Hvorfor bibliotek i Tyskland – 21 gode grunner
Midt i den digitale revolusjonen
har foreningen Bibliothek & Information Deutschland (BID) samlet 21 gode grunner
til at samfunnet må satse på bibliotek.
Av professor Wolfgang
Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart
Midt i den digitale revolusjonen
har foreningen Bibliothek & Information Deutschland (BID) samlet 21 gode grunner
til at samfunnet må satse på bibliotek.
Av professor Wolfgang
Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart
I motsetning til i Norge er kulturpolitikk i Tyskland ingen
nasjonaloppgave. De 16 delstatene følger føderasjonsprinsippet, noe som
innebærer at de selv bestemmer hva de ønsker å prioritere. Det gjelder også for
bibliotekpolitikken. Derfor finnes det, som i Norge, ingen felleslov for
biblioteker og ingen koordinert bibliotekpolitikk. Dette håndteres av diverse
bibliotekforeninger. Dertil kommer at folkebibliotekene rangeres som en frivillig
oppgave, mens andre kulturinstitusjoner rangeres som pliktoppgave med gode
sjanse å overleve.
Parallellen til ABM-utvikling
– Deutsches Biblioteksinstitut (DBI) og dets etterfølger, Ehemaliges Deutsches
Bibliotheksinstitut – ble nedlagt i 2003. Siden 2004 er det KNB – Kompetenznetzwerk
für Bibliotheken – som fungerer som overordnet institusjon. KNB finansieres
gjennom midler fra de 16 delstatene. Mot denne bakgrunnen er lobbyarbeid for
bibliotek temmelig hardt og nødvendig
Strategisk
utvikling på forbundsnivå
Selv om meste parten av lobbyarbeidet blir gjort av ulønnete
entusiaster, kan vi se tilbake på en rekke suksesser, f.eks. bibliotekloven i
delstaten Thüringen eller fantastiske nye biblioteker som „Castel del Monte" i
Cottbus (delstaten Brandenburg) eller „glasspyramiden" i Ulm (delstaten
Baden-Württemberg).
Bibliotekene må komme på den
politiske dagsorden, som den tyske IFLA presidenten Claudia Lux (2007-2009) hadde
som overskrift i sitt IFLA-program. Med andre ord: Vi må overbevise politikere,
mediefolk, offentligheten – og ofte oss selv – om at vi er viktige, at våre
tjenester er enestående. Lobbyarbeid er en oppgave for alle bibliotekarer, uansett
om vi er ledere eller utfører primær operative oppgaver. Kampanjen "Bibliothek
2010" inneholder alt vi trenger.
Bibliothek 2010
I 2007 begynte en ekspertgruppe, ledet av BID-president
Barbara Lison, å utarbeide et strategidokument som handler om hvilken rolle
bibliotekene skal spille i det tyske samfunnet. Resultatet ble en kampanje med
tre søyler: Imagebrosjyren "21 grunner for gode biblioteker", et separat
supplement "Grunnlag for gode biblioteker – veiledninger for beslutningstakere"
til lokale eller regionale beslutningstakere
,og dessuten et mønsterbrev for
forsendelse av brosjyren og supplementet.
Imagebrosjyren
Ideen bak "21 grunner", som er en oppdatering av strategipapiret fra
2007, er å illustrere hva biblioteker kan bidra med til aktuelle
samfunnsmessige problemstillinger. Imagebrosjyren sikter ikke bare mot fagfolk,
men vel så mye mot byråkrater og politikere. Dette vil kunne gi grunnlag for å
fremme krav om en biblioteklov i enhver delstat. I tillegg til å fokusere på samfunnsoppgavene
inneholder også brosjyren noen standarder for bibliotekinnredning og
servicekvalitet. På den måten får vi en veilednings- og argumentasjonshjelp til
vår planlegging og våre lobbyaktiviteter på føderalt, regionalt og lokalt nivå.
La oss nå se litt nærmere på innholdet,
selv om brosjyrens 21 overskrifter ofte bare er forståelige sammen med
illustrasjonene og hele teksten. Her må vi bare nøye oss med noen korte
kommentarer.
Altså – hva svarer brosjyren
på spørsmålet "Hvorfor trenger vi bibliotek?"
1. Fordi de bringer oss sammen.
Alle besøker biblioteket: Elever, professorer, muslimer eller kristner.
Biblioteket er en viktig møteplass i samfunnet som utjevner sosiale ulikheter.
2. Slik at våre barn kan lese. Alle Barn.
Hjemme har barn ofte ingen mulighet å lese. Hos oss venter en rekke medier
som kan gi opplevelse, informasjon og kunnskap.
3. Fordi det finnes flotte himmelsenger der.
En hyggelig atmosfære og mediesamlinger skreddersydd for målgruppen er de
viktigste grunnene til at barn besøker biblioteker.
4. Studerer raskere – i bibliotek.
Tyske høyskolebiblioteker er overbelastet. Det digitale biblioteket med
sine databaser, informasjonsressurser, samkataloger osv. er svært nyttig.
5. Biblioteker har masse for innvandrere.
Ordbøker, DVDer, tidsskrifter, offentlig informasjon og aviser på
nesten alle språk. (Vi er imidlertid langt fra den finske "Infopankki", "Det
flerspråklige bibliotek" (DFB) eller det "flerkulturelt biblioteknettverk").
6. Vær så god! Forsyn deg! Kunnskap
for alle er demokrati.
Her finner du alt – og meningsfrihet er demokrati i praksis.
7. Bibliotekene er „all roundere".
Vi forsørger alle mennesker med alle typer medier.
8. Bibliotekene er spesialister.
Enten du er interessert i vitenskap, historie, sport, underholdning
eller andre emner, har vi det du trenger.
9. Bibliotekene er ikke kommersielle.
Vi beriker samfunnet og ikke oss selv.
10. Men bibliotekene lærer av næringslivet.
Markedsføring, ledelse, benchmarking – vi satser på bedriftsøkonomiske
metoder for å kunne yte det beste overfor brukerne. Internasjonale studier
viser at for hver investert euro, får man fem tilbake.
11. Prima klima – storartet atmosfære.
Glem det gamle, dystre biblioteket hvor alt handlet om nedstøvede bøker.
Moderne bibliotek er hyggelige og tiltalende møtesteder med et stort tilbud av
multimedier.
12. På biblioteket skjer det alltid noe.
På små steder er det ofte bare biblioteket som tilbyr informasjon og
kultur, særlig for barn og ungdom.
13. Det beste i biblioteket: Bibliotekaren!
Yrkesprofilen har forandret seg. Bibliotekarene er i front når det
gjelder å utforme vår digitale verden, de arbeider med å styrke lesekompetanse,
utvikler pedagogiske programmer og organiserer kulturtilbud.
14. "Spør biblioteket" –
www.frag-die-bibliothek.de.
Direkte eller online. Søkemotorer samler alt mulig og umulig. På
biblioteket kan du presisere søket og få svar på akkurat det du trenger, presist
og lynraskt.
15. Bibliotek? Synes jeg all right.
75 prosent av våre brukere finner vår referansetjeneste „bra", eller
„svært bra".
16. Bibliotekene har bøker – også trykte".
Brukere ønsker bøker, selv om de kommer med sin bærbare PC.
17. Bibliotekene overrasker.
Også ministerens taleskribent finner gullkorn og kloke setninger hos
oss.
18. Bibliotekene har systemer.
Bibliotekene er godt organisert og danner et landsomfattende nettverk.
19. Biblioteker hjelper deg å skrive.
Research: Om du er historiker eller journalist, her finner du både
litteratur fra vår fortid og nåtid, og dessuten oppslagsverker.
20. Biblioteker redder kunnskap.
Bibliotekene er samfunnets kollektive hukommelse. Vi tar vare på vårt
kulturelt mine enten det finnes på papir eller i digital form.
21. Jeg er lei for det, men informasjon må
læres.
Søketeknikk og kildekritikk, for eksempel, må læres. Ved hjelp av
„Teaching library"-program fremmer vi informasjonskompetansen.
Supplementet
Supplementet til brosjyren, "Grunnlag for gode biblioteker –
veiledninger for beslutningstakere" inneholder fire kapitler:
1) Sosial endring gjennom
biblioteker: Mer enn 200 millioner mennesker besøker oss hvert år. Dermed er
bibliotekene den mest frekventerte kultur- og danningsinstitusjon i Tyskland.
2) Indikatorer for tjenester
og kvalitet for biblioteker i byer og kommuner. Fem indikatorer sikrer at
folkebiblioteker oppfyller dets samfunnsmessige oppdrag: Akseptans,
bibliotekstjenester, tilgjengelighet, lokale og personale.
3). Indikatorer for tjenester
og kvalitet for høyskolebiblioteker:
1. Juridisk grunnlag for høyskolebiblioteker
2. Finansiering, samlingsutvikling,
lisenser
3. Allmenn
tilgjengelighet
4. Åpningstider og
tilgjenglighet til servicen
5. Arbeidsplasstilbud
i bibliotek
6. Satsing på
utdanning
7. Samordnet
gjenfinningssystem
8. Utlånssystem og
dokumentlevering
9. Elektronisk
publisering ved høyskoler
10. Overgang fra trykte verker til nettversjoner
11. Ansvar for kulturarv
12. Kvalifisert bibliotekspersonal
13. Bygning og interiør
14. Kontinuerlig forbedring av servicen
4) Innhold til en biblioteklov. Her finnes alle nødvendige komponenter
for en biblioteklov, som skal sikre et stabilt og innovativt biblioteksystem i
hver delstat.
PR-arbeid
Etter at ekspertgruppen hadde utarbeidet sin tekst fikk den faglige offentligheten,
særlig ved "Bibliothekartag 2008" i Mannheim, sjansen til å diskutere og forbedre
innholdet. Etter denne fasen kom journalisten Anne Buhrfeind inn i spillet, som
finpusset på teksten. Videre ble kampanjen fulgt av forskjellige tiltak. Ved
siden av pressekonferanser ble "21 grunner" presentert i forbindelse med
kampanjen "Tyskland leser – Møtested bibliotek" i Berlin, München og Leipzig.
I et intervju med
undertegnede framhever BID-presidenten Barbara Lison:
– Med imagebrosjyren har BID
levert et godt diskusjonsgrunnlag for lobbyvirksomhet mot byråkrater og
politikere. At alle de 20 000 eksemplarene nesten ble "utsolgt" på bare fire måneder
var topp og understreker både nødvendigheten og suksessen av imagebrosjyren.
