Fra trauste bibliotek til varmestuer

Sosialisering, læring og et sted å være, er framtidens bibliotek.  "Fra boklån til sosial møteplass" er den konkluderende tittelen på en bredt anlagt bibliotekreportasje i Aftenposten 2.august. Tittelen er en genial forenkling av virkeligheten, og får oss umiddelbart til å forstå hva som er i ferd med å skje.  Intervjuer med professor Audunson og biblioteksjef Sæteren brukes bevisst eller ikke til å bekrefte at nå er trykte bøker på vei ut. Framtiden er friksjonsfri uten besværlig lesing og læring.

Fredag i samme uke og avis behandler journalist Joacim Lund fenomenet e-bøker og bibliotekenes framtid. Han avslutter friskt med å postulere at bibliotekene har en besværlig framtid hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer. Leder i NBF, Svein Arne Tinnesand, rykker ut i en replikk, og understreker at bibliotek handler om formidling av kunnskap og kultur. Mange med meg vil nok hevde at utsagnet var betimelig, men er det salgbart?

   I undervisningsinstitusjoner er eksistensberettigelsen for bibliotekene knyttet til at de blir brukt som læringsarenaer. Det skader ikke om de er tilrettelagt som møteplass og værested, men det er liksom ikke hovedoppgaven. Folkebibliotekene har fortsatt viktige oppgaver utover det å være data- og fritidsklubb. Må det nye og uprøvde alltid ta all plass slik at primæroppgavene forsvinner i "markedsføringen"?

   Det er nesten så man kvepper til når Tønsbergs blad den 10.august slår opp over to sider at den nye Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen inneholder et bibliotek! Og at dette er høgskolens stolthet med bokstamme på 60000 bøker, med bl.a. en lang leseskranke for de trykte unevnelighetene. At de tør!

Bibliotekene strever nå som før med sitt eget image. Hvorfor er det så maktpåliggende å understreke at vi er på vei ut av boklesingens tidsalder når et lett blikk på utlånsstatistikken faktisk sier noe annet?

   Fordommer etablerer seg ved at stereotypier får utvikle seg. Den sosiale siden ved bibliotek, som selvsagt er viktig, gir tydeligvis grunnlag for nye kjappe karakteristikker. Derfor må vi ikke dempe rollen som kunnskapsformidler fordi vi så gjerne vil framstå med noe nytt.

Vi lever i lettvinthetens uutholdelige tidsalder. I tråd med dette, er det blitt omtrent umulig å kjøpe andre aviser enn VG og Dagbladet på hoteller og kiosker landet rundt. Den 1.august har Dagbladet, som ble mitt alternativ den dagen, en omfattende reportasje med illustrasjoner over tre sider om hvordan mange års iherdig styling har endret vår kronprinsesses stil og image. Det er redaktør Ingeborg Heldal i tidsskriftet Cosmopolitan (når skal våre tre bibliotektidsskrifter koste på seg navn i pakt med tiden?) som uttaler seg. Hun er imponert over hvordan kronprinsessen har blitt forvandlet fra "en traust kopi av en kjedelig bibliotekar" til i dag å utstråle "trygghet og selvtillit".

Kan styling være svaret på våre utfordringer?

– Av Hans Martin Fagerli

– – – –

Vår tidligere faste spaltist, Sekken Leif, har lagt ut på en omfattende studietur, og det er høyst uklart om han kommer tilbake. Vi har derfor gitt stafettpinnen videre til Hans Martin Fagerli, som har lang fartstid i biblioteksektoren og for tiden er daglig leder i ABM-media as.