22. juli som merkedag for bibliotekene
(Bok og Bibliotek nr 4/2011) La kritikken av bombeattentatet og massakren 22. juli bli en del av bibliotekenes samfunnsoppdrag.
(Bok og Bibliotek nr 4/2011) Fortsatt spør vi «Hvordan kunne dette skje?» Fortsatt spør utenlandske medier og kommentatorer «Hvordan kunne dette skje i et lite land som Norge?»
Men det skjedde i vårt lille Norge, og vi gjør nå alt vi kan for å lege sårene, bringe fakta fram i lyset og avdekke alle sider ved myndighetenes håndtering av attentatet i Oslo og massakren på Utøya. 22. juli vil prege hverdagen i lang tid framover, så lenge prosessen mot terroristen pågår, så lenge mediene bringer nyheter om saken, kommentarer og perspektiver.
Men enten vi vil eller ikke, kommer også grusomhetene 22. juli til å gå inn i kampen mot glemselen. Det følelsesmessige trykket vil synke. Gradvis vil en intellektuell avstand legge seg mellom oss og hendelsene. Gradvis vil andre attentater, andre kriger, fylle mediene. Gradvis kan vi komme i fare for å glemme.
Som redaktør i Bok og Bibliotek, er det naturlig å spørre: Kan biblioteksektoren gjøre noe i den kommende kampen mellom 22. juli og glemselen? Ja, jeg tror det. Utøya og folkebibliotekene har et felles forankringspunkt. Både AUF og bibliotek handler om demokrati, opplysning og troen på at samfunnet kan utvikles til det bedre.
Hendelsene må holdes i live, de må støttes i kampen mot glemselen, de må meisles inn i vår nasjonale hukommelse for å styrke vår holdning til at et slike frontalangrep på våre grunnleggende verdier, aldri må skje igjen. Her kan folkebibliotekene spille en rolle. Kanskje kunne vi la 22. juli bli en merkedag i bibliotekenes kalender. En dag hvor prosjekter om demokrati og humanitet setter fokus på hvilke verdier vi må dyrke og forsvare. La kritikken av bombeattentatet og massakren 22. juli bli en del av bibliotekenes samfunnsoppdrag. Det handler ikke om nasjonalisme, men om troen på fornuft og menneskeverd.
– Odd Letnes
