Gratisprinsippet viktigere enn noen gang!

Publisert Sist oppdatert

SAMTALEN: Gratisprinsippet, utlån av digitale filer, NB digital, ABM-utvikling, bibliotekarenes muligheter i kommunene, Den Kulturelle Skolesekken – er bare noen av temaene Norsk Bibliotekforenings leder, Anne Hustad, gjerne snakker om.

 

Av Odd Letnes, red.

 




SAMTALEN: Gratisprinsippet,
utlån av digitale filer, NB digital, ABM-utvikling, bibliotekarenes muligheter
i kommunene, Den Kulturelle Skolesekken – er bare noen av temaene Norsk Bibliotekforenings
leder, Anne Hustad, gjerne snakker
om.

 

– Av Odd Letnes, red.

 

Bok og Bibliotek (BoB):
Hvis du skulle trekke fram én sak som Norsk bibliotekforening vil ha særlig
fokus på framover?

Hustad: Da må det
bli overvåkning av gratisprinsippet. Det vil bli enda viktigere å holde det i
hevd nå som vi går over til "det nye biblioteket", altså et bibliotek hvor mye
av innholdet og mange av tjenestene vil ha digitale former.

BoB: Hvorfor er
gratisprinsippet så hellig?

Hustad: Det er
selve grunnlaget for bibliotektjenester innenfor rammen av demokratiet og velferdssamfunnet.
Man kan kjøpe en rekke tjenester og produkter som overlapper med det
biblioteket kan tilby. Men vi er opptatt av at formidling av kultur,
informasjon og kunnskap i bibliotekene fortsatt skal være gratis. Og vi ønsker
å nå ut til alle lag i samfunnet og at alle skal kunne bruke biblioteket ut i
fra de forutsetningene de har.

BoB: Men
biblioteksektoren er ikke akkurat den største sektoren i samfunnet?

Hustad: Nei, men
den grenser til og griper inn i veldig mange sektorer og områder. Litteratur,
film, musikk, informasjonsteknologi, utdanning, bare for å nevne noe. Er du
gammel eller ung, gutt eller jente, etnisk nordmann eller flerkulturell, har du
mye eller lite utdanning – biblioteket skal være til for alle og det skal være
gratis.

BoB: Hva er det
som gjør biblioteket så unikt at det for enhver pris være gratis?

Hustad: Vi inngår
i mange sammenhenger i samfunnet hvor vi på ulike måter har forpliktelser eller
er underlagt begrensninger. Biblioteket er i så måte et frirom hvor man kan
komme som samfunnsborger enten man er arbeidsløs, direktør, muslim, kristen,
mann eller kvinne. Det er som professor Ragnar Audunson så treffende sier at
biblioteket er en kompleks institusjon som rommer mange forskjellige sosiale prosesser,
først og fremst knyttet til læring og kulturformidling.

BoB: I fremtidens
bibliotek vil det være et stort innslag av elektroniske medier. De gamle
vederlagsordningene er knyttet til fysiske eksemplarer. Er det et problem?

Hustad: Det bør
det ikke være. NBF har alltid vært klar på at rettighetshaverne skal få
økonomisk godtgjørelse for gratis utlån i bibliotekene, enten de er forfattere
eller musikere. Det samme vil gjelde i en digital tid. Vi må sørge for gode
kollektive avtaler som ivaretar rettighetshavernes interesser. La oss si det
sånn: Bibliotekene er avhengig av å ha høy kvalitet på den litteraturen, filmen
og musikken de formidler. Det er jo da naturlig at vi er med på å holde liv i
de personene som faktisk skaper disse kulturproduktene.

BoB: I Danmark
låner bibliotekene ut både musikk og bøker i digital form. Det gjør vi ikke i
Norge. Hva tenker du om det?

Hustad: For norsk
språk og kultur er det veldig synd. Det tidligere forsøket med LåtLån viste at
det var et stort behov for utlån av musikkfiler, og vi må så snart som mulig få
til ordninger i bibliotekene for at publikum skal få del i for eksempel den
norske musikken. Biblioteksentralen har et konsept klart, men for å få
realisert det, må vi ha vederlagsordninger som er fornuftige for begge parter,
både bibliotekene og rettighetshaverne.

BoB: Kan ikke
bibliotekene selv betale for hver nedlasting?

Hustad: Selv om
de satte av en pott til det, ville det vært en altfor uforutsigbar ordning.
Dersom tjenesten tok av, ville man risikere å tømme kassa allerede i februar.
Nei, det må kollektive rammeavtaler til. Vi har jo allerede en rekke slike
ordninger i fagbibliotekene i Norge, for eksempel i form av abonnement på
digitale tidsskrifter som studentene og forskerne kan bruke fritt.

BoB: Var det fornuftig
å slå sammen Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten?

Hustad: Ja, NBF
gikk inn for et samlet organ. Det løpet tror jeg nok er kjørt, og ikke så mye
mer å diskutere.

BoB: Hvordan ser
dere på ABM-utvikling?

Hustad: NBF
ønsket i sin tid ett statlig organ til erstatning for Statens bibliotektilsyn
og Riksbibliotektjenesten. Det har vi fått, men biblioteksektoren er fortsatt spredt
på forskjellige departementer: Folkebibliotekene i Kulturdepartementet mens
fag- og forskningsbibliotekene ligger under Kunnskapsdepartementet. ABM-u har
en viktig rolle som statens senter for arkiv, museum og bibliotek. Men vi ser
også at det kan være et problem når statens organ for disse forskjellige
sektorene nå er slått sammen. De tre sektorene har en del felles, men også mye
som skiller dem.

BoB: Den debatten
som gikk i Aftenposten i vår, avdekket noen nokså steile motsetninger innenfor
biblioteksektoren. Hva tenker du om det?

Hustad: Dersom vi
ønsker å fortelle politikerne hva de skal mene og satse på innenfor norsk
biblioteksektor, ga debatten i vår ingen gode svar. NBF har jevnlig møter med
både ABM-u og Nasjonalbiblioteket, hvor vi har en fruktbar dialog. I
Aftenposten fremsto vi som grunnleggende uenige. Det er synd at Trond
Andreassen og Mads Liland, eller NFF og LINO, ble dem som satte premissene for
diskusjonen og skulle fortelle allmennheten hva morgendagens bibliotek skal
være.

BoB: Dere er
kritiske til NB Digital?

Hustad: Vi er
ikke kritiske til prosjektet i seg selv, men vi har stilt spørsmål ved ressursbruken.
Å digitalisere den norske kulturarven, er selvsagt et stort og viktig prosjekt som
nasjonalbiblioteket delvis gjør ved omdisponering av midler. Det foregår imidlertid
mye viktig digitalisering i andre bibliotek, det finnes mange gode ideer og
prosjekter som vi også skulle hatt penger til. Det er uheldig hvis det "store
digitale prosjektet" settes opp mot de mange mindre lokale prosjektene i
nærmiljøet der folk bor.

BoB: Dette kom
ikke tydelig nok fram i debatten i Aftenposten i vår?

Hustad: Dette er
jo ikke enkelt å forklare. Det er lettere å snakke om det store NB Digital enn
de mange små utviklingsprosjektene. Det er vel også mer spennende for pressen,
virker det som. Men vi og mange andre svarte Andreassen og Liland, og jeg synes
ikke det er riktig, som Bok og Bibliotek mente i en kommentar, at biblioteksektoren
gikk i skyttergravene.

BoB: NBF sier i
sitt prinsipprogram at dere ønsker å opprettholde regionale enheter for
bibliotekutvikling. Dere tenker vel her på fylkesbibliotekene. Men ser dere for
dere en annen type regionale ABM-enheter?

Hustad: Akkurat
hvordan den kabalen skal legges på sikt, er vanskelig å si. Men
biblioteksektoren i Norge er uhyre variert. Fra kommuner som sliter med i det
hele tatt å ha bibliotekvirksomhet til kommuner hvor bibliotekene har store
ressurser og høy kompetanse og klarer seg godt uten Oslo, for å si det sånn.

BoB: Men Oslo er et faglig tyngdepunkt?

Hustad: Jo, men vi skal ikke stikke under en stol at Oslo oppleves som langt unna for mange
kommuner. Reiser man rundt i landet, er det ikke slik som man ofte får inntrykk
av i Oslo at det er "her alt skjer". Og ikke minst er det dyrt å reise fra Alta
til Oslo for å gå på kurs. Det bør derfor være en form for regionale
utviklingsenheter omkring i landet.

BoB: Apropos
Oslo. Hovedstaden skal snart få sitt nye hovedbibliotek. Hva vil NBF gjøre for
at Oslo får et godt bibliotek?

Hustad: Vi har
allerede vært i kontakt med byråden for kultur og understreket hvor viktig det
er at det bygges et nytt hovedbibliotek i hovedstaden. Vi har også framhevet at
den kompetansen som finnes blant de ansatte i Deichmanske bibliotek, blir tatt
vare på i den prosessen som kommer. Denne kompetansen er både i nasjonal og
internasjonal sammenheng veldig høy. Vi fikk positive signaler om at byråden
ville bruke den kompetansen.

BoB: I jakten på
en ny identitet har enkelte gått bort fra biblioteknavnet og begynte å snakke
om infosenter eller læringssenter. Hva foretrekker du – bibliotek eller
infosenter?

Hustad: Bibliotek
– helt klart! Det er et godt merkevarenavn. Man forandrer ikke visjonen av
biblioteket ved å lage fjonge navn. Det viktigste er å tilpasse biblioteket de
nye mulighetene og brukernes behov.

BoB: Hva mener du
er en god bibliotekutdanning?

Hustad: Det er
viktig at studentene får en solid informasjonsfaglig basisopplæring. Nye
dataprogram kommer og går. I år er Facebook populært, det er fristende å tro at
Google vil bli enerådende herfra til evigheten. Men erfaringen sier at slike er
det ikke. Jeg mener ikke at bibliotekarer ikke skal lære seg å blogge, bygge
samfunn i Second Life eller legger ut filmer på YouTube. Men det viktigste er
en solid og kritisk grunnkunnskap. Hva er bibliotekets funksjon, dets
demokratiske verdi? Hva er grunnprinsippene i kunnskapsorganisering, hva er
kildekritikk, hva er god søketeknikk? Hvordan fungerer opphavsrettslovgivningen?
Hva er redaktøransvar? Hvordan er den offentlige informasjonen strukturert? Har
man ikke den kunnskapen i bunnen, vil man fort miste fotfestet og la seg rive
med av flyktige trender.

BoB: Men mange av
dem som vokser opp i dag, tror ikke de trenger noen informasjonseksperter. De
har blitt vant til å tro at de er eksperter selv?

Hustad: Vi skal
se på det som en ressurs at de unge er såpass flinke til å bruke internett.
Tenk deg en liten kommune som kanskje bare har en bibliotekarstilling og et
bibliotek med begrenset åpningstid. Da er det jo en stor fordel at folk er
selvhjulpne. Men det viser seg likevel at mange, både unge og eldre, ikke
alltid finner det essensielle – det de virkelig er ute etter. For det krever
god søketeknikk, evnen til kildekritikk og kunnskap om hva som finnes "der ute
på nettet". Her kommer bibliotekarens kompetanse inn.

BoB: Langt over
100 kommuner avviker fra biblioteklovens krav om fagutdannet bibliotekar. Det
tyder på at kompetansen ikke er så godt anerkjent som du skulle ønske?

Hustad: Det er et
trist faktum. Kommunene må utlyse hele, attraktive stillinger dersom de skal få
en fagutdannet bibliotekar. Det holder ikke med en lavprosentstilling. Dersom
kommunen er så liten at det ikke er mulig med en 100 prosent ren
bibliotekarstilling, kunne man vurdere kommunens samlede behov for kompetanse
innenfor informasjons- og kunnskapsfeltet.

BoB: Hvis du skulle være mer konkret?

Hustad: Kanskje kunne en stilling være delt
mellom aktiviteter i biblioteket og kommuneadministrasjonen? Kanskje har
kommunen 2-3 skoler hvor det kunne være behov for en ambulerende
bibliotektjeneste? Trenger man kanskje en webredaktør i kommunen? Skal det
lages informasjonsmateriale i forbindelse med festivaler eller andre
aktiviteter? Mulighetene for en bibliotekar er mange, så lenge man har en god
grunnutdanning og samtidlig er fleksibel nok til å se nye muligheter. Her
skulle jeg nok ønske Bibliotekreform 2014 kunne ha vært noe mer frisk i
frasparkene.

BoB: Et aktuelt
spørsmål i dag er hvordan litteraturformidlingen skal håndteres innenfor Den
Kulturelle Skolesekken. Der har gitt støtte til Rogaland fylkeskommune, noe som
har vakt debatt. Hvorfor ikke Norsk forfattersentrum?

Hustad: Ja, NBF har
støttet Rogaland fylkesbibliotek som nasjonal aktør. Men vi vil samtidig
understreke at vi finner det naturlig – uansett hvor den nasjonale aktøren
plasseres – at den aktøren samarbeider med andre aktuelle aktører som for
eksempel fylkesbibliotekene og Norsk Forfattersentrum. Vi vil også understreke
det viktige i at det faktisk blir satt av nasjonale midler til dette formålet,
at det blir behandlet i den varslede stortingsmeldingen, og at bibliotekene
blir involvert i arbeidet.

 

 

Powered by Labrador CMS