Et lite bibliotek i havgapet

Karen kan ikke får rost Østfoldbibliotekene nok. For et lite bibliotek
– et typisk "one man band" – er det viktig å ha et nettverk som kan styrke
tilbudet til brukerne.

Av Odd Letnes, red.

Karen kan ikke får rost Østfoldbibliotekene nok. For et lite bibliotek
– et typisk "one man band" – er det viktig å ha et nettverk som kan styrke
tilbudet til brukerne.

Av Odd Letnes, red.

Alle er på fornavn med
biblioteksjefen på Hvaler. Karen Elisabeth Hagen er bare Karen, og hun vil ikke bli kalt annet.

      Den
junidagen Bok og Bibliotek er på besøk, bærer tydelig preg av "stille før
turistsesongen-stemning. Vi får nesten drikke kaffen uforstyrret. Men bare
nesten. For innimellom stikker en sommerkledd bruker innom. Og alle sier det
samme – til meg: Skal du skrive om biblioteket? Da må du skrive at Karen er en
fantastisk flott bibliotekar. Hun er alltid så bli og serviceinnstilt.

      –
Jeg kjenner lånerne her, sier Karen. – Det er en fordel. Da er et lett å danne
seg en mening om hva jeg bør kjøpe inn. Du skulle forresten ha vært her på
tirsdag. Da myldret det av lånere her selv om det var 25 grader og sol ute.

      Karen
er gjestmildheten selv, og det er ikke vanskelig å forstå at hun er godt likt
blant brukerne. Men på ett område må hun være streng. For med et bokbudsjett på
100 000 kroner og et tidsskriftbudsjett på 10 000 er det viktig å tenke
nøye gjennom hvert innkjøp. Hun kjøper for eksempel bare et eksemplar av hver
bok, uansett om det er bestselgere. Hun har ikke råd til å la bøkene bli
hyllevarmere etter et år.

      –
Hvis det er lang venteliste på en bok, bruker jeg gjerne fellessøket i Østfoldbibliotekene
og sjekker om boka er ledig ved et annet bibliotek i fylket. I så fall
bestiller jeg den og får den med bibliotektransporten i løpet av toppen en uke.

      – Du er fornøyd med fellessøket?

      –
Å ja, men Hvaler bibliotek er foreløpig ikke synlig der. For å bli medlem av
det, skal IT-avdelingen i kommunen ha 13 000 kroner for å gjøre jobben,
pluss et mindre beløp per år, og det er mye for et lite bibliotek som dette.

Oppsøkende bibliotekar

En gang i måneden er Karen
oppsøkende bibliotekar. Bakgrunnen for det går noen år tilbake Biblioteket
leide da egen buss fra Fredrikstad Bilruter to ganger i måneden, som kjørte
rundt og plukket opp folk etter en bestemt rute. Da det kun var noen få som
brukte tilbudet, ble det for dyrt, og biblioteket sa opp avtalen.

      Samtidig
hadde det begynt å gå en minibuss rundt i kommunen, og denne klaffet med
åpningstidene på onsdager. En gruppe eldre, trofaste bibliotekdamer hadde begynt
å ta denne, men de ble etter hvert dårlige til beins og skrantende helse. Dermed
begynte Karen å kjøre hjem til dem.

      –
En gang i måneden reiser jeg nå ut til de damene og tar med et par bæreposer
bøker som jeg tror skulle passe for dem. Så drikker vi kaffe og prater og jeg
tar med meg de ferdigleste bøkene tilbake.

      Karen
overtok jobben fast for tre år siden og er nå i full gang med å sette sitt preg
på biblioteket, hun kasserer og ominnreder og gjør det mer tiltalende for
publikum. Under det hele ligger, selvsagt, et ønske fra kommunen om å få opp
utlånstallet.

      –
Jeg kasserer med hard hånd, selv om det ikke alltid er lett, sier hun. – Hovedregelen
er at bøker som ikke har vært utlånt de siste fem årene, så fremt det ikke er
klassikere, går rett ut. Men jeg kaster ikke. De legges til salg eller jeg gir
dem bort til skolen og andre institusjoner. Bildebøker, for eksempel, går
gjerne til helsekontoret, slik at barn og foreldre har noe å bla i på
venteværelset.

Utradisjonelle kroker

I tillegg til å gjøre det luftigere
på hyllene og ommøblere, er Karen i gang med å innrede en "maritim krok". Med
sin beliggenhet på havna i Skjærhalden, med havgapet som nærmeste nabo, skulle
alt ligge til rette for å få båtfolk på besøk. Her ser hun for seg at de kan
bla i kart, lese om båter og sjømannskap og så videre.

      Og
Karen er ikke den som går av veien for å tenke utradisjonelt: Rektor ved
Kulturskolen på Hvaler, Knut Knutsen, som holder til på kulturkontoret i
etasjen under, er autorisert sensor i båtførerprøven.

      –
Dermed kan brukerne sitte i biblioteket og lese og forberede seg til eksamen,
og når tiden er moden kan de avlegge prøven her i selve biblioteket.

      Nå
blir Karen litt lur i blikket og tar sats.

      –
Jeg lurer på om jeg også skal lage "Karens rød krok", sier hun og ler. – Her
kan jeg samle de litt "vovede" bøkene som folk ofte vil lese, men som det ikke
er så lett å spørre etter. Det er mange som kommer til meg med litt sjenert
blikk og spør om jeg har "den der "Frognerfi…-boka".

      Bok
og Biblioteks utsendte ler og skjønner poenget. Det med å kalle en spade for en
spade, er ikke alltid lett, enten man er politiker eller låner.

      –
Hva tror du folk vil si? spør hun.

      –
Jeg tror det blir en populær krok, svarer jeg.

Andre aktiviteter

Biblioteket holder til i gamle
sjarmerende lokaler med sjel og tradisjon i vegger, tak og reisverk av massivt
tømmer. Bygningen er det gamle kornlageret fra like etter første verdenskrig.

      – Men det er unektelig mange bøker og lite
elektronikk her?

      –
Det er bøker det går i, sier Karen. – Vi har en publikums-PC og den brukes
iblant. Men vi har til gjengjeld trådløst nettverk, så det hender iblant at
folk tar med seg sin bærbare PC og sitter her og jobber i stedet for hjemme.

      –
I fjor var det to personer her som var ansatt på Universitetet i Oslo. Om
sommeren satt de her og jobbet i stedet for å kaste bort reisetid inn til Oslo.
Om sommeren ser vi ofte at hyttefolket og båtfolket kommer innom for å sjekke
mailer eller betale regninger.

      Men
Karen skulle gjerne ha utvidet bibliotekets tilbud, særlig når det gjelder
kulturaktiviteter. Det hender vi har utstillinger av lokale kunstnere eller litteraturarrangementer.
Blant annet har vi lesevake for ungdom, hvor ungdom overnatter i biblioteket og
utforsker bokhyllene.

      –
Vi har også et lokale i etasjen over som egner seg godt til forskjellige
arrangementer, som for eksempel konserter, opplesninger og skuespill. Med
kommunens kulturkontor i første etasje, biblioteket i annen etasje og et fleksibelt
selskapslokale i tredje, ligger alt til rette for at vi kan bli et levende
kultursentrum i kommunen, sier Karen.

      Det
er det ikke vanskelig å være enig i!