Politikernes bibliotek 2013-2017

{jcomments on}Lengre åpningstider på folkebibliotekene og øremerkede penger til skolebibliotekene, utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa og videreutdanning av bibliotekansatte. De politiske partienes prioriteringer av enkeltsaker innen bibliotekfeltet spenner vidt. Enkelte mener tiden er inne for å få på plass en nasjonal strategi for hele biblioteksektoren, mens de fleste er først og fremst opptatt av å få på plass bibliotekenes digitale tjenester. Bok og Bibliotek har sett nærmere på de ni største politiske partiene med henblikk på hva de sier om bibliotek.

Lengre åpningstider på folkebibliotekene og øremerkede penger til skolebibliotekene, utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa og videreutdanning av bibliotekansatte. De politiske partienes prioriteringer av enkeltsaker innen bibliotekfeltet spenner vidt. Enkelte mener tiden er inne for å få på plass en nasjonal strategi for hele biblioteksektoren, mens de fleste er først og fremst opptatt av å få på plass bibliotekenes digitale tjenester. Bok og Bibliotek har sett nærmere på de ni største politiske partiene med henblikk på hva de sier om bibliotek.

Vi vil kjempe for en «folkebibliotekmilliard», proklamerte Venstre-leder Trine Skei Grande til Bok og Bibliotek, da vi én måned før valget kontaktet henne og andre sentrale politikere med spørsmålet: Hvilke saker innen bibliotekfeltet ønsker ditt parti å legge vekt på i kommende stortingsperiode?

     Da Skei Grande samtidig gikk ut i riksmediene med sin bibliotekmilliard, høstet hun stor oppmerksomhet. Bibliotekfolket smilte fornøyd, mens andre mente at her gjorde den blonde Venstre-lederen seg litt vel høy og mørk. Kritikerne kom raskt på pletten med det opplagte spørsmålet: Og hvor skal hun ta pengene fra?

Venstre: En milliard til bibliotekene

Skei Grande beskriver bibliotekene som en del av grunnfjellet i norsk kulturliv.

     – Biblioteket er vår viktigste kultur- og kunnskapsallmenning, og en sentral møteplass i både små og store -lokalsamfunn. Utenom skolen er biblioteket den viktigste offentlige arenaen for kunnskapsheving i samfunnet.

     Å satse på biblioteket er derfor å satse på kunnskap, mener Venstre, som vil bruke bibliotekmilliarden til en opptrappingsplan for skole- og folkebibliotekene. Også i Venstres valgprogram kan vi lese at partiet har en slik opptrappingsplan øverst på lista over prioriterte saker innen bibliotekfeltet.

     Andre sentrale oppgaver er å styrke de nasjonale leseprosjektene, gi mer ressurser til Nasjonalbibliotekets arbeid med digitalisering av norske åndsverk og revidere innkjøpsordningene for litteratur og sørge for at de inkluderer digitale plattformer.

     Når det gjelder folkebibliotekene, er det først og fremst de små, lokale bibliotekene som Venstre vil styrke, ifølge valgprogrammet.

SV: Nasjonal bibliotekstrategi

Sosialistisk Venstreparti (SV) har i likhet med Venstre mange konkrete biblioteksaker de lover å arbeide med i tiden framover. I arbeidsprogrammet for 2013 til 2017 er biblioteksatsing ett av tre satsingsområder under -temaet «Kultur og idrett». Her kan vi lese at SV mener bibliotekene er viktige blant annet som «levende formidlere av kunnskap og kultur», som «møteplass i lokalsamfunnet» og at de «spiller en viktig rolle som sosial utjevner».

     SVs liste over tiltak omfatter blant annet å styrke bibliotekarutdanningen innen kunnskapsdeling, formidling og digitale verktøy, at låneordninger for digital litteratur kommer på plass for alle biblioteker, at fag- og forskningsbibliotekenes samlinger blir mer tilgjengelige for allmennheten og at innkjøpsordningen for sakprosa utvides.

     For å innfri alle disse gode formålene, må det mer penger til, understreker SV. Dessuten er det viktig å løfte blikket opp fra enkeltsakene, ifølge SVs kulturpolitiske talsperson, Rannveig Kvifte Andersen.

     – Det er to ting vi er opptatte av, påpeker Kvifte Andresen. – For det første ønsker vi å styrke bibliotekene økonomisk, gjennom å gi alle kommunene økte frie midler slik at de blir bedre i stand til å utvikle bibliotekene. Dernest vil vi utarbeide en nasjonal strategi for bibliotekene, i nært samarbeid med bibliotekene selv.

     I prinsipprogrammet fastslår SV som forventet at bibliotekene «skal være gratis og tilgjengelige for alle». Det er et prinsipp mange deler.

     Selv SVs rake motsats, Fremskrittspartiet holder fast ved gratisprinsippet. «Fremskrittspartiet er opptatt av at bibliotektjenester skal være gratis. Alle skal ha anledning til å benytte bibliotekets tjenester», kan vi lese i Frps handlingsprogram.

     Men snakker SV og Frp om det samme biblioteket som de vil ha gratis? Eller er det et litt smalere tilbud Frp ser for seg i morgendagens bibliotek?

Frp: Kutt ned «underholdningstilbudene»

«Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktiviteter med rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd, osv.», skriver Frp i handlingsprogrammet for 2013 – 2017.

     Partiets kulturpolitiske talsperson, Ib Thomsen, utdyper overfor Bok og Bibliotek: – Biblioteker med store utvalg dataspill og filmer vil virke konkurransevridende overfor filmutleie, musikkforretninger og så videre, noe vi synes er uheldig.

     Frp har bare noen få linjer om bibliotek i programmene sine, og ingen konkrete saker partiet vil arbeide for utover at «bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes». Thomsen forteller imidlertid at partiet er opptatt av å få den digitale hverdagen bedre inn i bibliotekene.

     – Vi ser fortsatt at det ikke eksisterer gode systemer for organisert utleie av e-bøker, og vi vil gjøre vårt beste for å få på plass gode ordninger med dette hos folkebibliotekene. Dette betyr ikke at papirbøker skal vekk fra bibliotekene – vi ønsker fortsatt robuste, gratis folkebibliotek i kommunene – men det er vesentlig å sikre et godt utvalg av bedre søkbare og tilgjengelige plattformer, mener Thomsen.

     – Ikke minst er dette viktig for distriktene, hvor det kan være kronglete å komme seg til sitt lokale bibliotek, og hvor utvalgene ikke nødvendigvis er så store som i byene. Å ha anledning til å låne mest mulig fra sin egen PC er derfor en viktig forenkling for folk flest.

Sp: Bibliotek i kultur- og flerbrukshus

Senterpartiet (Sp) er kjent for å ville være lokalsamfunnenes og kommunenes frem-ste talsmann. Og i disse lokalsamfunnene har biblioteket en sentral rolle, mener Sp.

     – Folkebibliotekene er en viktig del av den kulturelle grunnmuren og er noe av hjertet i kulturlivet i lokalsamfunnene, understreker kulturpolitisk talsperson Olov Grøtting.

     I partiprogrammet trekkes bibliotekene også fram som «viktige integreringsarenaer og etterspurte lavterskeltilbud». Eneste konkret biblioteksak som Sp oppgir å ville arbeide med, er å sikre bibliotekene som gratis tilbud. I tillegg vil partiet styrke folkebibliotekene ved en allmenn bedring av kommuneøkonomien.

     Grøtting har én hjertesak når det gjelder de lokale folkebibliotekene.

     – Det perfekte er at bibliotekene er samlokalisert med en rekke andre kulturvirksomheter, som for eksempel kulturskoler, fritids- og/eller idrettsaktiviteter i en type kultur- eller flerbrukshus, mener Grøtting.

     – Det vil eksponere bibliotekene for nye brukergrupper, og vil skape større leselyst. Det gjør det også enklere å skape nye aktiviteter i bibliotekene og trekke nye målgrupper til seg.

Rødt: Øremerking til bibliotekene

I motsetning til Sp, vil Rødt øremerke bevilgninger til bibliotekene. I partiets arbeidsprogram er «Styrking av bibliotekene med økte og øremerka bevilgninger» blant de prioriterte arbeidsoppgavene innen kulturfeltet.

     Rødt vil også arbeide for «å ruste opp lokalbibliotekene med statlige bevilgninger som garanterer lik kvalitet i alle kommuner».

     – Vi ønsker at bibliotekene skal drive med enda mer aktiv formidling og debatt, og vi ser det som viktig at bibliotekene har hele stillinger og lange åpningstider, tilføyer Stian Nicolajsen, sentralstyremedlem i Rødt.

     Partiet vil også støtte Nasjonalbibliotekets arbeid for å gjøre alle sider av den norske kulturarven fritt tilgjengelig på internett. (Artikkelen ble laget før stortingsvalget, hvor resultatet endte med at Rødt ikke kom inn på Stortinget. Red.anm.)

MDG: Skolebibliotek på topp

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil også øremerke penger til bibliotekene. Det vil si til skolebibliotekene. Øremerkede statlige midler til skolebibliotekene er en sentral sak når det gjelder arbeidet for å styrke bibliotekene, ifølge Harald A. Nissen, nasjonal talsperson for MDG.

     – Vi mener dette er den beste måten å nå barn og unge bibliotekbrukere på allerede på et tidlig tidspunkt, forteller Nissen til Bok og Bibliotek. – Dessuten ønsker vi at Program for skolebibliotekutvikling sikres tilstrekkelig med midler. Harald A. Nissen understreker at barn og unge som bor i grisgrendte strøk må få et tilbud på linje med det som er i mer sentrale områder. Derfor vil partiet styrke tilskuddet til mobile bibliotektjenester rettet mot utkant og grendeskoler.

     I MDGs partiprogram trekkes også folkebibliotekene fram. De loves blant annet økte ressurser til utlånsmateriell, samt mer brukervennlige lokaler og åpningstider.

KrF: Biblioteksamarbeid og kompetanseheving

I likhet med MGP er Kristelig Folkeparti (KrF) spesielt opptatt av skolebibliotekene, og partiet ønsker seg et sterkere samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene.

     – Vi vil at folkebibliotekenes medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene fortsatt skal være lovfestet, og det skal være folkebibliotek i alle kommuner, påpeker kulturpolitisk talsperson Øyvind Håbrekke.

     I KrFs program finner vi verken noe eget avsnitt om bibliotek eller konkrete «KrF vil»-saker knyttet til biblioteksektoren. Likevel ønsker partiet å «styrke og videreutvikle biblioteksektoren», kan vi lese under avsnittet Bøker, som sorterer under kapitlet Kunst og kultur. Går det slik KrF ønsker, skal Nasjonalbiblioteket ta oppgaven med å legge til rette for utlån av e-bøker på folkebibliotekene.

     Ifølge Øyvind Håbrekke må gode digitale tjenester være et satsingsområde for bibliotekene, og her vil KrF legge vekt på å få klargjort rettighetsspørsmål. Kompetanseutvikling av bibliotek-ansatte er et annet felt han er opptatt av.

     – Den viktigste ressursen i biblioteksektoren er de ansatte. Derfor må fagpersoner og de som utgjør førstelinjen i bibliotekene ha gode muligheter til å oppdatere seg, og å utvikle seg faglig.

Høyre: Digital hverdag

Høyre har en fin søketjeneste på sin nettside. «Hva mener Høyre om……?» lyser det mot oss på partiets temaside Politikk. Vi taster inn «bibliotek» og venter spent. Men nei – null treff. Vi prøver med «presse-støtte», for det vet vi at Høyre har -meninger om. Nei. Ingen treff der heller, selv om det er en egen tekst om pressestøtte lenger nede på den samme siden.

     Overbevist om at Høyre mener noe om bibliotek, søker vi oss gjennom programmene. Vi får treff i partiets Stortingsvalgprogram 2013-2017, Kapittel 2: Utdanning og kultur. Under avsnittet om Norsk kulturarv og språk finner vi ti kulepunkter for «Høyres løsninger». Ett av dem er om bibliotek: «Forberede bibliotekene på en digital hverdag, og sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.»

     Hvorfor Høyre velger å skrive at gratisprinsippet skal gjelde «utlån av litteratur» og ikke bibliotek eller alle bibliotektjenester i alminnelighet, blir ikke utdypet.

     Når vi ber partiets kulturpolitiske talsperson, Olemic Thommessen, bidra med å utdype hva slags saker Høyre er opptatt av når det gjelder bibliotekene, ser det ut til at gratisprinsippet kan gjelde mer enn litteratur.

     – Bibliotekene er en viktig, gratis, kulturarena der kunnskapsformidling, litteraturformidling og det å være et møtested for «ord og mennesker”, er stikkord for de kvalitetene vi må bringe videre, forklarer Thommessen.

     – Høyres kulturpolitikk bygger på vekst nedenfra, og statens oppgave overfor en kommunal kommunesektor blir å bidra til å stimulere slik vekst gjennom stimuleringsmidler. I tillegg er det viktig at vi får til gode avtaler med partene i bokbransjen med sikte på utlån.

Ap: Bibliotekene er et demokratiprosjekt

I likhet med de to andre største partiene i landet, Høyre og Frp, har Arbeiderpartiet (Ap) få tanker og konkrete saker om biblioteket i sine partipolitiske programmer. Likevel er det klart at Ap mener at folkebibliotekene spiller en viktig rolle i den såkalte «hverdagskulturen», og er et lavterskeltilbud som partiet vil styrke.

     I partiprogrammet lover Ap å arbeide for at «bibliotekene skal bli enda viktigere kulturelle informasjons-, kunnskap- og kultursentre enn de er i dag». Hva det innebærer av prioriteringer og valg, blir ikke konkretisert.

     Ifølge kulturpolitisk talsperson Gunn Karin Gjul er det én sak som er overordnet alt annet når det gjelder bibliotekene: Å sikre at de fortsatt er gratis.

– Bibliotekene er et demokratisk prosjekt. Et demokratisk prosjekt, som gjør oss som kulturnasjon rikere, understreker Gunn Karin Gjul. – Derfor er det viktig å holde fast ved at bibliotektjenestene fortsatt skal være gratis.

Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Artikkelen ble til ved at Bok og Bibliotek pløyde seg gjennom programmene til de ni politiske partiene Ap, Høyre, SV, Frp, KrF, Venstre, Rødt, MDG og Sp på jakt etter innsikt i hva politikerne vil med biblioteket. Og hva de vil gjøre for å styrke, bedre og utvikle dette tilbudet som alle er så glade i, på tvers av politiske skillelinjer.

I tillegg har vi hatt epost-utveksling med partienes kulturpolitiske talspersoner eller andre sentrale representanter i det enkelte partiet. Vi har stilt dem alle det samme spørsmålet:

– Hvilke saker innen bibliotekfeltet ønsker ditt parti å legge vekt på i kommende stortingsperiode?

– – – –

Lite håndgripelig

Med utgangspunkt i Bok og Biblioteks gjennomgang av partiprogrammene, og med fare for å såre de som før valget hadde klare oppfatninger om hvem man ville gi sin bibliotekstemme til – og hvorfor, må jeg si at partiene både er ganske like og litt kjedelige når det gjelder bibliotekpolitikk. Det er kanskje heller ikke så underlig siden stortingspolitikerne har rimelig liten innflytelse på konkret bibliotekpolitikk både på kommunalt nivå og innen universitets- og høgskolesektoren (UH). Når det gjelder det siste, er det kun SV av partiene som har tanker om at det finnes andre bibliotek enn skole- og folkebibliotek. Kanskje det har hjulpet å ha en stortingsrepresentant som tidligere var direktør for læringssentrene og høgskolebiblioteket ved HIOA?

Ulikheter. Likevel er det tydelig at partiene jevnt over kun ser at folkebibliotekene må styrkes, selv om den underliggende argumentasjonen like gjerne kunne ha vært anvendt på å sikre at alle studenter og ansatte ved landets UH-institusjoner hadde lik tilgang på faglig informasjon, og ikke som i dag være avhengig av institusjonenes egne prioriteringer og finansielle krefter. Det er rart at våre politikere, som jevnt over ønsker mest mulig likhet for alle, ikke synes at dette er uheldig.

Lokalt. Trøsten er at praktisk kultur- og bibliotekpolitikk skjer på kommunalt nivå og på styringsnivå i UH-sektoren (og der sitter det politikere!). Her opplever vi rett som det er at partipolitikk skrotes til fordel for allianser på tvers av rikspolitikkens blokkdannelser. Slikt blir det både Munch-museum og nye folkebibliotek av. Det er nok på dette nivået bibliotekfolket må bruke stemmene og kreftene sine flittigst! I stortingsvalget blir de store politiske linjene viktigst, både for folk flest og bibliotekarer.

Av Hans Martin Fagerli, daglig leder i ABM-media

– – – –

Hvem tar ansvar for bibliotekutviklingen?

Med Storingsvalget som brekkstang har Bok og Bibliotek i denne utgaven gått gjennom de største partienes programmer og lett etter visjoner om bibliotek. Med skam å melde, det var ikke så mye håndgripelig vi fant, bortsett fra ønsker om gode tider og fraser av typen «biblioteket er vår viktigste kultur- og kunnskapsallmenning.»

Vi kunne kanskje ikke vente annet, siden folkebibliotekene eies av kommunene og fag- og forskningsbibliotekene av sine moderinstitusjoner? Avstanden fra Stortinget til eierne og institusjonene er for lang til at vi kunne finne noen realiserbare uttalelser. Eller er det en altfor enkel måte å se det på? For bak festtalefrasene kan vi lese en bred enighet om at bibliotekene er viktige. Det er det verdt å merke seg. Et oppfølgingsspørsmål kan derfor bli: Hvis de virkelig er så viktige, hva kan samfunnet da gjøre for å videreutvikle og ta ut potensialet i dem? Dette burde en politiker på -Løvebakken kunne si noe om, særlig når vi ser hvor sterke og detaljerte meninger de kan ha om for eksempel helse, samferdsel eller innvandring.

I Enger-utvalget, som leverte sin store «Kulturutredning» tidligere i år, slår man fast at folkebibliotekene har vært kultursektorens budsjettapere det siste tiåret, og man tar man til orde for at statlige øremerkninger kan være en måte bøte på dette misforholdet. Men på bakgrunn av de nokså visjonsløse partiprogrammene, kan jeg ikke dy meg for å spørre: Kan vi stole på stortingspolitikerne? Kan vi stole på at eventuelle øremerking får den optimale effekten? Vet Stortingspolitikerne hvor skoen trykker ute i feltet?

Svaret er nei. Innholdet i politikken må derfor utformes av andre enn de sentrale politikerne. SV sier til Bok og Bibliotek at de ønsker å ”utarbeide en nasjonal strategi for -bibliotekene, i nært samarbeid med bibliotekene selv.” Det mener vi er en god idé. Etter et tiår med omorganisering og famling etter en ny kurs i bibliotekpolitikken, er det nå på tide at det settes ned et bredt utvalg – «Bibliotekutvalget» – med representanter fra Nasjonalbiblioteket, Norsk -bibliotekforening, Bibliotekarforbundet, ansatte i biblioteksektoren og brukerne, med mandat om å utforme en meny av satsingsområder for en nasjonal bibliotekpolitikk. Så blir det stortingspolitikernes store oppgave å bruke sin gode vilje til å meisle ut en politikk som svarer på Bibliotek-utvalgets faglige vurderinger.

Av Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek