Nye krav til bibliotekarene
Årets nye bibliotekarstudenter ser framover. Men hva ser de? Hva slags kompetanse vil de få de neste 3-5 årene?
– Bibliotekarer mangler kompetanse og interesse for nye medier. De er for
glade i boka, mener IT-ansvarlig ved Drammensbiblioteket, Jonas Svartberg
Arntzen.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist
Foto: Odd Letnes, red.
Årets nye bibliotekarstudenter ser framover. Men hva ser de? Hva slags kompetanse vil de få de neste 3-5 årene?
– Bibliotekarer mangler kompetanse og interesse for nye medier. De er for
glade i boka, mener IT-ansvarlig ved Drammensbiblioteket, Jonas Svartberg
Arntzen.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist
Foto: Odd Letnes, red.
– Mange bibliotekarer ser på
dataspill bare som et lokkemiddel for å få unge til biblioteket. Mener du noe
annet, risikerer du beskyldninger om å drive ungdomsklubb i stedet for
bibliotek, sier Jonas Svartberg Arntzen.
Rett
før sommeren hadde han og kollegaen Øyvind Svaleng et debattinnlegg i
Dagbladet, der de gikk hardt ut mot sine egne, mot bibliotekarstanden. "Et av
hovedproblemene med norske bibliotek er at det jobber for mange bibliotekarer
der," hevdet de to.
Dette
er et problem fordi bibliotekarene er for like. De har "samme kompetanse og
forståelseshorisont", og flesteparten av dem er "ideologisk sett ganske like,"
"politisk korrekte" og "med fokus på såkalte myke verdier."
Ifølge
Svaleng og Svartberg Arntzen har bibliotekarer flest ikke fulgt med i timen.
Det vil si i den digitale utviklingen og framveksten av sosiale medier. I hvert
fall virker det slik om man skal dømme etter den labre interessen og svake
kompetansen, mener de to og spør: "Har man hatt nesen sin altfor langt ned i
papirboka og håpet at Internett skulle gå over?"
–
Mange bibliotekarer er mer opptatt av hva de selv vil med biblioteket enn hva
brukerne ønsker. De synes det er greitt at folk låner Jo Nesbø. Men det beste
er jo poesien, sier Jonas Svartberg Arntzen, som selv er utdannet bibliotekar.
I 2006 tok han bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved
Høgskolen i Oslo (HiO).
Kunstnere, pedagoger og designere. Svaleng og Svartberg Arntzen
mener bibliotekene må få inn andre og nye yrkesgrupper for å følge opp
bibliotekets endrede rolle. For eksempel designere, it-eksperter, pedagoger,
kunstnere og kulturarbeidere.
Helt
greitt, mener Bibliotekarforbundets leder Monica Deildok.
–
Det er positivt med ny og annerledes kompetanse inn i bibliotekene.
Bibliotekarer har mye å lære av andre profesjoner, slik også andre kan lære av
oss.
Men
å hevde at det er for mange bibliotekarer, er å snu ting på hodet.
–
Det er for få bibliotekarer i norske
bibliotek, understreker Deildok. – Vi trenger personale for å gjennomføre
omstillingsprosesser. Mange biblioteksjefer er frustrerte fordi de har for
knappe personalressurser til å kunne utvikle tjenestene sine.
Monica
Deildok sier seg enig i kritikken om at en del bibliotekarer kan være for
opptatt av ord skrevet på papir. – Men å gå fra det papirbaserte til det
elektroniske er en utfordring for alle – ikke bare for bibliotekarer.
Hun
mener bibliotekarer kan bli flinkere til å dyrke forskjellighet.
–
Der er vi allerede litt på vei. Stadig flere tar master eller annen
tilleggsutdanning. Dessuten er det mange som spesialiserer seg gjennom arbeidet
de gjør.
Ingen bremsekloss. Forestillingen om at bibliotekarer er mer
opptatt av den gode boka – fortrinnsvis diktsamlingen – enn av brukernes behov
og ønsker, stemmer dårlig overens med erfaringene til biblioteksjef Paul Henrik
Kielland i Tromsø.
–
I medarbeidersamtalene våre er det et spørsmål vi er spesielt opptatt av: Hva
er en god dag for deg? Svarene vi får er at "det er en dag jeg har utført noe
givende for brukeren," forteller Kielland.
Han
kjenner heller ikke igjen beskrivelsen av bibliotekarer som en ganske ensartet
gruppe og lite opptatt av å utvikle nye bibliotektjenester. Tromsø bibliotek er
blant de som har et svært bredt spekter av tilbud. Blant annet advokattjeneste,
leksehjelp, konserter, foredrag, utstillinger og en rekke forskjellige
nettjenester.
I
utviklingen av nye tilbud har bibliotekarene ikke fungert som noen bremsekloss,
påpeker Kielland. – Nei, på ingen måte.
Men
biblioteksjefen skulle gjerne sett at bibliotekarene hadde mer kunnskap
innenfor enkelte områder. For eksempel markedsføring. Som kanskje er litt tabu?
–
Iblant blandes markedsføring med formidling. Og mens formidling er edelt blant
bibliotekarer, er markedsføring kommersielt.
Kielland
etterlyser også mer pedagogisk kompetanse. Det er viktig for å nå ut til barn.
Ufaglært sjef
Tromsø bibliotek ble i våres kåret
til Norges beste folkebibliotek. Kåringen skjedde i regi av Dagbladet og
tidsskriftet Prosa. Til glede for noen og forargelse for andre, viser det seg
at sjefen for det prisbelønte biblioteket slett ikke er bibliotekar. Har det
vært et savn, undrer vi.
–
Nei, egentlig ikke, sier Paul Henrik Kielland og tenker etter. Ledelse er et
fag i seg selv, påpeker han. Og det er et fag han behersker etter mange år som
informasjonssjef i Tromsø kommune i tillegg til andre typer lederjobber.
–
Jeg mener det er viktig å fokusere på det man kan, og i ledelsen er det to
bibliotekarer og meg. Så for meg har det vært lett. Jeg kan konsentrere meg om
det strategiske arbeidet, og det definerer jeg ikke som bibliotekarfaglig.
Men
ledere må kjenne feltet man skal lede, og Kielland ser det som viktig å vite
litt om hva bibliotekararbeid handler om. Derfor tar han skrankevakter hver
uke.
Rabalder. Sjefen for nummer to i bibliotekkåringen, Drammensbibliotekets
Sølvi Tellefsen, har heller ikke bibliotekarutdanning. Det er hun glad for.
–
Hadde jeg hatt bibliotektekning ville det vært en hemsko, sier biblioteksjefen.
Hun viser til tenkningen med "låntakere". – Det jeg jobber med, er å få inn kundeperspektivet
i stedet for dette med låntakere. Og mens mange bruker ordet formidling,
snakker jeg om å selge.
Sølvi
Tellefsens bakgrunn omfatter blant annet jusstudier, høyskoleutdanning innen
omstilling i offentlig sektor og BI-bachelor i prosjektledelse og
organisasjonsutvikling. Noen år jobbet hun med trygderett, og før hun kom inn i
biblioteksjefjobben som vikar i 2003, hadde hun vært personal- organisasjons-
og plankonsulent i Drammen kommune.
Etter
vikariatet i 2003-2004, fikk Tellefsen tilbud om å bli fast biblioteksjef. Det
gikk ikke upåaktet hen.
–
Det ble rabalder. Både i lokalpressen og i Bibliotekarforbundet, forteller
Tellefsen.
Kunnskapsforløsere
– Regelen om at biblioteksjefen
skal være utdannet bibliotekar er viktig på mindre bibliotek på små steder. Men
hos oss, med over 30 ansatte og nært samarbeid mellom tre bibliotek, har det
vært viktig å kunne ledelse.
Sølvi
Tellefsen viser til arbeidet med å etablere Drammensbiblioteket, som ble
offisielt åpnet våren 2007. Drammensbiblioteket er det første i Norge der tre
bibliotek med forskjellige målgrupper, ulike eiere og forvaltningsnivå går
sammen om å danne et felles tilbud til publikum.
Bibliotekarenes
viktigste oppgave er å være veiledere og finne fram kunnskap, ifølge Sølvi
Tellefsen: – Bibliotekarer er veldig gode på å finne ut hva du som kunde egentlig er på jakt etter.Jeg kaller dem kunnskapsforløsere.
Det er likevel ikke nok.
–
Flere og flere av våre brukere er vant med Twitter og Flickr, Facebook og
blogger. Og de kommer hit og trenger hjelp til for eksempel bloggen sin,
forteller Tellefsen. – Da blir det like viktig å stille opp på det, som å kunne
søke på internett.
Etterlyser spesialisering
Verken Drammen eller Tromsø har
bare bibliotekarer blant de ansatte på bibliotekene.
–
Det er nyttig med folk som har ulike fag og ulik bakgrunn, sier Paul Henrik
Kielland i Tromsø. – For bibliotekarutdanningen har en tendens til konformitet,
til å gjøre folk like. Men det gjelder også for andre profesjonsutdanninger.
I
sitt debattinnlegg i Dagbladet tar Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng
til orde for endringer i bibliotekarutdanningen. De mener det er skadelig at
alle går igjennom den samme grunnutdanningen, det treårige bachelorstudiet ved
Høgskolen i Oslo (HiO).
–
Man lærer litt om veldig mye, men vi får ingen dyp kunnskap, sier Svartberg
Arntzen. – Skal man jobbe i små bibliotek kan det være nyttig. Men utdanningen
kan ikke lages bare for de små bibliotekene.
Svartberg
Arntzen mener studentene bør spesialisere seg tidligst mulig.
–
Kanskje vi kan ha et felles første år med ideologi, demokrati og hva
biblioteket er. Og så kan man spesialisere seg på kunnskapsorganisering, formidling
eller andre områder.
Profesjonsutdanning. Hvert år endres om lag ti prosent av innholdet
i bibliotekutdanningen ved HiO. De siste årene har endringene vært mest knyttet
til digitalisering, formidling og utviklingen av biblioteket som møteplass, forteller
Øivind Frisvold, dekan ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap.
–
Vi er opptatt av å utdanne bibliotekarer til alle typer bibliotek. Men vi må
sørge for at alle har en grunnleggende kompetanse. Kjernekompetansen i
bibliotekfaget er å beskrive, lagre, gjenfinne og formidle alle typer
dokumenter, og dette er kunnskaper som det er stort behov for.
Frisvold
er positiv til forslag om endringer og justeringer. Både ledelse og
markedsføring er relevante. – Ledelse er allerede inne som viktig emne, men markedsføring
kan klart styrkes.
Frisvold
ser det som vanskelig å få til en spesialisering tidligere enn i tredje
studieår, slik som nå: – Bibliotekutdanningen er en forholdsvis bred utdanning,
og vi har vurdert fram og tilbake spørsmål om spesialisering. Erfaringer fra
Sverige viser at det ikke er så lett å få til.
Kritikken
om at bibliotekutdanningen fostrer generalister som kan litt om alt, er
uproblematisk. Slik er det også med journalistutdanningen og de fleste andre
profesjonsutdanningene, påpeker Frisvold.
–
Og husk at tre år er en kort utdanning. Bachelorstudiet er bare en
grunnutdanning, som må suppleres med videreutdanning og mastergrad.
– – – –
Flere vil bli
bibliotekarer
Bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo hadde i år
258 primærsøkere til de 130 plassene på første studieår. Det var 25 prosent
flere enn de 201 som søkte i 2008. I 2007 ønsket 217 seg til bibliotekstudiet.
På masterstudiet er det 20 plasser i første studieår.
I år søkte 45, omtrent like mange som tidligere år.
– – – –
Bibliotekarer i knapt
flertall
I 2007 hadde folkebibliotekene til sammen 943 årsverk
som var besatt av bibliotekarer, ifølge Bibliotekarforbundet. Det vil si 52,5
prosent av de i alt 1796 årsverkene. Fra 1998 til 2007 ble det 105 færre
årsverk i folkebibliotekene.
– – – –
Master uten bachelor
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det fra høsten
2009 mulig å ta mastergrad i dokumentasjonsvitenskap uten treårig bachelor i
bibliotekfag. Opptakskravet er bachelor eller cand.mag. innen fagområdene
humaniora, samfunnsfag, realfag, rettsvitenskap eller helsefag. Karakteren må
være minst C eller 2,5.
– Dokumentasjonskompetanse er i dag nødvendig i mange
flere sammenhenger enn bare i bibliotek, blant annet på grunn av internett. I
flere fag er det ønske om mer dokumentasjonskompetanse knyttet til faget,
forklarer Niels Windfeld Lund, professor i dokumentasjonsvitenskap ved UiT.
– Vi har helt siden starten lagt vekt på at
dokumentasjonsvitenskap ikke nødvendigvis skal være rent bibliotekfaglig, men
et fag vid siden av et hvilket som helst annet fag. Det vi gjør nå, er å
introdusere den amerikanske modellen. Der er bachelor i bibliotekfag sjelden. I
stedet tar man andre fag først, og så master i bibliotekfag.
Det nye tilbudet ved UiT gjelder studieretningen
dokumentforvaltning og kvalifiserer til blant annet stillinger som fagutdannet
biblioteksjef. To av de fire som begynner på master i høst, er tatt opp etter
den nye ordningen.
– – – –
Nytt utdanningstilbud
ved HiO
Neste år starter Høgskolen i Oslo en helt ny
videreutdanning for bibliotekarer; "Spill i bibliotek". Utdanningen skal gi
både praktiske spillferdigheter, kritisk refleksjon og teoretisk kunnskap.
Tilbudet er utviklet i samarbeid med Norges
informasjonsteknologiske høyskole (NITH), ABM-utvikling og Drammensbiblioteket.
– – – –
Spesialisering lagt på
is
Høgskolan i Borås, som er størst på
bibliotekutdanning i Sverige, startet i 2007 et tilbud om treårig
grunnutdanning som informasjonsspesialist og som informasjonsarkitekt.
Både i
2008 og 2009 var det imidlertid så få nye søkere at tilbudet ble lagt på is.
Deler av programmet vil sannsynligvis bli tilgjengelig som valgbare kurs i den
eksisterende utdanningen.
– Den
labre interessen handler nok om at man ikke vet riktig hva man blir og om man
får jobb, sier Margareta Lundberg Rodin, sjef for bibliotekutdanningen i Borås.
– Når man starter opp utdanning til yrker med nye navn, kan det kanskje bli
litt mye å satse tre år.
