E-bøker og KUNDEBEHOV

Publisert Sist oppdatert

Jeg
vet at det er veldig, veldig gammeldags å si det, men jeg tror ikke alltid at et
«kundefokus» er det beste fokus. Jeg tror ikke at det å tilfredsstille
«kundebehov» alltid er en god, langsiktig strategi.

 

Av Morten Harry Olsen, forfatter

 

Biblioteket
versus bokhandelen, har vært en av sommerens små føljetonger i kulturdelen av
media, fra Aftenposten via Dagens Næringsliv og Morgenbladet til Klassekampen.
Vil den ene eller den andre dø? Og hvor hurtig vil døden inntreffe? – Det er
omtrent essensen av problemstillingen.

     Det
er en (r/)evolusjon på gang, det er det ingen tvil om. E-boka kommer, den; en
eller annen gang i et tiår etter min bortgang vil e-boka være den primære
publiseringsformen. I min levetid vil ikke papirboka bli erstattet som det
ønskede første eksemplaret for veldig mange. Det var interessant å se at en
samlet platebransjes ledende menn var av samme oppfatning i DN: Bøker er ikke
musikk, sa de, og bransjen vil ikke få det samme problemomfanget som
platebransjen fikk.

 

Det handler naturligvis om hva slags
kunder som kjøper et produkt: Bokkjøpere er eldre, rikere, kvinneligere, mer
etablerte, har større boliger, og er mindre teknologinysgjerrige enn
musikkjøpere, stort sett. De fleste har rett og slett ikke et (reellt og
faktisk) behov for e-boka. Det står ikke folk i kø i Norge og skriker etter
e-boka som aldri kommer, eller mangelen på lesebrett. Ikke en gang Apples nå
etter hvert nesten mytologiske iPad skrikes det etter. Selv den mest
hysteriske, norske MacHead har funnet ut at han eller hun har et
tilfredsstillende liv uten.

     Selv
i USA har det vist seg at folk flest ikke bryr seg så veldig om iPad, med
mindre man eier to eller tre Apple-produkter fra før av: 96 % av kjøperne gjør
nemlig det.Javisst er det solgt mange av dem, men USA er et stort land med
mange kunder og mange forskjellige – reelle eller bare opplevde – behov. Jeg
vet ikke om jeg, når jeg tenker over saken, egentlig er så imponert over
iPadens salgstall.

     På
samme måte vet jeg ikke om jeg er så skremt over at Amazon nå selger flere
e-bøker enn innbundne bøker. De har tross alt dumpet prisen på lesebrettet
sitt, Kindle, igjen; det er naturlig at salget av innhold følger salget av
mediet i en periode. Det er vekstkurver ute og går her, for begge disse
produktene, som ikke kan ekstrapoleres mot en gitt slutt. En brå stigning kan
fort ende i en brå utflating.

 

Det er alltid farlig å tro at man vet
hva folk vil ha. Alle behov som ikke har fundamental plassering i Maslows
behovspyramide (mat, klær, tak over hodet), men tilhører de noe flyktigere
behovene mot toppen av bygget (selvrealisering, kultur), er utsatt for
motesvingninger, substitutter, hype og smaksendringer. Så jeg tviler virkelig
på at det kan sies at det i Norge, i
dag, foreligger noe behov for
e-bøker, blant folk flest, enten de kjøper dem i bokhandel eller låner dem i
biblioteket. At de, kombinert med et godt leseverktøy, kan være enda en greie
som er kjekt å ha, er en annen ting. Og at de er kommet for å bli, og kommer
til å vokse, er jeg ikke i tvil om. Men behov?
? Nei.

     Så
finnes det andre behov som absolutt ikke kan defineres som opplevde kundebehov,
men nesten tvert om. Spør man folk flest vil de nok si at de foretrekker mye
lavere skatt – inntil man spør dem om hva de mener om pensjon, eller helse,
eller skole. Det finnes faktisk viktigere behov enn kundebehov. Det er noen av
disse som må telles med når vi snakker om den store, uhåndterlige massen av det
som går inn i sekkebenevnelsen «bøker».

     Et
spørsmål er jo hvor høy kvalitet folk vil ha på bøkene. Jeg leser mer enn nok
manus fra folk som mener at de har skrevet en roman, men som faktisk ikke har
det, men bare noe som har en utvendig likhet. Det er som regel noen som
redigerer frem det romanmessige – kvaliteten – i manuset, i samråd med
forfatteren. «Vanity publishing» har blitt billig, selv på papir.
Trykkekostnadene er lave, og man kan jo bare bruke to venner som konsulenter
(de vil si at det er «veldig fint») og en begavet datter som språkkonsulent (hun
kan riktig nok ikke orddeling, men…). Slik har kundene allerede fått et bredere
utvalg billigere bøker i gammeldags celluloseform.

 

Tenk da på mulighetene når e-boka blir
mer akseptert! Kanskje det vil vise seg at folk ikke ser forskjell på bøker
skrevet av forfattere med en profesjonell innstilling, profesjonelt redigert og
foredlet, og bøker som er … vel, amatørmessig, uprofesjonell dritt, for å si
det rett ut? Kanskje det ene tilfredsstiller kundebehovet like godt som det
andre? I tilfelle vil det jo være helt greit at dritt-produsenter i fremtiden
publiserer direkte på Google eller YouTube eller Facebook, helt gratis. De er
likevel ikke ute etter penger, men etter å se navnet på trykk, eller noe
lignende.

     Det
er jo mulig at jeg, når jeg klamrer meg fast til at ting skal skje med
profesjonalitet og yrkesstolthet, bare sitter fast i det som har vært tema for
en annen av sommerens løpende kulturdebatter, nemlig elitetenkning, som den nye
redaktøren for Nytt Norsk Tidsskrift, Cathrine Holst, slo et skikkelig
upopulistisk slag for da hun erklærte
at hennes tidsskrift ikke skulle være for alle, men for de som gidder og evner
å lese en lang og gjennomtenkt og kompleks tekst.

     Jeg
vet at det er veldig, veldig gammeldags å si det, men jeg tror ikke alltid at et
«kundefokus» er det beste fokus. Jeg tror ikke at det å tilfredsstille
«kundebehov» alltid er en god, langsiktig strategi.

 

Og jeg tror nettopp av den grunn at noe
av det vanskeligste i den (r/)evolusjonen som kommer blir å ta hensyn som går
langt utover kundebehovene: Gammeldagse, teite begreper som «språkvern» fremfor
dynamiske, smarte ord som «billig»; eller det sidrumpa «norsk kultur» fremfor
det hippe «teknologiske muligheter»; eller det lamme, kjedelige «kunnskap»
fremfor kule, lekre «informasjon».

     For
meg er det slik at alt peker mot én utfordring, enten man er forfatter eller
bokhandler, bibliotekar eller forlegger: Å bevare kvalitet – intelligens,
kunnskap, sammenheng – i et informasjonsmylder som begynner å bli lammende.
Gjør vi ikke det, mister vi vår eksistensberettigelse. Da er det likegyldig om
det er Google eller Amazon som eier hele dritten, enten det gjelder
drittbokhandelen eller drittbiblioteket. 

 

– – – –

 

Den digitale utfordringen blir bredt belyst i Bok og Bibliotek nr 4/2010, som er ferdigtrykt torsdag 9. september.

 

 

Powered by Labrador CMS