Frivillig drahjelp i Steinkjer

De frivilliges arbeid bidrar til at bibliotekene blir levende
kulturhus. Også for de som ikke er interessert i å låne bøker.

Sprek pensjonist. Søstrene Meriem og Rogia Al-Kofi får leksehjelp av den pensjonerte læreren Sigrun Austmo. – Det er både lærerikt og hyggelig å få hjelpe til på leksehjelpen, sier Austmo. (Foto: Hallfrid Skimmeli) 

Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

De frivilliges arbeid bidrar til at bibliotekene blir levende
kulturhus. Også for de som ikke er interessert i å låne bøker.

Sprek pensjonist. Søstrene Meriem og Rogia Al-Kofi får
leksehjelp av den pensjonerte læreren Sigrun Austmo. – Det er både
lærerikt og hyggelig å få hjelpe til på leksehjelpen, sier Austmo.
(Foto: Hallfrid Skimmeli)

Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

– Vi som bibliotek skal avspeile
lokalsamfunnet. Dermed er det naturlig for oss å vise fram det som skjer i
Steinkjer. For å få til det, må vi ha lokale samarbeidspartnere, sier
biblioteksjef i Steinkjer, Hallfrid Skimmeli.

     For
henne er de frivilliges innsats en berikelse for biblioteket. Hun ser at
arbeidet deres trekker folk, også brukergrupper som ellers ikke ville besøkt
dem.

Livskraftig leksehjelp. – Mange frivillige tiltak dør ut. De blir
en flopp. Men leksehjelpen har vi hatt i mange år, forteller Skimmeli (bildet). Hun synes for øvrig det er viktig å gi de besøkende opplevelser og overraskelser, slik som skiftende salgsutstillinger av malerier.

     Leksehjelpen
på biblioteket i Steinkjer foregår i samarbeid med Røde Kors. – Da de skulle
starte tilbudet med leksehjelp, ønsket de ikke å ha det på skolen. Da var det
naturlig for dem å spørre oss, smiler Skimmeli fornøyd.

     Biblioteket
sørger for lokalene. Leksehjelpen arrangeres ikke i egne lukkede rom, men mellom
bokreolene. Det må derfor en del ommøblering til, med flytting av stoler og
bord, den dagen det er leksehjelp. Biblioteket sørger også for innkjøp av
yoghurt til elevene. Utgiften til yoghurten dekkes imidlertid av Røde Kors.

     Tilbudet
om leksehjelp var i utgangspunktet tenkt for dem med innvandrerbakgrunn. Men
tilbudet er åpent for alle. Av de som benytter seg av leksehjelpen i Steinkjer,
har rundt 10% fremmedspråklig bakgrunn.

     Leksehjelp
arrangeres en gang i uka. Leksehjelperne, som hovedsaklig er pensjonerte
lærere, tar på seg en vakt i måneden. Oppmøtet er godt. Rundt 30-40 unger i
10-12 årsalderen møter opp hver tirsdag, noe som stanger mot bibliotekets
kapasitetsgrense.

     Biblioteket
hjelper leksehjelperne med å holde orden på barna, men det er leksehjelperne
som har kontrollen. De møter barna i døra og skriver hver og en av dem opp på
liste. Oppfører noen av dem seg dårlig, kan leksehjelperen gi beskjed til
skolen eller foreldrene.

     Mange
av barna blir igjen på biblioteket etter at leksehjelpen er over. – Det er en
god måte å få ungene til å bli kjent med biblioteket på. Blant annet kan vi
hjelpe dem med å finne stoff og bøker til skoleoppgavene, forteller Skimmeli.

Galleri- Men de frivilliges bruk av biblioteket begrenser seg ikke
til leksehjelp. Helt siden folkebiblioteket i Steinkjer flyttet inn i de
nåværende lokalene i Dampsaga kulturhus i 1992, har det hatt tilbud om å leie
utstillingsareal. Det har vært så populært at utstillingsarealet ble utvidet i
fjor.

     –
Vi har stort sett bortbestilt utstillingsplassen ut 2010, kan Skimmeli
fortelle.

     Det
er utstilleren som lager selve utstillingen, henger opp bilder og står for
vernissasje. Bibliotekets viktigste oppgave er å ta i mot bestilling på kjøp av
bilder. Til det formålet, har de giroer liggende i bibliotekets skranke. Navn
på kjøper, og hvilket bilde som er solgt, skrives ned. Oransje lapper klistres
på veggen for å markere at bildet er solgt. Deretter videreformidles dette til
kunstneren.

     –
Vi har altså en slags sekretærfunksjon. Utenom det, passer vi selvfølgelig på
utstillingen. Og vi markedsfører den på nettsidene våre, sier hun.

     Galleridriften
er ikke noen stor utgiftspost. Og noe av dette dekkes inn av utleieprisen.

     –
Slike tilbud er viktige å få inn i biblioteket. Det gir brukerne våre nye
opplevelser og overraskelser. Det er også en fordel for utstilleren. Vi er lett
tilgjengelige. For i motsetning til mange privatgallerier, har vi lang
åpningstid, sier hun.

     Brorparten
av utstillerne er lokale kunstnere. Men de begrenser seg ikke til rene
kunstutstillinger. Blant annet har de hatt en utstilling om Anne Frank på utlån
fra Amsterdam. Lokale kulturfestivaler bruker også utstillingsarealene. De er
lokalisert like innenfor bibliotekets inngang, og er derfor praktiske å ty til
når resten av kulturhuset er fullt.

Møter og foredrag. Støtteforeningen Bibliotekets venner, er en
annen aktiv gruppe. De godt voksne medlemmene har møter på biblioteket siste
lørdag i måneden. De arrangerer ulike aktiviteter, blant annet foredrag.
Biblioteket stiller med lokaler, samt markedsføring av arrangementene, blant
annet ved å henge opp plakater.

     Biblioteket
tilbyr også gratis møtelokaler for lag og foreninger. Disse møtelokalene kan
også lånes etter bibliotekets stengetid.

Krever lite. Biblioteket i Steinkjer tilbyr altså langt mer enn
utlån av bøker. Ved enkel innsats, hovedsaklig i form av å tilby lokaler,
skapes det liv og røre blant bøkene. Tilbud som ikke hadde vært mulig uten de
frivilliges innsats.

     Ifølge
Skimmeli er personalet positive til dette. Også de ser at det er viktig å være
utadvendt. Dessuten mener Skimmeli at det er ressursbesparende å drive tiltak
sammen med de frivillige. – Det er utopisk å tro at vi ville fått ekstramidler
til å drive med leksehjelp uten de frivillige i Røde Kors, slår hun fast.