E-lån: Fordobling i Malmø

Publisert Sist oppdatert

Frykten for at bibliotekene kan påvirke salg av
medier negativt, er overdrevet, Tobias Johansson, Malmö stadsbibliotek, i et mailintervju.

 




Frykten for at bibliotekene kan påvirke salg av
medier negativt, er overdrevet, sier Tobias Johansson, Malmö stadsbibliotek, i et mailintervju.

 

Bok og Bibliotek (BoB):
Når begynte dere med utlån av digitalt materiale i Malmø?

 

Johansson: Vi begynte
med utlån av elektronisk materiale online i 2001, men da handlet det kun om
ebøker og tilbudet var ganske lite. I 2005 begynte det å hende saker på alvor
og vi kunne tilby flere tjenester, ny teknikk i form av streaming og et større
tilbud.

 

BoB: Hva slags materiale
dreier det seg om? Hva er mest populært?

 

Johansson: Vi tilbyr
ulike digitale medier online. De mest populære er ebøker og elydbøker, hvor vi
har både fag- og skjønnlitteratur, først og fremst på engelsk og svensk. Vi har
også digitale musikktjenester som de virtuelle brukerne setter stor pris på. I
nær framtid vil vi også tilby filmtjenester online.

 

BoB: Hva slags
utlånsomfang snakker vi om?

 

Johansson: Når det
gjelder ebøker og elydbøker ser vi en markant økning av utlån og brukere. I
første kvartal av 2010 hadde vi ca. 2000 utlån av ebøker og lydbøker, noe som
er en fordobling sammenliknet med samme periode i fjor.

 

BoB: Tjenestene er
gratis for brukerne, men hvor mye må biblioteket betale per utlån av en ebok?

 

Johansson: Det finnes
ulike betalingsmodeller. Til vår leverandør av engelske ebøker betaler vi en
fast pris basert på antall innbyggere i kommunen. En annen leverandør velger å
ta betalt for hvor mange innbyggere som kan benytte tjenesten samtidig. Fra
bibliotekets synsvinkel er dette greie modeller som er enkle å administrere.

      Elib har en annen betalingsmodell som
innebærer at vi betaler per utlån. Denne modellen er utarbeidet sammen med
bibliotekene for å gi bedre kontroll i og med at bibliotekene betaler for den
faktiske bruken. Denne modellen er imidlertid noe komplisert da det er
vanskelig å regne på et budsjett når man ikke kan forutse hvor mye tjenesten
kommer til å bli brukt. Det er også vanskelig å markedsføre tjenesten, siden
den vil gi biblioteket større utgifter jo mer den blir brukt.

 

BoB: Hvem går Elib-avgiften
til – forfattere, forleggere?

Johansson: Vi betaler 20 kroner til
Elib. Hvordan de i sin tur fordeler pengene, vet jeg ikke, men det er et
interessant og komplekst spørsmål. Mange leverandører og forleggere har hatt
problemer med å tilpasse modeller som er utformet for den fysiske verdenen til
den virtuelle verdenen. Det finnes dessverre ingen enkel løsning på problemet
omkring betaling og tilgjengelighet slik at alle blir fornøyd. Men det begynner
å dukke opp leverandører med nye spennende og lovende ideer.

 

BoB: Fører utlån av
ebøker til at utlån av papirbøker går ned?

 

Johansson: Generelt har
utlånet av fysiske bøker sunket i Sverige de siste årene, samtidig som bruken
av ebøker og elydbøker har økt. Det ser imidlertid ikke ut som om det er noen
sterk kobling mellom de to medietypene. Det er mange faktorer som spiller inn
når det gjelder det synkende bokutlånet. Det at vi tilbyr flere veier til et
innhold, kan faktisk øke interessen for innholdet uansett medieform – og det er
jo det viktigste.

 

BoB: Når brukerne kan
laste ned elektronisk materiale til sin egen PC hjemme, fører det til at
besøket på biblioteket går ned?

 

Johansson: Samtidig som
at utlånet har sunket, har antall besøkende her i Malmø økt. En stor del av
våre besøkende – to av tre – kommer hit for å gjøre andre ting enn å låne
bøker. Det har skjedd en forandring i vår måte å bruke bibliotekene, der
biblioteket spiller en større rolle som møteplass.

 

BoB: Og hvordan påvirker
bibliotekenes utlån av ebøker det kommersielle ebokmarkedet? I Norge frykter
bokhandlerne at salget av bøker vil gå ned, da brukerne heller vil låne gratis
på biblioteket i stedet for å kjøpe?

 

Johansson: Det problemet
gjelder for bibliotek uansett hva vi tilbyr av material, men det er først og
fremst når nye medieformer dukker opp at frykten for å bli utkonkurrert av
biblioteket kommer på tale. Fra vårt ståsted handler det om en demokratisk
rettighet for å gi brukerne adgang til matereialet uansett format.

      Det viser seg ofte at bibliotekene ikke
påvirker salget negativt. Når vi begynte med utlån av tv-spill for fem år
siden, var en del av aktørene i spillindustrien redde for at vi skulle
konkurrere med butikkene, men det viste seg at vi snarere påvirket salget
positivt gjennom å gjøre spillkulturen mer tilgjengelig.

 

BoB: Påvirker det
elektroniske materialet bibliotekets/bibliotekarenes rolle? I så fall – på
hvilken måte?

 

Johansson: Rollen som
formidler av innhold forandres ikke, men å tilby materiale som krever en viss
teknologisk utrustning, stiller krav til bibliotekarenes kompetanse ettersom vi
bør kunne hjelpe de besøkende i å bruke det materialet vi tilbyr.

 

 

Powered by Labrador CMS