Norges ABM-forlag

ABM-media as har nå rundet to år. Resultatene
så langt forteller at forlaget dekker et viktig behov. Det mener
daglig leder, Hans Martin Fagerli (bildet).

ABM-media as har nå rundet to år. Resultatene
så langt forteller at forlaget dekker et viktig behov. Det mener
daglig leder, Hans Martin Fagerli.

– Det
virker som om mange tror ABM-media er ABM-utviklings lillebror?

      – Og det stemmer ikke i det hele tatt. Det
var selve utgangspunktet for ABM-utvikling, at de ikke ville ha en formell
tilknytning til selskapet. ABM-u har verken aksjer eller faste styrerepresentanter
i ABM-media as, men utpeker et av styremedlemmene. Det er imidlertid inngått
bilaterale avtaler mellom ABM-media as og hhv ABM-utvikling og Norges
museumsforbund som sikrer en grunnbevilgning for utgivelse av de to nevnte
tidsskriftene. Avtalene er treårige og overfører retten
til å utgi de to tidsskriftene til ABM-media as. Avtalene har ingen generell oppsigelsesklausul, men gir derimot partene
rett til forlenging ved reforhandling. Dette sikrer en langsiktighet som er
nødvendig for rimelig stabil drift.

      – Hva
er mest utfordrende med å lede et forlag for ABM-sektoren?

      – Sannsynligvis det enkle faktum at
sektoren ikke helt har kultur for å etablere samarbeidende prosjekter som kan
skape større synlighet utad. Det gjelder nok også
innenfor de enkelte abm-sektorene. Det
blir dermed spennende å se om sektorene slutter opp om oss på ulike måter. Etter
etableringen av ABM-media as har også Biblioteksentralen gått inn som aksjonær,
og det er plass til flere dersom grunnlaget er til stede.

      – ABM-media
har fått status som vitenskapelig forlag. Hva innebærer det?

      – Det gjelder bokpublisering, og betyr at
manus som godkjennes via en uavhengig refereeordning, gir økonomisk uttelling i
Kunnskapsdepartementets budsjettmodell, og bidrar til at UH-institusjonenes
kostnader for vitenskapelig publisering mer enn dekkes opp. Et bokmanus på
såkalt nivå 1 (hvor ABM-media as er godkjent), gir i 2009 en uttelling på
192.700 kr! Et forhold som er lite påaktet i diskusjonen om hvem som betaler
for vitenskapelig publisering. Tilsvarende beløp for en artikkel er for øvrig
38.540 kr.

      – Betyr
det at ABM-forskere som har noe på hjertet kan ta kontakt?

      – Ja så sant det er bokmanus og ikke
artikler. Verken Bok og Bibliotek eller Museumsnytt har
slik godkjenning, men selskapet har diskutert mulige løsninger for dette også.
Men begge tidsskriftene er klart interessert i å bli brukt til faglig
formidling og annet artikkelstoff.

      – Er
dere kun et norsk forlag, eller kan det være aktuelt å åpne opp for nordiske
publikasjoner?

      – Det ville utelukkende være en fjær i
hatten for oss. Vi har forøvrig en nordisk kollega som
bedømmer vårt tredje manus!

      – Har
ABM-media planer om å vokse, i så fall hvor mye?

      – Et aksjeselskap må først sikres midler
for å kunne vokse. Det kan skje ved aksjeutvidelse eller ved inntjening. ABM-media
kan imidlertid ikke bygge opp driftskapital av vesentlig omfang. Selskapet har fått skattefritak som forutsetter at overskudd verken
er for stort eller at det utbetales utbytte. Inntjening må derfor investeres i
ny virksomhet. Så langt har driften vært meget rasjonell, og styret vedtok nylig
å etablere et digitalt tidsskrift innenfor arkivområdet. Dette betyr at ABM-media as definitivt vokser
ut over den virksomheten man opprinnelig tok høyde for.

      – For
å skape annonse- og abonnementsinntekter er Bok og Bibliotek i dag avhengig av
en grunnbevilgning. Den får de i dag fra ABM-utvikling. Avtalen løper fram til
1.7.2010 og skal reforhandles i løpet av første halvår av 2010. Hva kan skje med ABM-media og Bok og Bibliotek
etter det?

      – Som tidligere nevnt har partene rett til
forlenging etter reforhandling. Avtalen med ABM-utvikling (og tilsvarende for
Norges museumsforbund) har dermed nedfelt en intensjon om lengre horisont enn 3
år. Avtalen tar selvsagt høyde for ulike force
majeure-situasjoner, men dette er standard for denne typen avtaler og lite
hensiktsmessig å filosofere nærmere over før de inntreffer.

– – – – 

Etableringen

Utspillet om å etablere forlaget kom fra
ABM-utvikling (ABM-u) som ønsket å se på muligheten for å etablere et uavhengig
forlag innenfor abm-området som bl.a. kunne stå for redaksjon og utgivelse av
Bok og Bibliotek.

      Høgskolen i Oslo (HiO) som har et omfattende utdanningstilbud
innen abm-området, hadde sammenfallende interesse ut fra behovet for å bidra
til etablering av vitenskapelige publiseringskanaler utenfor egen institusjon. Ideen fikk tilslutning fra Landslaget for
lokal- og privatarkiv og Norges museumsforbund som ønsket tilsvarende løsning
for tidsskriftet Museumsnytt.

      På dette grunnlaget etablerte Norges
museumsforbund, Landslaget for lokal- og privatarkiv og Høgskolen i Oslo et
aksjeselskap, ABM-media as, forteller Fagerlig og viser til aksjonæravtalen som
sier det meste om hvorfor (se egen faktaboks).

Fakta om ABM-media

ABM- Media AS
skal representere et samarbeid mellom ulike aktører innen ABM-sektoren med
formål å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek- og
museumsfeltene redigert etter redaktørplakaten. Publikasjonene skal bidra til å
synliggjøre ABM-sektorene i norsk samfunnsliv og i den offentlige debatt og har
som målsetning og ambisjon å sette dagsorden for og belyse alle sider ved
sektorene

      Selskapet vil ha som en viktig oppgave å
initiere til nyutvikling, herunder utvikle digitale publiseringsformer for hele
ABM-feltet i samarbeid med ulike organer og organisasjoner innen fagfeltene

Selskapet skal
i første omgang videreføre utgivelsen av de allerede etablerte fagtidsskriftene
Bok og bibliotek og Museumsnytt med hver sin redactor.

      Selskapet skal ha som mål å etablere
publikasjoner som dekker arkivfeltet på lik linje

Selskapet skal
ha som intensjon å utgi publikasjon som er godkjent som publiserings- og
formidlingskanal for arkiv, bibliotek og museumsområdene innen UH-sektorens
finansieringssystem.

(Aksjesjonæravtalen pkt. A)

Tekst og foto:
Odd Letnes, red