier Reilly og viser til en undersøkelse fra 2011 hvor det kom frem at 82 % av de undersøkte forskerne lagret data på sin datamaskin på jobb, 72 % lagret data på organisasjonens servere og 60 % lagret på bærbare lagringsenheter. Henholdsvis 33 og 36 % av forskerne lagret data ved institusjonelt eller faglig arkiv. Reilly visualiserer situasjonen i «datapubliseringspyramiden», som er en pyramide bestående av 4 lag. Øverst har vi data inkludert i publikasjonen, og i laget under er data som er lenket til publikasjonen i supplerende filer. Under dette igjen er data lagret i faglige og institusjonelle arkiv. I pyramidens bunn befinner data seg i skuffer og på disker ved institusjonen. Reilly pekte på to viktige problemer ved situasjonen, nemlig at kanskje hele 75 % av data befinner seg nederst i pyramiden.
– Og laget med dataarkiv er veldig lite, og vi ønsker at det skal være mye, mye større. Det er en mer bærekraftig løsning, sier hun og forteller videre at de i en undersøkelse fant de tre antatt viktigste faktorene som påvirket forskerens datadeling, nemlig holdninger, policy og infrastruktur.
– Dette er de tingene vi må se på for å få datadeling til å skje, sier hun.
Det er viktig at forskerne deler data, og vi må vite hvorfor de ikke gjør det. Reilly peker på at forskerne trenger et sikkert sted å lagre data, og å kunne integrere disse med publikasjonen. De trenger også å kontrollere tilgangen, for de ønsker kreditt for sine data og å hindre at andre bruker deres data uansvarlig. Biblioteket kan ifølge Reilly bidra gjennom å støtte tilgang til data gjennom publisering, varig identifikasjon og sitering av datasett. Dataene må gjøres gjenfinnbare ved bruk av metadata og lagres over tid for gjenbruk. Hun peker også på behovet for dokumentasjon, slik at dataene kan fortolkes.
– Er det virkelig etterspørsel etter alt dette?, spør hun, og viser til en undersøkelse som nettopp viser stor etterspørsel etter forvaltning av data: Forskere ønsker støtte til å lage dataforvaltningsplaner, arkivering, gjenfinning og sitering av data. For at bibliotekene skal kunne dekke etterspørselen, og bidra i utviklingen av en infrastruktur, så er det nødvendig å utvikle de nødvendige ferdigheter, samt å delta i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
– Og vi må fortsette å engasjere forskere og hverandre i dialogen om datadeling, avslutter hun.
(Uttalelsene ble gitt på Bibsys brukermøte i mars 2013.)
– – – –
Videre lesning: Publikasjoner fra «Opportunities for Data Exchange»:
http://www.alliancepermanentaccess.org/index.php/community/current-projects/ode/outputs/
