– Vi må være oss vårt ansvar bevisst!

Ingeborg Rygh Hjorthen (bildet) har mange tanker om bibliotekpolitikk, her er en av dem: Vi må være pådrivere for oss selv, vi kan ikke vente at andre gjør jobben for oss.

Ingeborg Rygh Hjorthen (bildet) har mange tanker om bibliotekpolitikk, her er en av dem: Vi må være pådrivere for oss selv,
vi kan ikke vente at andre gjør jobben for oss.

Av Odd Letnes, Bok og Bibliotek

Dette er saken: Ingeborg Rygh Hjorthen tok over vervet som leder i Norsk Bibliotekforening (NBF) i mars 2012. Nå har hun levert stafettpinnen videre til Sissel Merethe Berge. Bok og Bibliotek snakket med Ingeborg i juli, tre uker før hun gikk ut i svangerskapspermisjon.

Bok og Bibliotek: Du har som NBF-leder fulgt Kulturdepartementet med et våkent blikk. Hva synes du om kulturministeren Hadia Tajik?

Ingeborg Rygh Hjorthen: Jeg må si jeg har et veldig godt inntrykk av henne som minister: Hun er tett på sektoren, følger med på utviklingen og er opptatt av å lytte til signalene fra bibliotek-Norge: I løpet av den relativt korte tiden hun har sittet på ministerposten har vi vært i tre direkte møter med henne. – Og så følger hun opp initiativer, et eksempel på det er Leselyststrategien 2013. NBF mente at det var lite fres bak satsingen på Leseløftet 2010-2014, nå er det ny giv og en bredere satsing.

Bok og Bibliotek: Du ser på Kulturutredningen 2014 (”Enger-utvalget”, red.anm.) som et svært viktig dokument. Hvorfor det?

Hjorthen: Enger-utvalget har vært veldig dyktig til å fange opp tendenser i tiden. Vi hører rett som det er at bibliotekene har vært budsjettapere, og flere biblioteksjefer har stått fram og fortalt om nedskjæringer. I Kulturutredningen har dette blitt systematisert av kulturforsker Georg Arnestad, og vi har nå fått dokumentert at bibliotekenes budsjetter virkelig har vært synkende de siste ti åra. Det er altså ikke bare noe vi i sektoren synser om, men det er en beskrivelse av virkeligheten.

Bok og Bibliotek: Hva nå, hvor går veien videre?

Hjorthen: Det er Kulturdepartementet som har bestilt utredningen som en evaluering av hele den norske kultursektoren, og vi må bruke den for alt den er verdt. Framover bør det for NBF være viktig å jobbe direkte opp mot Kulturdepartementet. Utredningen har satt problemene på dagsordenen, men den gir også gode råd til departementet og peker på noen mulige tiltak. Vi må derfor dytte på for at disse gode rådene skal bli fulgt, uavhengig av hvordan Regjeringen og partisammensetningen på Stortinget blir etter valget til høsten.

Bok og Bibliotek: Hvem er «vi» i denne sammenhengen?

Hjorthen: Hele biblioteksektoren må være seg sitt ansvar bevisst og bruke den argumentasjonen for bibliotek som ligger i utredningen, og vi må sørge for at den ikke bare blir lagt i en skuff. Vi må være pådrivere for oss selv, vi kan ikke vente at andre gjør jobben for oss.

Bok og Bibliotek: Så jobben kan ikke overlates til politikerne?

Hjorthen: Jeg var med i en debatt på Halmstadkonferansen i vår, hvor det blant annet var en kommunepolitiker og en fylkespolitiker i panelet. Deres holdning var klar. De ville absolutt ikke ha noen innblanding fra staten i forhold til bevilgningene til bibliotek. Men Enger-utvalget har vist at kommunene ikke har maktet å ta hele ansvaret for bibliotekene, så NBF mener at her må noe gjøres. Utvalget foreslår at det innføres statlig støtte på enkelte områder, blant annet mobile tjenester. Vi hadde statlig støtte til bokbusser før, men det ble fjernet for over ti år siden. Med utredningen i hånd bør vi nå revurdere slike virkemidler. Vi kan ikke være fornøyd med et Kulturdepartement som skyver hele ansvaret over på kommunene.

Bok og Bibliotek: Men er ikke toget for statlige øremerkninger gått?

Hjorthen: Det er flere mulige modeller her, for eksempel statlige forsterkningsordninger som finnes i andre sektorer. NBF har fremmet et eget innsatsprogram for bibliotekbygg, hvor det gis rentefrie lån til bygging av bibliotek, slik man har for kirkebygg og skolebygg. Eller støtten kan organiseres som et spleiselag hvor et gitt beløp fra kommunen utløser et tilsvarende beløp i støtte fra staten.

Bok og Bibliotek: Men like fullt ut er refrenget blant de kommunale og regionale politikerne at det er bibliotekene som har hovedansvaret for å markere seg og vekke politikernes interesse?

Hjorthen: Og her en ligger kortslutning! Hvis biblioteket i en kommune skal kunne markere seg, må den først ha på plass en bibliotekar eller flere, som kan ta initiativ overfor politikerne. Det er derfor viktig at kravet om fagutdannet biblioteksjef i hver kommune ble videreført i den reviderte bibliotekloven.

Bok og Bibliotek: Apropos den nye bibliotekloven, NBF er ikke helt fornøyd med den?

Hjorthen: I en tid hvor vi etterlyser virkemidler og incitamenter til bibliotekutvikling, har vi fått en lov som bærer mest preg av å ha gjennomgått en teknisk opprydning. For eksempel skal ikke kommunene lenger pålegges et samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek. NBF har fått klare signaler om at den tidligere paragrafen har blitt brukt til å skape et godt samarbeid. Vi mener derfor at fjerningen av den kan få uheldige konsekvenser for skolebibliotekutviklingen, og at dette er et steg i feil retning.

     I folkebibliotekene er det en økende bekymring for at det i mange tilfeller er vanskelig å låne digitalt materiale imellom fagbibliotek og folkebibliotek. Departementet ser ingen grunn til å pålegge et sterkere samarbeid mellom bibliotektypene. Det er også et skritt i feil retning.

     Departementet vil styrke fylkeskommunen som utviklingsaktør, men foreslår samtidig å fjerne pålegget om å ha et fylkesbibliotek som en egen enhet. NBF mener at dette er uheldig, biblioteksektoren trenger fylkesbibliotekene som regionale enheter for regional koordinering, utvikling og kompetanseheving.

Bok og Bibliotek: Ingen lyspunkter?

Hjorthen: Vi har fått en styrket formålsparagraf, som definerer bibliotekene som møteplasser og arenaer for debatt. Det er bra! Det er også bra at kravet om bibliotekarutdannet biblioteksjef vant fram, til tross for at Kommunaldepartementet nok gjerne hadde sett at den forsvant. Samtidig vet vi at flere virkemidler har vært vurdert i lovarbeidet, men det kan dessverre se ut til at i den tidligere nevnte dragkampen om kommunalt selvstyre, har Kulturdepartementet måttet gi mye.

Bok og Bibliotek: Den nye formålsparagrafen utvider bibliotekene i retning av litteraturhus. Frykter du litteraturhusene?

Hjorthen: Bibliotekene har et annet formål og fundament enn litteraturhusene og favner mye bredere i samfunnet. Vi har mye mer å tilby brukerne enn litteraturhusene, så den siden frykter jeg ikke. Men vi kommer ikke unna spørsmålet om penger. Dersom litteraturhusene skal være kommunalt finansiert, er det uheldig. Det vil skape en konkurranse om de samme midlene. Se bare på Oslo. Her legges det opp til kutt i budsjettet til Deichman med 12 millioner over tre år. Samtidig stopper støtten fra Fritt Ord til Litteraturhuset, slik at det må ut å lete etter penger, blant annet hos Oslo kommune. Hvis man kutter 12 millioner hos Deichman og flytter pengene over til Litteraturhuset, mener jeg man er inne på helt feil spor.

Bok og Bibliotek: E-bøker og bibliotek har vært en kinkig sak i flere år, hvor ulike interesser har stått mot hverandre. Er vi nå i mål?

Hjorthen: Prosessen rundt e-bøker og bibliotek hadde allerede startet da jeg tok over som leder i mars 2012. Jeg skjønte på utålmodigheten ute i sektoren at dette måtte bli en av de prioriterte sakene. Vi har kommet et godt stykke på vei, og det å være en aktør som har dyttet Forleggerforeningen i riktig retning, er noe NBF er stolt av. For eksempel hadde styret i Forleggerforeningen nedsatt et prinsipp om at de skulle ha rett til å tilbakekalle titler når de måtte finne det for godt. Dette ville legge bibliotekenes samlingsutvikling i forleggernes hender, og det kunne vi ikke godta. Dette har de nå gått mange skritt tilbake på etter et tungt påtrykk for oss.

     En annen fjær i hatten for oss, er at det nå er mulig å samarbeide om e-boklisenser på tvers av en region eller et konsortium, i stedet for at alle bibliotekene må kjøpe hver sin lisens. I e-boksamarbeidet i Troms for eksempel, hvor det deltar over 20 bibliotek, mente Forleggerforeningen at alle bibliotek måtte kjøpe hver sin lisens. Etter påtrykk fra oss har Forleggerforeningen gått med på at det holder om konsortiet kjøper to lisenser. Befolkningsgrunnlaget vil så avgjøre om man må kjøpe flere eksemplarer.

Bok og Bibliotek: Men du mener ikke at dagens løsning er perfekt?

Hjorthen: Vi har fortsatt ingen vanntett garanti for at «kjøpt er kjøpt”. Dessuten møter vi forlag som ikke vil selge e-bøker til bibliotek, fordi boka kun finnes som e-bok, og de frykter at utlån fra bibliotekene, vil svekke salget. Nei, jeg tror ikke dagens modell kommer til å være skrevet i stein. Ser vi noen år fram, vil vi antakelig ha en rekke forskjellige løsninger, kanskje flere modeller parallelt. Det viktigste for oss var å holde fast ved bibliotekenes syn på e-boksaken og på den måten vise at også formidling av e-bøker ligger i bibliotekenes mandat. Da diskusjonen med forleggerne spisset seg til i januar, satte vi rett og slett hardt mot hardt. Enten blir vi enige, eller så skjærer det seg. Jeg er fornøyd med at vi beholdt en såpass profesjonell rolle i en så vanskelig situasjon.

Bok og Bibliotek: Danmark er et land vi ofte lar oss inspirere av i biblioteksaker. Her har de ifølge en opptelling i vår 126 av det de kaller åpne bibliotek, det vil si bibliotek med ubetjent åpningstid i tillegg til ordinær bemannet åpningstid. I Norge har vi så vidt snust på modellen. Hva tenker du om det?

Hjorthen: Jeg tro det er viktig å tørre å prøve ut noe nytt. Så lenge det ikke er snakk om helt ubemannede bibliotek, men en utvidelse av vanlig åpningstid, virker det som konsept det er verdt å prøve ut der forholdene ligger til rette for det, for eksempel i bibliotek med svært kort åpningstid. I København, for eksempel, er betjeningen til stede, det dreier seg om å åpne dørene til et bemannede bibliotek, men begrense betjeningstiden.

Bok og Bibliotek: Når du nå trer tilbake, er vi nødt til å stille tusenkroners spørsmålet: Hva er nøkkelen til en god jobb som NBF-leder?

Hjorthen: Det finnes ikke én nøkkel. NBF har et stort apparat med lokallag og forskjellige fagutvalg. Alle drar vi i samme retning. Vi tror 100 prosent på at bibliotekene er viktige i samfunnet og vi ønsker å gjøre dem enda bedre. Om jeg skulle peke på noe som har vært viktig for meg som leder, må det være dialog. Jeg har brukt mye tid på samtaler med Forleggerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forfatterforeningen, Kulturrådet og Bibliotekarforbundet og flere. Da oppdaget jeg at det er mye som er felles og jo mer man står sammen, jo sterkere er man. Jeg vil nok si at jeg har blitt en bedre bibliotekpolitiker av å sette meg inn i hva de andre aktørene står for.

Bok og Bibliotek: Kristian Meisingset markerte seg kraftig i vinter ved å rykke ut i media å hevde at folkebibliotekene er modne for skraphaugen. Lesingen vil ta helt andre former i framtiden, mener han, bøkene blir digitale og man trenger ikke lenger å henvende seg til biblioteket for å få tak i en bok. Hvorfor mener du Meisingset tar feil?

Hjorthen: Meisingset representerer et samfunnslag som i prinsippet kan klare seg uten biblioteket. Denne gruppen borgere har gjerne høy utdanning, de har gode leseferdigheter og penger nok til å kjøpe de bøkene de ønsker å lese. Meisingset og hans likesinnede er selvsagt velkomne til biblioteket, med de representerer ikke hovedmålgruppen for bibliotekene. Bibliotekene skal sørge for at alle skal ha lik tilgang til informasjon, kunnskap og kulturelle opplevelser. Vi snakker om en bred vifte av brukere som ikke faller innenfor det sjiktet Meisingset er talsmann for. Så lenge det er politisk vilje til å ta vare på de grunnverdiene biblioteket er tuftet på, vil biblioteket bestå. Alle brukerundersøkelser viser dessuten at borgerne verdsetter biblioteket høyt blant kulturinstitusjonene. Jeg har ikke fått noen signaler om at biblioteket er modent for skraphaugen, men det er klart at bibliotekene må fortsette å utvikle seg i en verden i forandring.

Bok og Bibliotek: Ingeborg Rygh Hjorthen, vi takker deg for denne samtalen.

(Intervjuet står på trykk i Bok og Bibliotek nr 4/2013.)