For mange og feil kvalifiserte bibliotekarer?

Publisert Sist oppdatert

18. august strømmet de til
Høgskolen i Oslo.
De som skal bli morgendagens bibliotekarer, og de som etter
hvert skal bli avhoppere og ende opp i andre hjørner av informasjonssektoren.
Hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 4/09 er bibliotekarisk kompetanse, først og
fremst innenfor folkebiblioteksektoren.

      Ideen
dukket opp etter at Jonas Arntzen og Øyvind Svaleng ved Drammensbiblioteket
fyrte av en bredside mot sine egne. "Et av hovedproblemene med norske bibliotek
er at det jobber for mange bibliotekarer der," hevdet de to.

 




18. august strømmet de til
Høgskolen i Oslo.
De som skal bli morgendagens bibliotekarer, og de som etter
hvert skal bli avhoppere og ende opp i andre hjørner av informasjonssektoren.
Hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 4/09 er bibliotekarisk kompetanse, først og
fremst innenfor folkebiblioteksektoren.

      Ideen
dukket opp etter at Jonas Arntzen og Øyvind Svaleng ved Drammensbiblioteket
fyrte av en bredside mot sine egne. "Et av hovedproblemene med norske bibliotek
er at det jobber for mange bibliotekarer der," hevdet de to.

 

Ved Drammensbiblioteket er sjefen
ikke bibliotekarutdannet.
Hun snakker BI-språk. Hun sier ikke låntakere, men
kunder. I stedet for formidling snakker hun om å selge. Da hun ble ansatt som
sjef ble det rabalder, blant annet i Bibliotekarforbundet. Det er heller ikke
rart, siden forbundet har som mål å få flest mulig bibliotekarer inn i
bibliotekene. Det er tvert i mot for få bibliotekarer i norske bibliotek, mener
Bibliotekarforbundets leder, Monica Deildok.

      Jeg
tror det er viktig å myke opp bibliotekarenes hegemoni i bibliotekene.
Bibliotekarstudiene i Oslo har hittil hatt monopol på å utdanne bibliotekarer.
Det har vært, og er fortsatt, et mål for utdanningen å klekke ut all roundere
som kan brukes til alt. Men alt grenser farlig nær opp mot ingen ting. Bibliotekarutdanningen
har en tendens til konformitet, til å gjøre folk like, mener Paul Henrik
Kielland, biblioteksjefen i Tromsø. Man lærer litt om veldig mye, men vi får
ingen dyp kunnskap, mener Arntzen

 

Kanskje er det på tide å stille
noen kritiske spørsmål
omkring den norske all round-utdanningen, som skal gjøre
bibliotekarene klare for alt fra katalogisering og annet arbeid bak kulissene
til utadrettet formidling og ledelse. Hvorfor skal en biblioteksjef ha
bibliotekarutdanning? Ledelse er et fag i seg selv, mener Kielland, som ikke
har bibliotekarutdanning, noe som ikke var til hinder for at Tromsø bibliotek
ble kåret til Norges beste tidligere i år.

      Enkelte
funksjoner er personavhengige, for eksempel formidling. Hvorfor skal
bibliotekarer på død og liv ha som oppgave å formidle litterære opplevelser,
når jobben iblant kan gjøres bedre av folk med annen yrkesbakgrunn? Lærere,
skuespillere, journalister, for å nevne noen.

      Hvorfor
skal bibliotekarer leke webdesignere – med grunnkurs i HTML – når det finnes en
stor skare av personer som er spesialutdannet til å utvikle og vedlikeholde
websider?

 

Men midt i det hele er det selvsagt
viktig å holde fast ved at det finnes en særegen bibliotekarkompetanse. Men hva
inneholder den? Å skape orden i kaos, vil noen si. Men hva er det i dag hvor
det vokser fram en rekke liknende organisasjoner som har det samme mål?

      Spørsmålene
er mange, og de er for store til å feies under teppet. Bruk muligheten til å
diskutere videre her på bokogbibliotek.no, hvor hovedartikkelen ligger ute og
venter på kommentarer.

 

Les hovedartikkelen i nr 4/09 her.

 

– Odd Letnes, redaktør

 

 

 

Powered by Labrador CMS