Det integrerte fagbibliotek
Hvor går veien videre for fagbibliotekene? Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein tenker seg at fremtidens fagbibliotek er et bibliotek som er godt integrert i moderinstitusjonen.
Av Aud Gjersdal, frilansjournalist
Hvor går veien videre for fagbibliotekene? Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein tenker seg at fremtidens fagbibliotek er et bibliotek som er godt integrert i moderinstitusjonen.
Av Aud Gjersdal, frilansjournalist
Hva vil dette innebære i praksis?, spør hun og understreker at spørsmålet ikke er om vi trenger fagbiblioteket i fremtiden, men hvordan vi trenger det. Et annet grunnleggende utgangspunkt for utviklingen er at samlingene ikke lenger er i magasiner, men i multimediale digitale arkiv. For å kunne gi tilgang til informasjonen i disse, trenger vi mer kunnskap.
– Det er viktig at fagbibliotekene deltar i forskning omkring de bevegelsene som skjer i arkivene, sier hun på og viser til forskningsprosjektet «The archive in motion» som Nasjonalbiblioteket tok initiativet til og har holdt konferanse om bl.a. med bidrag fra forskere ved NTNU, Humboldt universitet og universiteter i USA. Her ser de på hva som skjer med arkivene, som har betydning for hva vi gjør. Skarstein peker på at fagbibliotekene også må delta i moderinstitusjonens forskning:
– Både for å sette premisser for hva vi ønsker å finne ut av og for å være arena for den, for det er bibliotekene som administrerer de digitale arkivene som er et sted der oppe i «cloud», sier hun. Men for å kunne diskutere fremtiden, og delta i kontinuerlige endringsprosesser, så må vi delta i praksis, forskning og refleksjon over hva som er fagbibliotekenes egenart, og hvordan denne kan settes i arbeid i den digitale verden. Vi må også være tilstede i de fora hvor beslutninger tas.
– Hvis vi skal drive med kunnskapsformidling, så når vi lengst i å få forståelse for at det er nødvendig i fagbibliotekene, gjennom å være på de arenaene i universiteter og høgskoler der de strategiske valgene foretas, sier hun og forteller videre at disse overordnede beslutningene må være styrende for biblioteket. Hva slags oppdrag moderinstitusjonen har, og hvilke fagdisipliner som finnes der, er av særlig betydning. Samtidig forsterker det digitale utviklingen av det interdisiplinære og eksperttenkningen. Dette gjør biblioteket enda viktigere, for det forvalter alle disipliner og er samtidig selv ekspert:
– Vi er eksperter på noe andre ikke er eksperter på, nemlig å organisere kunnskap for gjenfinning, som primært er å produsere metadata. Men også det å kunne forvalte det som er produsert, understreker hun og forteller videre at biblioteknettverket er viktig.
– For egenarten til bibliotekene går på tvers av andre institusjoner, og hvis vi skal bli god i hver vår institusjon så må vi også delta, ta delansvar og utvikle felles løsninger og erfaringer, sier hun. Likevel mener hun at moderinstitusjonen er viktigere enn biblioteknettverket. For så lenge samlingen er i «cloud» som den blir mer og mer, så reduseres behovet for transportsystemer.
Vi har en overgangsperiode der vi trenger det, men vi kommer til å trenge det mindre og mindre, og vi må forberede oss på det, sier hun og peker på at biblioteket har mange muligheter fremover. En viktig rolle er å være noden ut og inn av moderinstitusjonen, for vi kan også organisere og gi oversikt over dennes aktiviteter, og derved bidra til å formidle også disse. Vi kan organisere forskningsdata. Næringsutvikling er viktig. Samtidig understreker hun at bibliotek er kompetanse, hvor kvalitet er vektlagt.
Vi må være integrert, men samtidig vises som det man er som kompetanse. Vi må få til gode grensesnitt. De som eier grensesnittene eier fremtiden, og de utvikles av Microsoft og andre multinasjonale selskaper. Men vår måte å kommunisere mot omverdenen på er også et grensesnitt, avslutter nasjonalbibliotekaren.
(Uttalelsene ble gitt på Bibsys brukermøte i mars 2013.)
