Hjelp, jeg har lånt en e-bok

Med e-lån krever lånerne mer teknisk brukerstøtte, men bibliotekarer er likevel positive til e-bøker.

Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

Med e-lån krever lånerne mer teknisk brukerstøtte, men bibliotekarer er likevel positive til e-bøker.

Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

E-lån er endelig på trappene i Norge, men USA ligger foran. Tre av fire amerikanske biblioteker tilbyr nå e-bøker til brukerne sine, og interessen øker hurtig. En ny rapport* fra Pew Research Center gir et detaljert bilde av erfaringene publikum og bibliotekarer i USA har gjort seg med e-bøker så langt.

En tydelig trend er at bibliotekarer må forberede seg på å fungere som kundeservice-avdeling for brukerne – i hvert fall i en overgangsperiode. Mange bibliotekarer rapporterer at mye mer av arbeidstiden går med til å gi teknisk brukerstøtte. Både maskin- og programvare volder brukerne trøbbel. «Vi bruker en betydelig del av dagen på å forklare brukere hvordan de skal få biblioteksbøker over på lesebrett», sier en bibliotekar.

Lyder kjent

Biblioteker i Buskerud har prøvd ut e-lån i et par år. De amerikanske erfaringene lyder kjent.

– Det er ingen tvil om at det blir mer teknisk support og datahjelp. Noen brukergrupper vil ha behov for det, og da er det relevant at biblioteket har hjelpefunksjoner for dette, sier prosjektleder Dag Erlend Lohne Mohn ved Buskerud fylkesbibliotek.

Behovet for brukerstøtte varierer mye med de tekniske løsningene, forteller Mohn. I Buskerud kan brukerne enten laste ned en fil som så overføres med kabel til lesebrett. Eller de kan laste ned filen direkte til et nettbrett hvor de også leser boken.

– Med den siste løsningen har vi nesten ikke supporthenvendelser, på den første har vi mange. Allerede den forbedringen har redusert behovet for hjelp betydelig, sier Mohn.

Mindre besøk

Brukere av e-bøker besøker det fysiske biblioteket sjeldnere, og ordner lån og «levering» selv via nettsidene, ifølge Pew-rapporten. Den gamle rutinekontakten over skranken erstattes av mer spesialiserte spørsmål når lånerne ikke får tekniske løsninger til å fungere.

Amerikanske bibliotekarer opplever et visst forventningspress: Må de virkelig mestre enhver web-applikasjon og drive feilsøking i alle de siste duppedittene? I Pew-rapporten forteller en betydelig andel at de er selvlærte dataeksperter. Her er det åpenbart behov for skolering, påpeker også Mohn. Alle ansatte ved Drammensbiblioteket har fått tilbud om kurs, og de fleste har deltatt, forteller han.

Naturlig videreføring

Leder Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk Bibliotekforening ser brukerstøtte som en naturlig videreføring av bibliotekenes veiledningsarbeid.

– Vi skal hjelpe til å gjøre barrieren for informasjon eller litteratur lavere, også når det gjelder det tekniske, sier Hjorthen.

Et flertall av de amerikanske bibliotekarene mener at e-bøker representerer en positiv utvikling for bibliotekene, og nesten alle synes at mer digitalt innhold og verktøy er gode nyheter for lesekulturen generelt. På sikt tror både Mohn og Hjorthen at det vil bli mindre «helpdesk»-jobbing og mer meningsfylt formidlingsarbeid.

– Det er mye viktigere å bruke vår kompetanse på formidling, også av e-bøker og digitale plattformer. Kompetansen som ligger i det en bibliotekar gjør med å finne rett stoff til rett bruker og klare å formidle det — det er heller det som er utfordringen for framtiden. Hvis man ser litt fram i tid, er det nok ikke brukerstøtte som blir hovedoppgaven, sier Hjorthen.

Her har bibliotekarene allerede konkurranse: Pew-undersøkelsen viser at 75 prosent av de som leser e-bøker orienterer seg først på nettbokhandler og nettsteder. 12 prosent orienterer seg på biblioteket.

Både kjøper og låner e-bøker

Amerikanske biblioteker har en jobb å gjøre med å informere om e-lån. I Pews undersøkelse sier hele 62 prosent av amerikanerne at de ikke vet om deres bibliotek låner ut e-bøker. Men når de først får prøvd det, er de positive. Så mange som to tredeler av de som benytter seg av e-lån er godt fornøyd med utvalg og løsninger. Det er en høy andel, gitt at mange brukere også støter på kjente problemer: 56 prosent av de som låner e-bøker sier de har opplevd at biblioteket ikke tilbyr en tittel de leter etter. 52 prosent har opplevd å stå på venteliste for en e-bok.

Amerikanere er nysgjerrige på e-lån. 46 prosent av de som ikke låner e-bøker nå sier de gjerne vil låne et lesebrett med en e-bok de ønsker å lese på. En tredel sier de gjerne vil ta et kurs i bruk av e-bøker på biblioteket. Minoritetsgrupper og folk med lav inntekt er særlig interessert i å lære mer om e-lån.

E-lån gir mulighet til å nå grupper som i mindre grad bruker biblioteket i dag, tror Dag Erlend Lohne Mohn.

– Hvis du sammenligner demografien til de som i dag eier lesebrett eller iPad i Norge, så vil du finne at unge menn med høy utdanning og inntekt er best representert. Men de er dårligst representert som bibliotekbrukere. Det sier meg at her kan biblioteket fange opp nye lånere, sier han.

Skepsis blant forlag til effekten e-lån vil ha på salget av e-bøker er en gjenganger i den norske debatten, og velkjent i USA også. Tendensene i Pews undersøkelse kan muligens berolige. 55 prosent av e-bok-brukere som også har lånekort på biblioteket sier de foretrekker å kjøpe bøker framfor å låne. 36 prosent sier de foretrekker å låne e-bøkene på biblioteket eller fra venner. Blant lesere av papirbøker er det omtrent like mange som foretrekker å kjøpe som å låne en bok. Generelt leser bibliotekbrukere mer enn andre, og de er også ivrigere teknologibrukere.

– Gode biblioteker skaper gode lesere, og gode lesere bruker bibliotekene sine og kjøper også bøker. Folk synes det er forskjell på å eie og låne, så jeg tror rett og slett at lån skaper mersalg, sier Ingeborg Rygh Hjorthen.

*Pew Research Center: «Libraries, patrons and e-books», rapport juni 2012.