Den store styrkeprøven – i Århus

I 2014 skal Multimediehuset stå ferdig i Århus. Biblioteket skal fylle 18 000 av 28 000 kvadratmeter. Ikke rart bibliotekmiljøet krever å være med på prosessen – fra første skisse til nøkkelen står i døra.

– Av Odd Letnes, red.

I 2014 skal Multimediehuset stå ferdig i Århus. Biblioteket skal fylle
18 000 av 28 000 kvadratmeter. Ikke rart bibliotekmiljøet krever å
være med på prosessen – fra første skisse til nøkkelen står i døra.

Av Odd Letnes, redaktør Bok og
Bibliotek

(Århus bibliotek) – Vi tar rett og
slett ikke sjansen på å overlate dette viktige prosjektet til folk utenfor
biblioteksektoren alene. Det er jo også helt naturlig at vi får være med. Ingen
ville bygge et nytt sykehus uten at det medisinske fagmiljøet ble involvert.

     Ordene
kommer bestemt fra prosjektleder Marie Østergård ved Århus bibliotek. Sammen
med forvaltningssjef Rolf Hapel sitter hun i prosjektledelsen for det nye
Multimediehuset, som ble vedtatt i 2003/04.

     Dagens
Hovedbibliotek i Århus ligger vakkert og tilbaketrukket ved Mølleparken bare
noen minutters rusletur fra sentrum. Men det har i mange år vært
underdimensjonert. Da det ble bygget i 1934, var bøker det dominerende mediet.
I dag er virkeligheten en annen. Men på tross av den tradisjonelle rammen, er
det imponerende hvor mange aktiviteter og tjenester man har fått plass til i
bygningen.

     –
Vi har de senere årene gjennomført en rekke prosjekter i biblioteket sammen med
mange forskjellige samarbeidspartnere, både innenfor offentlig sektor og i det
private næringsliv. Det har lært oss mye om å arbeide med tverrfaglige
prosjekter. Og det kommer godt med nå som vi er i gang med det nye
Multimediehuset, forteller Østergård.

På lag med Byrådet

Bibliotekpolitikken i Århus er godt
forankret i Århus Byråd, og nåværende strategi og handlingsplan løper ut 2009.
Et blikk på statistikken viser at Århus Kommunes Biblioteker har mye å være
stolte av. De har et høyere gjennomsnittlig utlån og lavere utgifter per
innbygger enn landsgjennomsnittet. Produktiviteten per ansatt er den høyeste i
landet, og brukerundersøkelser viser generelt stor tilfredshet med
bibliotekene. Det er kanskje ikke rart at det står et samlet byråd bak planene
om Multimediehuset.

     – Når vi nå skal i gang med en tilsvarende
utbygging i Oslo, er det fristende å spørre om du har en fiks ferdig oppskrift
på hvordan en slik prosess bør gjennomføres?

     –
Jeg har dessverre ingen oppskrift som garanterer suksess. Men det viktigste er
at bibliotekarene blir hørt, at den bibliotekfaglige kompetanse blir ivaretatt
i prosjektet. Det har vi fått til her i Århus. Men det er samtidig viktig å
være klar over at det krever en stor egeninnsats fra bibliotekene, sier
Østergård og forteller at de ansatte har brukt mange timer av sin egen
arbeidstid på å gjennomføre prosjekter hvor resultatene så har blitt formidlet
inn i prosjektet.

     – Men hvor har dere tatt tiden fra, tid er
vel også her en knapphetsressurs?
     – Det er en ledelsesoppgave å
prioritere slik at de ansatte får anledning til å være med på prosessen. Det er
såpass viktig at det må ryddes tid
til det.

Felles verdigrunnlag

Tidlig i prosjektet ønsket man for
eksempel å etablere et verdigrunnlag for Multimediehuset, det vil si et sett
med normer og verdier som skulle danne grunnlag for utformingen. Da ble ansatte
ved Hovedbiblioteket pluss enkelte andre i kommuneadministrasjonen, delt i
grupper. De ble utstyrt med engangskamera og oppdraget var å gå rundt i byen og
ta bilder som kunne symbolisere de verdier de mente biblioteket skulle tuftes
på.

     Resultatene
herfra ble diskutert og videreutviklet med ulike samarbeidspartnere, politikere
og interessenter, og til slutt ble brukerne trukket inn i en bred prosess.
Resultatet ble et sett med sju kjerneverdier som for eksempel "Borgeren som
utgangspunkt", "Mangfold, samarbeid og nettverk" og "Kultur og opplevelse".
Verdigrunnlaget ble vedtatt i byrådet i 2006.

     – Men er ikke dette selvsagte verdier, noe alle i biblioteksektoren jobber
etter til daglig?

     –
Jo, men vi må huske at en slik utbyggingsprosess vil romme alle mulige
mennesker og profesjoner, fra økonomer og jurister til entreprenører og
arkitekter. Mange av dem vet ikke så mye om bibliotek, derfor er det viktig å
sørge for at den bibliotekfaglige ballasten hele tiden er med. Det er viktig at
man har et felles sett med verdier å samle seg rundt, sier Østergård.

Arkitektene utfordres

Arkitektkonkurransen er et godt
eksempel på hvordan den bibliotekfaglige kompetansen sikres hele veien.
Konkurransen ble utlyst i 2007 og det meldte seg over 40 deltakere. En gruppe
fagfolk, blant annet med bibliotekkompetanse, valgte så ut seks "konkurrerende
lag" som fikk lov til å utarbeide sine forslag til det nye Mediehuset. Disse
seks sendte i juni 2008 inn anonyme skisser som nå skal vurderes av en egen
komité.

     Komiteen
består av politikere og fagdommere. For å sikre den nødvendige faglige
rådgivningen, er det etablert en lang rekke rådgivende grupper som behandler
forskjellige sider ved prosjektene. I nesten alle disse gruppene er
bibliotekkompetansen godt representert.

     Før
de konkurrerende lagene leverte sine forslag ble de imidlertid bedt om å
presentere dem og selg selv på et åpent informasjonsmøte.

     –
Dette er en nokså uvanlig arbeidsform, og flere av arkitektkontorene syntes nok
det var vel tøft å presentere seg selv for en stor gruppe av allmennheten. Men
vi mente at dersom arkitektene skulle kunne arbeide med dette prosjektet, måtte
de også kunne klare å stå foran en stor forsamling borgere, mener Østergård.

     Når
de seks anonyme prosjektene har blitt vurdert, velges to-tre prosjekter som går
videre til en forhandlingsrunde, hvor det blir mulighet til dialog og felles
videreutvikling av prosjektene. Den engelige vinneren vil bli utpekt på nyåret
2009 og da starter prosessen for fullt.

     – Dere frykter ikke at dere blander dere
for mye inn i arkitektenes arbeid?

     –
Det har vært enighet i prosjektorganisasjonen om at vi ikke ville overlate et
så viktig byggeprosjekt til eksterne aktører. Vi kan ikke ta det for gitt at et
arkitektfirma er eksperter på bibliotek. Men vi kan lære dem hva et moderne
bibliotek skal være. På den annen side er det også viktig at vi lærer hvordan
arkitekter tenker og arbeider. Felles utvikling og felles utnytting av
kompetanse, er viktig. Når byggingen begynner, er det for sent å gjøre
grunnleggende endringer. Det må vi gjøre på forhånd, mens huset tegnes.

Konsensus ikke nødvendig

     – Et så stort prosjekt som nytt hovedbibliotek
i Århus – eller Oslo – vil naturlig nok få en kompleks organisasjonsstruktur. Hva
tenker du om det?

     –
For å takle kompleksiteten, har vi endret organisasjonsstruktur flere ganger og
kommer nok til å gjøre det framover også. Over det hele ligger de økonomiske
rammene, som selvsagt har en styrende effekt. Visjoner og mål vil alltid bli
vurdert ut i fra praktisk gjennomførbarhet. For å sikre at vi ikke tar for
raske avgjørelser, holder vi alle dører åpne så lenge som mulig, og lukker dem
først helt oppunder deadline for de respektive delprosjektene. Dermed bevarer
vi mulighetene lengst mulig.

     –
Det som er viktig er at man hele tiden tenker: Hvordan kan vi best ivareta de
bibliotekfaglige aspektene? Vi har valgt å etablere en struktur med en rekke
faglige undergrupper, som så spiller sine råd og konklusjoner inn til
prosjektledelsen.

     – Men klarer bibliotekmiljøet å oppnå
konsensus?

     –
Nei, ofte ikke.

     – Er det en ulempe?

     –
Nei, jeg tror ikke det. Det ville være galt å strebe etter en konsensus som
ikke finnes. Bibliotekarer er forskjellige, som alle andre mennesker og
yrkesgrupper, og det finnes ikke én mening om hva som er "det gode bibliotek".

     –
Jeg tenker slik: La heller de mange blomster blomstre. I Multimediehuset skal
det være rom for mange ulike soner med ulike aktiviteter. Vi lever i et samfunn
preget av mangfold, det skal også Multimediehuset og det nye biblioteket
avspeile.

Fakta om Multimediehuset i Århus: http://www.multimediehuset.dk/