Kjøpt katta i sekken? Biblioteket hjelper deg!
Eldre og innvandrere vegrer seg mot å ringe Forbrukerrådet eller sjekke
rådets nettsider. Terskelen for å søke forbrukerinformasjon er mye lavere når
tilbudet finnes i biblioteket, forteller Johanne Fossland,
biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet i Nord-Trøndelag.
– Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist
Eldre og innvandrere vegrer seg mot å ringe Forbrukerrådet eller sjekke
rådets nettsider. Terskelen for å søke forbrukerinformasjon er mye lavere når
tilbudet finnes i biblioteket, forteller Johanne Fossland,
biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet i Nord-Trøndelag.
Å spre forbrukerinformasjon utenfor
Forbrukerrådets egne regionkontorer startet som en idé i 2004. Forbrukerrådet
hadde satset på nettbasert informasjon via sin forbrukerportal, men spørsmålet
en stilte seg var om en greide å nå alle forbrukerne på den måten. Det viste
seg at mange falt utenfor.
Ifølge
en undersøkelse fra MMI i 2004 var det kun 2% av de over 60 år som hadde brukt
nettet for å finne informasjon om forbrukerrettigheter og klagemuligheter.
Undersøkelsen viste også at Forbrukerrådets typiske kunde var en mann i
25-59-årsalderen, bosatt i en by, heltidsarbeidende, høyt utdannet og med høy
inntekt.
Det
var denne erkjennelsen som ga støtet til ideen om å bruke biblioteker og
kommunale servicekontor til å spre forbrukerinformasjon. Prosjektet fikk navnet
"forbrukerinfo".
Godt samarbeid
I perioden 2004-06 ble det etablert
150 slike forbrukerinfoenheter rundt om i landet (per i dag er det 149 igjen).
Mange ble lagt til distriktskommuner, men noen ble også etablert i de større
byene, som for eksempel på flere av Deichmanske biblioteks drabantbyfilialer i
Oslo øst. Grunnen var at en ønsket å nå en annen viktig målgruppe, utenom de
eldre: innvandrerne.
Problemene
som forbrukerne tar opp på bibliotekene, er stort sett de samme som hos Forbrukerrådet
selv.
Samarbeidet
om forbrukerinfo er tuftet på en avtale der Forbrukerrådet stiller som
innholdsleverandør med brosjyrer og annet informasjonsmateriell. De holder også
kurs hver 2. år, eller etter forespørsel.
Indre Namdalen
De seks "IN-kommunene" i Indre
Namdalen i Nord-Trøndelag; Høylandet, Grong, Snåsa, Lierne, Røyrvik og
Namsskogan, er blant dem som har valgt å bli forbrukerinfoenheter.
–
Etter at biblioteket i Røyrvik var på kurs i forbrukerinfo, informerte
biblioteksjefen der oss andre om tilbudet, forteller Johanne Fossland,
biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet. Fossland har vært en pådriver
for forbrukersaker etter at bibliotekene i Indre Namdalen startet opp med
forbrukerinfo. – Jeg synes dette er interessant å holde på med, sier hun.
Siden
de seks kommunene i Indre Namdalen er en samarbeidende region, har hun tatt på
seg oppgaven som koordinator for forbrukerinfo for hele regionen, mens de andre
bibliotekene i regionen har andre spesialoppgaver, som for eksempel å kontakte
forfattere for forfatterbesøk.
–
Vi biblioteksjefer var for to år siden på kurs i Trondheim finansiert av
Forbrukerrådet, med oppfølgingskurs nå i vår, forteller Fossland. – Nå kan vi
informere om det meste av hva folk etterspør, sier hun og legger til at de
fleste spørsmålene dreier seg om bil, bolig og mobiltelefoner.
De
får ikke mange henvendelser om hjelp hver måned, men så er også Høylandet en
liten kommune (1273 innbygger per 1.1.2008). – Det som er viktig er at
bibliotekene er aktive i forhold til informasjon om forbrukerspørsmål, og at
folk vet det er mulig å få hjelp hos oss.
Ikke penger
Biblioteket har lagt ut informasjon
om at de hjelper med forbrukerspørsmål på hjemmesidene sine, og en godt synlig
reol med forbrukerinformasjon er satt ut i biblioteklokalene. Dessuten har
biblioteket på Høylandet fått flere store presseoppslag når det gjelder
forbrukerinfo det siste året, både når det gjelder informasjon om
husleiekontrakter for studenter på hybeljakt, bytterett av julepresanger, og
ikke minst et helsides oppslag i Namdalsavisa i mars om kjøpevettregler ved
bruktbilkjøp. – Vi fikk mange positive tilbakemeldinger etter den saken i
avisa, smiler Fossland.
–
Vi kan ikke se at vi har fått flere besøk fordi vi begynte med
forbrukerinformasjon. Det er de vanlige brukerne våre som spør om hjelp. Ikke
minst gjelder det for å få hjelp til å finne fram til klagebrevene på
Forbrukerrådets hjemmesider, såkalt "Klikk og klag".
Johanne
Fossland ser ikke på forbrukerinformasjon som noe bibliotekene i distriktene må
ty til for å overleve, siden enhver kommune er lovpålagt å ha et bibliotek og
siden skoleelevene også har krav på tilgang til et bibliotek. Egentlig er hun
glad for at de ikke har hatt et rush av spørsmål om forbrukerinfo, siden det
ikke følger med lønnsmidler for å bli en forbrukerinfoenhet.
–
Hvis vi hadde fått svært mange spørsmål om forbrukersaker, kunne det gått på
bekostning av våre vanlige bibliotekoppgaver, sier hun. Men hun ser at
forbrukerinformasjon er én måte som biblioteket kan profilere seg på. – Det
viser at vi er her for brukerne. Biblioteker handler ikke bare om bøker, men er
en møteplass der det er et mangfold av informasjon, slår hun fast.
– Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist
