Biblioteksjefer er positive til forskning
At de ansatte ved bibliotekutdanningen i Oslo, eller København og Lund,
mener at bibliotekforskning er viktig, er ingen overraskelse. Men hva mener
folk i bibliotekvesenet?
10 biblioteksjefer – fra Østfold
til Finnmark – fikk tilsendt tre spørsmål per e-post. Til sammen kom det inn 7 svar.
Les hva hva de mente om bibliotekforskning.
At de ansatte ved bibliotekutdanningen i Oslo, eller København og Lund,
mener at bibliotekforskning er viktig, er ingen overraskelse. Men hva mener
folk i bibliotekvesenet?
10 biblioteksjefer – fra Østfold
til Finnmark – fikk tilsendt tre spørsmål per e-post. Til sammen kom det inn 7 svar.
Les hva hva de mente om bibliotekforskning.
Arendal bibliotek
Biblioteksjef Ola Eiksund:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Ja, forskning er helt nødvendig for
å gi oss et bedre bibliotekvesen. Bibliotek har tradisjonelt ikke vært et
område det har vært forsket mye på, og resultatet har vært en sektor som har
manglet nødvendig kunnskap om seg selv og sine funksjoner i et bredt
samfunnsperspektiv.
Mine
viktigste begrunnelser for nødvendigheten av bibliotekforskning er at vi
trenger kunnskap om oss selv, og kunnskap om hvordan våre brukere og samfunnet
oppfatter oss – slik kan vi komme forbi "festtalestadiet" som vesenet
er preget av når det gjelder nødvendige bevilgninger.
Heldigvis
har det vært forsket en del innen bibliotekfeltet de siste årene – og noen av
disse har også gitt oss mange gode argumenter for vår eksistens (Svabø)!
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Ja – som alt annet. Forskning må
være kjernen i visjonen om "Kunnskapsnasjonen Norge" – og her må
bibliotekene vise hva de kan bidra med for å realisere slike målsetninger.
Men
forskningen må være rettet mot nytteverdi – noe av dagens bibliotekforskning er
for smal og har lite verdi i et større samfunnsperspektiv. Forskningen burde
bidra til å gi oss de godt fungerte satsingsområdene både for morgendagen – og
i et lengre perspektiv: I dag sitter vi hver for oss i våre bibliotek og prøver
å tenke store tanker – men tankene er preget av lite ressurser og ingen
systematikk.
3)
Hva bør det forskes på?
Jeg antar det er mange områder det
med fordel kunne/burde forskes på – vi har generelt bruk for mest mulig
kunnskap om oss selv sett i forhold til samfunnsutviklingen, for eksempel:
– Bibliotek og beslutningstakere: Hvem
tenker hva om bibliotek? Jeg mener bibliotekvesenet ofte får demonstrert at vi
ikke når fram med våre argumenter – hvorfor, og hvordan kan dette endres?
– Modeller for samarbeid mellom
folke- og skolebibliotek. Vi trenger input til hvordan vi bedre kan utnytte
disse ressursene til å nå felles målsetninger i forhold til lesing/formidling,
informasjonskunnskap osv.
– Kunnskapsnasjonen: om kunnskap
skal erstatte olje som viktigste verdiskaper innen 2050, hvilke tiltak må
gjøres for å kunne nå en slik målsetning (e-borgerskap, livslang læring,
tilgang til digital informasjon osv.)
Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus
Kulturhussjef Marit Egaas:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
JA! Vi trenger forskning for å
løfte oss over daglig drift og se de større linjene i virksomheten vår.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Økt satsing på forskning vil gjøre
oss bedre rustet til å møte framtida. Det skjer store endringer i hvordan folk
bruker bibliotekene. I tillegg har utvikling av digitale tilbud og tjenester
store konsekvenser for oss.
3)
Hva bør det forskes på?
Finnes det en dokumentert
sammenheng mellom barns bruk av biblioteket og utvikling av leseferdigheter?
Brukerne og deres atferd.
Biblioteket som møteplass.
Fremmedspråklige brukere.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Biblioteksjef Vigdis Gjelstad
Jakobsen:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Et ubetinget ja. Bibliotekforskning
vil gi oss et bedre bibliotekvesen. Jo mer kunnskap vi skaffer oss, jo bedre
grunnlag får vi for bibliotekutvikling. Vi må sikre forskning på ulike felt
innen området bibliotek – en bredde i forskningsprogrammene.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Ja, jeg mener det bør satses, med
samme begrunnelse som i pkt 1. Bibliotekene har store utfordringer og mange
oppgaver og relevante forskningsresultater vil være av stor betydning for
videre utvikling. Dette vil også synliggjøre bibliotekområdet, og
forhåpentligvis også føre til sterkere nasjonal satsing. Det er avgjørende at
forskningsresultater formidles på ulike måter og i mange kanaler.
3)
Hva bør det forskes på?
Med bakgrunn i folkebibliotek
tenker jeg for eksempel på informasjonsteknologi som et viktig område: Hvordan
kan bibliotekene gjøre bruk av ny teknologi, virkninger av teknologibruk i
bibliotek, konsekvenser for utvikling av nye tjenester, samspillet bibliotekar-bruker
i lys av ny teknologi.
Dernest
vil jeg nevne lesing og leseferdigheter – bibliotekenes, spesielt
skolebibliotekenes, rolle og betydning for bedre leseferdigheter.
Og
sist, men ikke minst – bibliotekbrukerne eller ikke-brukerne. Interessante
undersøkelser og viktig forskning er gjort, men jeg tror det kan være mye å
gripe fatt i her.
Sør-Varanger bibliotek
Biblioteksjef Hildur Eikås:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Ja, det tror jeg. Forskning går i
dybden og kan være med på å gi oss ny kunnskap og bedre innsikt på området.
Forskning kan også være med på å gi oss andre svar om bibliotekene, enn de vi
muligens har fra før, uten at dette alltid er godt nok dokumentert. Eks.
"myten om bibliotekene"
Ny
kunnskap kan være med på å gi biblioteksjefer/bibliotekene (bibliotekeiere) ett
bedre grunnlag for å analysere virksomheten. Det igjen gir oss et bedre
grunnlag i forhold til å foreta valg og prioritere i hverdagen. Det handler om
hvilke strategier biblioteksektoren bør/kan ta. Forskning om bibliotekvesen kan
også føre til at en får en mer synlig profil utad, og kanskje også en mer
prestisjefylt profil… Mer kunnskap og en mer utadrettet informasjon om
bibliotekene, kan påvirke ressurstilgangen i positiv retning.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Ja, så absolutt. Det er vel ikke
forsket så mye på bibliotekvesenet inntil nå i Norge… Doktorgrader og
forskning på feltet er av relativ ny dato. Jeg tror det er et stort og upløyd
område, som kan være av interesse både for forskere, studenter, for brukere og
for oss ansatte i bibliotekvesenet.
Endringer
i samfunnet går fort, spesielt på det teknologiske området. Nye media
konkurrerer med mange av bibliotekenes tradisjonelle tilbud. Forskning kan
gi oss noen svar på hvordan bibliotekene kan endre seg i takt med den utvikling
som er gjeldende i samfunnet forøvrig. Vi trenger gode modeller, og ikke minst
overføring av resultater fra forskningen, som kan brukes i det daglige
arbeidet.
3)
Hva bør det forskes på?
Det er et vanskelig spørsmål å
besvare kort. Jeg er opptatt av at bibliotekets rolle i samfunnet ofte er lite
belyst. Og kanskje også uklar. Det kommer mange og gode ytringer om
bibliotekene, men det følger ofte lite ressurser med til å oppfylle de ulike
roller bibliotekene har.
Det
er mye velmenende ytringer om bibliotekene, også fra politikere. Men når det
gjelder å prioritere denne sektoren, kommer vi sist i køen. Hvorfor er det
egentlig slik? Hvorfor satser Norge så lite på å utvikle bibliotekvesenet i
landet, hvorfor er vi den dårligste i klassen i Norden? Hvordan kan en se
bibliotekets rolle i relasjon til det å utvikle et kunnskaps- og
kompetansesamfunn? Se f.eks. mot Finland: De har gode skoleresultater og også et
godt utviklet bibliotekvesen.
La
meg ta et eksempel fra Sør-Varanger bibliotek, hvor jeg arbeider. Det snakkes
mye om Nordområdet nå. På biblioteket har vi hatt besøk av både den
amerikanske, russiske og franske ambassadøren de siste år. Alle ser på det
lokale biblioteket som en viktig institusjon for å fremme kunnskap og kultur.
De vet også at biblioteket er en viktig møteplass for mange mennesker fra
forskjellige nasjonaliteter, og at biblioteket spiller en vesentlig rolle mht.
grenseoverskridende samarbeid. Det igjen er med på å fremme demokratiet.
Internasjonalisering og globalisering har også kommet til vår sektor. Derfor er
det viktig å satse på biblioteket, og ikke bare på olje og gass. Har
ambassadørene "sett lyset", mens lokale og statlige politikere famler
rundt i "tåkeheimen?"… Har vi for lite dokumentasjon og data på
feltet, som kanskje forskning kan gi oss svar på?
Kristiansand folkebibliotek
Biblioteksjef Anne Kristin Undlien:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Ja. Vi lever i en omstillingstid
der blant annet ny teknologi, endrede familiemønstre og internasjonalisering
fører til omfattende endringer som også influerer på folks biblioteksbruk.
Forskning kan fortelle noe om hvordan vi kan forberede oss best mulig på
framtida – og kan bevisstgjøre våre omgivelser i forhold til hvilke behov vi kan
fylle.
Vi
trenger forskning fordi vi trenger fakta istedenfor antakelser. Vi trenger
forskning fordi den er uavhengig, den er ikke laget for å fortelle oss hvor
viktige vi er, men for å belyse problemstillinger. Forskning kan derfor både
utfordre oss, vise oss vårt forbedringspotensial, vise oss vår styrke og være
med på å gi oss noen mestringstrategier.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Igjen vanskelig å svare nei på
dette som biblioteksjef. Bibliotekene er i en omstillingsprosess, og forskning
kan bidra med å vise vei i et ukjent landskap. Forskerne har en annen bakgrunn
en oss praktikere som jobber ute i felten, det er viktig å få deres innspill og
tanker – samtidig som jeg har tro på forskning der praktikere er i tett dialog
med forskerne, i slike tilfeller kan også selve forskningsprosessen være
lærerik, ikke bare resultatet.
Biblioteket
kan fort bli en sak som vi har her til lands fordi vi "alltid" har hatt det,
det kan stivne til og forvitre, forskning kan bidra til nødvendig
nyorientering.
3)
Hva bør det forskes på?
Brukeradferd – ulike kjønn, ulike
aldersgrupper, ulik bakgrunn, ulik gruppetilhørighet.
Nye medievaner. Brukernes behov.
Bibliotekets rolle i læringsprosessen. Bibliotek og helse. Framtidsscenarioer –
utviklingstrekk – og løsningsforslag i forhold til ulike utviklingstrekk. Det
litterære kretsløp – ulike mestringstrategier i forhold til ulik mediedistribusjon
via tradisjonelle og utradisjonelle kanaler. Markedsføring. Suksessfaktorer.
Litteraturformidling. Ny teknologi. Møteplassfunksjonen. Læringsstedet.
Demokratioppbygging. Fristedet. Stikkordene er ikke satt opp i prioritert
rekkefølge.
Fredrikstad bibliotek
Biblioteksjef Bjørg Gjærdingen:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Jeg tror bibliotekforskning kan gi
et bedre bibliotekvesen. I denne virksomheten som i alle andre er det viktig at
det finnes noen felles grunnpilarer. Dette er noe som endrer seg over tid og
det er derfor viktig at det gjøres et grunnleggende arbeid på dette feltet hvis
bibliotekene skal fortsette å være den aktive samfunnsaktøren man ønsker at de
skal være.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Det bør absolutt satses på
bibliotekforskning i årene som kommer. Det er viktig å stake ut en kurs for
bibliotekvesenet i årene framover, få en samlet oppfatning om hvilken vei man
skal gå i et moderne samfunn.
3)
Hva bør det forskes på?
Det bør forskes på i hvilken
retning bibliotekutviklingen skal gå, særlig med tanke på rollen som
samfunnsaktør, hva brukerne mener det er behov for av tjenester fra
bibliotekene. Sektoren er i endring og det er altfor lett å fortsette i gamle
spor og tenke at slik har bibliotekene alltid vært.
Lillehammer bibliotek
Biblioteksjef Berit Strømshoved:
1)
Kan bibliotekforskning gi oss et bedre bibliotekvesen?
Ja, jeg tror at bibliotekforskning
kan gi oss et bedre bibliotekvesen. Bibliotek som alle andre institusjoner
trenger solid kunnskap om hvor vi står og hvor vi går, dette får vi bl.a.
gjennom forskning. Utviklingen går raskt og vi trenger spesielt forskning som
går på hvordan møte tida vi går inn i.
2)
Synes du det bør satses på bibliotekforskning i årene som kommer?
Det bør satses på forskning, ellers
er jeg redd bibliotekvesenet sakker akterut og kanskje kan vi miste deler av
vårt eksistensgrunnlag?
3)
Hva bør det forskes på?
Det bør først og fremst satses på
forskning knyttet opp mot samfunnsutviklingen generelt og bibliotekutvikling
spesielt. Vi må hele tiden være på hugget i forhold til utvikling av våre
tjenester. Jeg mener også det bør satses på forskning knyttet opp mot
kompetanse, hvilken kompetanse trenger bibliotek? Hva har vi av kompetanse? Er
utdanning god nok/relevant nok?
Etter
min mening er kompetanse en bærebjelke i det norske bibliotekvesenet og et
kvalitetskriterium for hvor gode tjenestene våre kan/bør være.
