Tradisjonelle kjønnsrollemønster i bibliotekene i Hordaland
Fortsatt hersker et tradisjonelt kjønnsrollemønster i bibliotekene. Selv om kvinner er i overlegent flertall, klarer menn likevel å sikre seg lederjobber. I bibliotek der det bare finnes en mannlig ansatt, er han biblioteksjef i 80% av tilfellene. Fordelingen av arbeidsoppgaver i bibliotekene er også stereotyp.
Det viser en undersøkelse i Hordaland.
Av Silje Elinesdatter Grimseid (t.v.) og Åshild Anemone Sandvin, nybakte bibliotekarer.
Grismeid er spesialbibliotekar, Deichmanske bibliotek Bjørnholt skole. Sandvin er bibliotekar ved Fiskeridirektoratets bibliotek
Fortsatt hersker et tradisjonelt kjønnsrollemønster i bibliotekene. Selv om kvinner er i overlegent flertall, klarer menn likevel å sikre seg lederjobber. I bibliotek der det bare finnes en mannlig ansatt, er han biblioteksjef i 80% av tilfellene. Fordelingen av arbeidsoppgaver i bibliotekene er også stereotyp. Det viser en undersøkelse i Hordaland.
Av Silje Elinesdatter Grimseid (t.v.) og Åshild Anemone Sandvin, nybakte bibliotekarer.
Grismeid er spesialbibliotekar, Deichmanske bibliotek Bjørnholt skole. Sandvin er bibliotekar ved Fiskeridirektoratets bibliotek
Hovedfunn
– I bibliotek der det bare finnes en mannlig ansatt er han biblioteksjef i 80% av tilfellene.
– I bare 3 av 33 kommuner i Hordaland jobber menn under kvinnelige biblioteksjefer.
– I Hordaland utenom Bergen er 97% av de merkantilt ansatte kvinner.
– Kun menn er ansatt i rene IT-stillinger, mens det utelukkende er kvinner som er ansatt som barnebibliotekarer.
Kilde: Kjønn i organisasjoner : femininitet og maskulinintet i folkebibliotek
– – – –
Undersøkelsen ble gjennomført blant folkebibliotek i Hordaland i forbindelse med bacheloroppgaven "Kjønn i organisasjoner : femininitet og maskulinintet i folkebibliotek". I oppgaven så vi etter sammenhenger mellom kjønnsfordelingen blant de ansatte og om bibliotekene fremsto som feminine eller maskuline i bibliotekrom, samling, utstillinger og andre publikumsrettede tjenester.
Bakgrunnen for oppgaven var at vi gjennom skole, jobb og som brukere hadde vært i kontakt med folkebibliotek med høy kvinneandel blant de ansatte der bibliotekene fremsto som svært feminine i innredning, utstillinger og bokvalg. Vi ville undersøke om vi kunne finne noen ulikheter mellom bibliotek med kvinnedominans og mannsdominans blant personalet. Som en forundersøkelse kartla vi fordelingen av antall mannlige og kvinnelige ansatte i folkebibliotekene i Hordaland, og hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver disse hadde. Hordaland ligger nesten på landsgjennomsnittet i folkebibliotekstatistikken, og som bibliotekfylke kan det være representativt for resten av landet.
Ansatte fordelt på kjønn og stilling. Folkebibliotekene i Hordaland har rundt 166 årsverk, fordelt på 207 ansatte. Av det totale antall ansatte i folkebibliotekene er 85,5% kvinner og 14,5% menn. Organisasjonssosiologen Rosabeth Moss Kanters teori om relativt antall sier at dersom et kjønn er representert med under 15 % av arbeidsstyrken, vil det respektive kjønn bli marginalisert og utsatt for former for diskriminering. Et kjønn i minoritet vil bli oversynlig og få tildelt stereotype roller og arbeidsoppgaver av majoriteten. I Hordaland utgjør menn under 15% av de ansatte i folkebibliotekene, og kvalifiserer til teorien om relativt antall. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid stort mellom kommunene, der menn utgjør fra 0 til 100% av de ansatte.
Sosiolog og kjønnsforsker Christine Williams utfordrer Kanters teori og hevder at menn som er i relativt mindretall vil oppleve en positiv diskriminering som er med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsmønstre. For eksempel kan vi finne en kjønnsstereotyp deling av arbeidsoppgaver eller en overrepresentasjon av mannlige ledere i en ellers kvinnedominert sektor. Williams har i sine studier påvist det hun kaller glassheiseffekten; menn som er i minoritet får fordelsmessig behandling, karrierefortrinn og lederstillinger i kvinnedominerte yrker. Blant annet gir hun eksempler på hvordan mannlige bibliotekarer oppfordres eller presses til å søke lederstillinger, og på mannlige barnebibliotekarer som har blitt flyttet til mer "passende" oppgaver i referanseavdelinger eller til administrative stillinger.
Andelen mannlige biblioteksjefer i kommunene i Hordaland er 18,2%, mens andelen menn i øvrige stillinger i biblioteket er 13,8%. Vi ser altså en liten overrepresentasjon av menn i lederstillinger i bibliotekene. I bibliotekar- og tilsvarende stillinger i bibliotekene utgjør menn 17,8%. Blant de merkantilt ansatte er så lite som 13,3% menn. Disse er ikke jevnt fordelt i fylket; 10 av 11 menn i merkantile stillinger jobber ved Bergen offentlige Bibliotek. I resten av fylket er det nesten utelukkende kvinner, 97%, ansatt i merkantile stillinger.
Williams har konkludert med at kvinneyrker også er en "mannsverden", selv om det i hovedsak er kvinner som jobber der. Vi har gjort funn som stemmer overens med Williams’ og som styrker hennes teorier om en tradisjonell kjønnsfordeling av arbeidsoppgavene i biblioteket. IT-ansvaret i bibliotekene i Hordaland ivaretas av både kvinner og menn, men mens kvinnene opplyser å ha IT-ansvar som en del av sine arbeidsoppgaver er det utelukkende menn som er ansatt i rene IT-stillinger. Derimot er det ingen bibliotek i Hordaland som opplyser at de har en mann ansatt som barnebibliotekar.
Sammenklumping av mannlige ansatte. Det finnes menn ansatt ved 27,3% av bibliotekene i fylket, det vil si 9 bibliotek. 6 av disse bibliotekene, 66,7%, har mannlig biblioteksjef. Ved 4 av de 9 bibliotekene er det mer enn en mann ansatt. Williams beskriver hvordan menn i kvinneyrker legitimerer muligheten for slikt arbeid for andre menn. Hennes informanter opplyser også at de har blitt rekruttert inn i kvinneyrker av mannlige ledere, og at de som oftest blir veiledet av andre menn. Dette kan være noe av forklaringen på sammenklumpingen vi ser av menn i enkelte bibliotek. I bibliotekene der det bare er en mann ansatt, er han biblioteksjef i 80% av tilfellene. I bare 3 av 33 kommuner, altså 9%, jobber menn under kvinnelige biblioteksjefer. Også dette funnet kan sees i lys av teoriene om glassheiseffekten og den tradisjonelle arbeidsdelingen.
Selv om det er vanlig med kvinnelige ledere er det fremdeles en tendens til at menn i mindre grad jobber under det annet kjønn. Kvinnelig sjef og mannlig ansatt utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene. Selv om samfunnets maktstrukturer reproduseres også i bibliotekorganisasjonene, er det lite sannsynlig at menn søker seg til bibliotekaryrket hvis de ikke kan tenke seg å jobbe under en kvinnelig leder. At det er få menn som jobber under kvinnelige ledere i Hordaland kan ha vel så mye med menns rekruttering av menn å gjøre som at menn unngår å jobbe under kvinner. De fleste av oss oppfatter det som positivt at noen er like oss, og dette innebærer at vi har en tendens til å rekruttere folk som er like oss selv. Kanter kaller dette for homososial reproduksjon. Som mann i bibliotek kan det være attraktivt å rekruttere andre menn for å veie opp for en ellers skeiv kjønnsbalanse. Dette kan være med på å forklare sammenklumpingen vi finner av menn i noen få bibliotek.
Likeheter med familien. Vi ser at i bibliotekene som har mannlige ansatte er arbeidsfordelingen tradisjonell, og har likheter med den tradisjonelle arbeidsfordelingen i familien. I bibliotekene får menn IT-ansvar og jobber i mindre grad mot barn. Noen menn får definert sine arbeidsoppgaver "mer maskulint" enn de samme arbeidsoppgavene blir, dersom de blir utført av kvinner. Williams hevder at dette kan være et forsøk på å legitimere menns tilstedeværelse i bibliotekene. Ved å tilføre verdifulle maskuline egenskaper til biblioteket får de bevist at de har noe å tilføre en ellers kvinnedominert arbeidsplass. I bibliotek uten menn er det kvinnene som tar seg av samtlige arbeidsoppgaver i biblioteket, både de "feminine" og de "maskuline". Ved å skulle fylle alle roller i biblioteket blir kvinnene kjønnsoverskridende i større grad enn kvinner og menn som jobber i bibliotek der begge kjønn er representert.
Et spørsmål studien vår har utløst er om vi ville funnet en tilsvarende kjønnsoverskridende arbeidsfordeling i et større folkebibliotek med bare mannlige ansatte. Vi mener det ville være interessant å undersøke om også disse ville påtatt seg hele spekteret av "maskuline" og "feminine" arbeidsoppgaver, og hvordan tjenestetilbudet i biblioteket ville fordelt seg på for eksempel IT, nye medier og tilbudet til barn.
Kilder:
Grimseid, S.E. & Sandvin, Å.A. (2009). Kjønn i organisasjoner : femininitet og maskulinintet i folkebibliotek. Bacheloroppgave. Høgskolen i Oslo
Kanter, R.M. (1993). Men and women of the corporation. New York: BasicBooks
Williams, C.L. (1995). Still a man’s world: men who do "Women’s Work". Berkely:
University of California Press
