ABM-samsøk – en nasjonal dugnad

–
Digitalisering skal bli dagligdags for oss alle i ABM-sektoren, og målet er at
innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes kilder enn det de har
i dag.

Tidligere i høst holdt
ABM-utvalget i Trøndelag et møte i Trondheim, hvor hovedinnholdet var en innledning
om digitale ABM-strategier ved avd.dir. Gunnar Urtegaard i ABM-utvikling.

– Av Kristin Storvig,
fylkesbiblioteksjef, Nord-Trøndelag

–
Digitalisering skal bli dagligdags for oss alle i ABM-sektoren, og målet er at
innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes kilder enn det de har
i dag.

I slutten av august 2008 holdt
ABM-utvalget i Trøndelag et møte i Trondheim, hvor hovedinnholdet var en innledning
om digitale ABM-strategier ved avd.dir. Gunnar Urtegaard i ABM-utvikling.

   Han
utfordret ABM-sektoren i Trøndelag til å bidra i den nasjonale dugnaden som må
til for at et ABM-samsøk for hele landet skal kunne realiseres. Han viste til
utviklingen ellers i Europa, og spesielt EU-satsingen "Europeana local", som skal
presenteres på ABM-konferansen i Oslo 17. november.

Sogn og
Fjordane har en sentral rolle i Europeana local, og er et foregangsfylke
i Norge når det gjelder ABM-samsøk. Denne satsingen har vært ledet av
Urtegård, og han har nå tatt med erfaringene inn i ABM-utvikling, og forklarte på
møtet hvordan samsøket i Sogn og Fjordane fungerer. Med ett søk kan en få opp
både arkivmateriale, bilde/beskrivelse av museumsgjenstander, artikler, og
referanser til bøker, filmer og musikk innen samme tema.

   –
Vi må snakke om digitalisering, sa Urtegaard, – i lunsjer, på møter og i
julebord. Målet er at innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes
kilder enn det som er tilfelle i dag.

   Utfordringen
er spesielt stor for de museer og arkiv som ennå ikke har automatisert sine
kataloger. Det kom imidlertid fram på møtet at det også kan være en fordel å
ikke ha kommet så langt – da slipper en noen teknologiske omveier!

   Med
den nyopprettede Trøndelagsbasen og Primus sin web-versjon, er det godt lagt
til rette for at museene skal bli tilgjengelige i et ABM-søk, men det krever en
betydelig jobb for å få materialet ved det enkelte museum registrert.

I
regi av ABM-satsing 2014 i Sør-Trøndelag settes det i gang et arbeid for at
det trønderske arkivmaterialet skal bli digitalisert og gjort søkbart. Den
største arkivutfordringen i Nord-Trøndelag knytter seg til den store mengden
privatarkiv som skal tas vare på og etter hvert formidles.

   Bibliotekene
i Trøndelag er i stor grad beredt til å bidra med sine katalogdata inn i en
ABM-søkemotor. Det er gjort et løft i forbindelse med prosjektet Namdalsbibliotekene
og ved etableringen av Trøndelagssøk. Nå er alle folkebibliotek og
høgskolebibliotek på plass med sine baser i Trøndelagssøk, og det er mulig å
søke på tvers i en samlet bok- og mediemasse.

   I
Sogn og Fjordane er det regionale kulturnettet portal for ABM-samsøk, det vil
være naturlig å se på muligheten for en lignende løsning også innenfor
Kulturnett Trøndelag.

Bibliotekenes
Trøndelagssøk og museenes Trøndelagsbase er unge tjenester, men noen
erfaringer er vi i ferd med å gjøre oss. Det viser seg at store variasjoner i
katalogiseringsstandard og emneordsbruk skaper problemer.

   –
Et eksempel
er sørsamisk som
emneord: Det har en viktig geografisk kontekst, og gir en rekke treff hos
Rørosmuseet, mens f.eks. Norsk Folkemuseum kun bruker begrepet samisk i emneordslisten, og det
blir dermed vanskelig å gjøre mer detaljerte søk direkte i sørsamiske,
sa Odd Sletten, som er assisterende direktør ved Rørosmuseet. – Det å ta i bruk
samsøk betyr at våre data kommer inn i en ny kontekst – og nye utfordringer dukker
opp.

– En av konklusjonene etter møtet i
Trondheim ble derfor at den nasjonale digitaliseringsdugnaden også må handle om
tiltak for å kvalitetssikre registreringen og gjenfinningsmulighetene.

– Av Kristin Storvig,
fylkesbiblioteksjef, Nord-Trøndelag