Den store styrkeprøven i Oslo
 
        Biblioteksjef Liv Sæteren: – For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger, må vi tenke
 langt mer enn reoler med bøker.
Av Odd Letnes, red.
 
 
 
 
 
Biblioteksjef Liv Sæteren: – For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger, må vi tenke
 langt mer enn reoler med bøker.
Av Odd Letnes, red.
 (Oslo) Det urgamle bildet av et
 bibliotek er et sted hvor man går inn for å låne en bok og så ut igjen. Slik har
 det til en viss grad vært en gang, men i de senere årene har biblioteksektoren
 tenkt mange nye tanker. Framtidens bibliotek vil være ganske annerledes enn det
 arketypiske bildet av et rom med bokreoler og en skranke, men som fortsatte er
 det mange forbinder med et bibliotek.
       Når
 Oslo nå skal få sitt nye bibliotek, er det en gyllen anledning til å starte med
 blanke ark, mener biblioteksjef Liv Sæteren ved Deichmanske bibliotek.
       –
 Det viktige nå er at vi ikke gjenskaper det gamle biblioteket, hvor bøkene var
 de eneste og mest sentrale mediene. La oss heller "kaste ut" alt det gamle og
 begynne å tegne rommet på nytt og innrede det på en måte som tiltaler
 morgendagens brukere.
Bra vedtak
 Biblioteksjefen i Oslo er glad for
 at det nå foreligger et konkret vedtak som ser ut til å være gjennomførbart,
 selv om det alltid finnes en usikkerhet i det politiske spillet rundt slike
 store investeringer. Det var på tide, mener hun. Selv har hun vært på banen med
 tanker om det "nye Deichman" helt siden begynnelsen av 1990-tallet. Den gang
 var det Galleri Oslo som sto på dagsordenen.
       –
 Galleri Oslo ville ha blitt et fantastisk flott bibliotek, med rom for en masse
 nye og forskjellige aktiviteter. Men forslaget var kontroversielt og skapte
 stor mediedebatt, og ble ikke realisert. Men nytt hovedbibliotek var nå kommet
 høyt på den politiske dagsordenen.
       Deretter
 falt politikernes blikk på Vestbanen. Her kom man et skritt videre og
 arrangerte til og med arkitektkonkurranse. Etter en lang prosess etter
 arkitektkonkurransen ble omsider prosjektet skrinlagt, og nå i vår ble den
 store "kulturpakken" lansert med ny plassering av både hovedbiblioteket og
 Munchmuseet i Bjørvika.
       Foreløpig
 er fremdriftsplanen for nytt bibliotek ikke spikret, selv om alt så langt tyder
 på at det kommer til å ligge mellom Operaen og Thon Hotell Opera – midt i
 dagens trafikkmaskin.
Viktig delaktighet
 Det alle Oslos bibliotekansatte nå
 lurer på, er på hvilken måte bibliotekmiljøet vil bli delaktig i prosessen.
       –
 Jeg mener det er uhyre viktig at vi får en planleggingsmodell der biblioteket
 er gitt stor medvirkning. Vi har allerede kommet langt i vår tenkning rundt
 hvordan framtidens bibliotek skal se ut, vi har tett kontakt med fagfeller i
 andre land, og nå har vi muligheten til å kommunisere dette til både
 administrasjon, politikere og arkitekter, sier Sæteren, som er leder i IFLAs
 seksjon for "storbybiblioteker".
– Hvorfor er dette så viktig?
       –
 Det er viktig at vi som skal jobbe i det nye biblioteket får et eierskap til
 det, at det er noe vi er stolt av. Den beste måten å oppnå det, er å involvere
 de bibliotekansatte i prosessen. Her har vi mye å lære av planleggingsprosessen
 for den nye Operaen. Operaens suksess kan blant annet forklares ved den
 positive energi som har blitt bygget opp i hele planprosessen, med sterk
 forankring og medvirkning fra operaens ansatte og positiv kommunikasjon med
 omverdenen.
       –
 Medvirkning er også viktig for å unngå å havne i et bygg som kan være fint og
 vakkert, men som ikke fungerer som bibliotek. Så må vi for all del unngå at vi
 ender opp med det arketypiske biblioteket, hvor boka er det eneste og aller
 helligste mediet.
       –
 La oss heller begynne med å spørre: Hva er bibliotekets funksjon? Da har vi i
 alle fall fire viktige knagger: Opplysning og informasjon, opplevelse og sosial
 møteplass. For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger i forhold til
 det, må vi tenke langt mer enn reoler med bøker, sier Sæteren og nevner
 elektroniske medier, film, musikk, foredrag, kafe, undervisningsopplegg, utleiekontorer
 – mens hun skisserer på blanke ark foran seg på pulten.
       –
 Det er foreløpig for tidlig å være konkret i alle detaljer. Det viktigste er å
 være bevisste på at vi må benytte anledningen til å tenke nytt.
Dette er saken:
Byrådsleder Erling Lae, kulturbyråd Torger Ødegaard og kulturminister Trond Giske presenterte i 28.5.2008 det de kalte et ”historisk kulturløft for hovedstaden”:
• Munchsamlingen flyttes til nye lokaler ved siden av Operaen i Bjørvika. Samlingen vil der samlokaliseres med Stenersenmuseet, og sammen vil de to utgjøre et av verdens viktigste museer for billedkunst.
• Deichmanske hovedbibliotek flyttes også til Bjørvika, i et separat praktbygg i umiddelbar nærhet til Operaen og det nye kunstmuseet.
• Staten kjøper Vestbanetomten, og flytter Nasjonalmuseet for kunst fra Tullinløkka til Vestbanen.
– Dette er en fantastisk dag for Oslo og Norge, og vil bidra til å sette Oslo på kartet som en av Europas fremste kulturbyer, sa byrådsleder Erling Lae i Byrådets pressemelding.
 
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
        