Selvbetjening er brukervennlig

Publisert Sist oppdatert

Innbyggerne i den lille byen Them på Jylland har fått selvbetjent
bibliotek. Selvbetjeningen kommer i tillegg til vanlig åpningstid og har gitt
byens 2000 innbyggere langt bedre service enn tidligere.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør




Innbyggerne i den lille byen Them på Jylland har fått selvbetjent
bibliotek. Selvbetjeningen kommer i tillegg til vanlig åpningstid og har gitt
byens 2000 innbyggere langt bedre service enn tidligere.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

Ordet selvbetjening får piggene ut
hos mange. Første skritt mot innskrenkninger og nedskjæringer! Men det er
biblioteksjef Karin Svendsen langt fra enig i:

     – Vi ønsker å
være fleksible og gi brukerne et best mulig tilbud. I dag ser vi at mange
lånere ønsker å bruke biblioteket også utover kvelden. Det gir oss også mer tid
til de brukerne som er her på dagtid, da dagen ikke blir like oppstykket som
før.

 

En selvfølge. Selvbetjening har blitt en selvfølge på mange andre
områder. Vi tar det for gitt at vi skal kunne bruke nettbanken døgnet rundt,
bestille ferier eller billetter på nettet når det passer oss eller se repriser
på PCen av tv-programmer vi ikke rakk å få med oss.

     Nå
er det bibliotekets tur. I dag trenger ikke "Jytte" og "Holger" i Them å skynde
seg hjem fra jobben for å rekke biblioteket før det stenger. Kanskje vil de
hente en bok de har reservert eller bare snuse litt rundt på hyllene. I
motsetning til før kan de nå stresse ned, dra hjem og spise middag og så ta en
tur bortom biblioteket en gang før klokka 21. I Them har den totale
åpningstiden steget fra 24 til 58 timer i uka etter at biblioteket innførte
selvbetjening.

 

Låneren bestemmer. – Det er en tendens til at dagens lånere selv
ønsker å bestemme hvordan og når de skal bruke biblioteket. Det behovet har vi
forsøkt å imøtekomme, sier Svendsen (bildet).

     Selvbetjeningen
foregår slik: Når biblioteket "stenger" blir fortsatt ytterdøra stående åpen.
Bak den finnes en sluse med en stengt dør inn til selve biblioteket. Ved hjelp
av lånekortet kan du her taste en kode og døra åpner seg. Da er det bare å gå
inn og du har hele biblioteket for deg selv.

     –
Mange bruker muligheten til å hente en reservert bok, som de finner på en egen
hylle hvor bøkene er ordnet etter reserveringsnummer. Av personvernhensyn kan
vi ikke ordne dem etter brukerens navn. Andre kommer for å levere en lånt bok
eller et annet medium. Noen kommer også for å søke etter bøker de kan låne.

     Til
hjelp for brukere som ønsker å søke etter bøker, musikk eller lydbøker, er det
laget en egen "info desk" midt i lokalet. Her kan du også trykke på en knapp
"ringe opp" en bibliotekar på hovedbiblioteket i Silkeborg, slik at du kan få
personlig betjening. Svendsen trykker på knappen og venter spent. Snart kommer
stemmen fra Silkeborg og de to kollegene får seg en god latter.

 

Fest og bråk? – Dere er ikke
redde for at ungdommene vil bruke biblioteket som festlokale på kveldstid?

     –
Them er en liten by hvor alle kjenner alle. Hittil har vi ikke hatt noen
problemer med hærverk eller annet bråk. Men for sikkerhets skyld har vi montert
videokameraer omkring i lokalet, slike at brukerne blir filmet. Det er ikke
sikkert dette hadde gått like bra på Nørrebro i København.

     – Opplever ikke brukerne det som
overvåkning?

     –
Nei, tvert i mot. Brukerne synes det gir en ekstra trygghet at lokalet er
overvåket når de går alene rundt her inne.

     – På hvilken måte har selvbetjeningen
påvirket arbeidshverdagen?

     –
Tidligere foregikk all bruk innenfor ordinær åpningstid. Det kunne til tider
bli svært hektisk, noe som gjorde at vi ikke alltid kunne gi brukerne best
mulig service. Når vi har strukket "åpningstiden" ut over flere timer, kommer
det færre innom biblioteket på dagtid. Det gir oss til gjengjeld bedre tid til
kontakt med brukerne når det gjelder referansespørsmål, veiledning og
formidling. På denne måten øker den selvbetjente utvidelsen totalt sett
kvaliteten på tilbudet vårt.

     Prosjektleder
Mogens Larsen ved Silkeborgbibliotekene understreker at bibliotekene er i en
brytningsfase og at det er viktig å tenke nytt.

     –
Det tradisjonelle bibliotekmaterialet får mindre betydning framover. Overgangen
fra "collections" til "connections" er en prosess hvor det er viktig at
biblioteket finner sin rolle, med mindre vi lar teknologien alene bestemme
kursen, sier han og spør:

     –
Blir vi stående på kaia når verden endrer seg? Flytter vi oss framover – eller
gir vi opp og er fornøyd med å padle etter? Bibliotekets medarbeidere vinner
selv mest på både å stå ved roret og stake ut kursen.

 

 

 

Powered by Labrador CMS