Folkebibliotekets verdi

For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen.

For hver
skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det
firedobbelte igjen.

Samfunnet
omformes raskt og grunnleggende av så sammensatte utviklingstrender som IKT og
digitalisering, mangfold og flerkulturell tyngde, markedsliberalisering og økt
press på offentlig sektor.

   – Hva betyr dette for bibliotekenes
legitimitet, rolle og verdi – i forhold til den enkelte innbygger,
lokalsamfunnet og samfunnet som helhet? De store samfunnsendringene stiller nye
krav til bibliotekene. Hva må endres, hva bør beholdes, hva må utvikles fra
bunnen av?

   For å kunne ha begrunnede meninger trengs
kunnskap, og gjennom forskning kan vi nærme oss ny innsikt, sier
førsteamanuensis Svanhild Aabø, som forsker innenfor område bibliotek og samfunn ved Høgskolen i
Oslo.

Mål og handling.
Aabø
er opptatt av økonomi som grunnlag for at bibliotekene skal kunne fylle
samfunnsrollen sin godt.

   – Denne samfunnsrollen er omfattende og
ligger i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og en
politikk for å styrke demokratiet. Tilgang til informasjon og litteratur skal ikke være avhengig av
økonomisk evne. Den enkelte skal ha tilgang nødvendig materiale når behovet
melder seg. Biblioteket skal være en samfunnssolidarisk institusjon som
skaffer, eier og forvalter dette materialet til bruk for flest mulig i
befolkningen, slår Kulturdepartementet fast.

   Ved å sammenstille statstikk fra
bibliotekbruk og offentlig finansiering i de nordiske landene har Aabø
dokumentert at det er en lineær sammenheng mellom økte investeringer til
folkebibliotek og økt bruk av dem. Tallene avdekker et sprik mellom mål og
handling fra myndighetenes side. Norge ligger på jumboplass i Norden, med klart
lavere bibliotekinvesteringer og dermed lavere bruk av folkebibliotekene enn
våre nordiske naboland.

   – Hva kunne være årsaken til dette spriket?
Har ikke bruk av offentlige midler til bibliotekene legitimitet i befolkningen?
Synes ikke innbyggerne i Norge at folkebibliotekene er verdt det de koster?
Slike problemstillinger inspirerer til videre forskning.

Folkebibliotekets
verdi. Disse
spørsmålene resulterte i en større undersøkelse om hvilken verdi
folkebibliotekene i Norge har sett fra befolkningens side. I undersøkelsen ble
befolkningen spurt om å verdsette folkebibliotekene. Konklusjonen var klar.
Bruk av offentlige midler til folkebibliotek har legitimitet. Hele 94 prosent
av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha et folkebibliotek i
kommunen. Biblioteket
er klart mer verdt enn det koster.

   – For hver
skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det
firedobbelte igjen, sier Aabø.

   Undersøkelsen var den første både nasjonalt
og internasjonalt som brukte den økonomiske metoden ‘betinget verdsetting’ for
å anslå hvilken verdi folkebibliotek har på et nasjonalt nivå. Forskningsfeltet
bibliotekverdsetting er nytt internasjonalt, men er i ferd med å nå en kritisk
masse av verdsettings- og ‘return-on-investment’-studier av folkebibliotek. For
fag- og forskningsbibliotek, skolebibliotek og nasjonalbibliotek er det
fortsatt gjennomført svært få verdsettingsstudier.

   – Min verdsettingsstudie viste at biblioteket
har verdi både for brukerne og de som ikke selv bruker biblioteket. Som motiver
for å verdsette biblioteket oppgir flertallet både egeninteresse og
samfunnsinteresse. Verdien av egen og familiens bruk er størst og utgjør vel 60
prosent av totalverdien. I tillegg verdsetter folk også at andre personer
bruker biblioteket, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på
litteraturarven og fremmer demokrati og likhet.

   Spesielt interessant er det at så mye som 35-40
prosent av bibliotekets verdi begrunnes med kulturelle og sosiale motiver,
forteller Aabø. Biblioteket ses på som et fellesgode og en institusjon for alle
i kommunen.

Møteplass. På den ene siden
øker mangfoldet, og samfunnet blir mer nyansert og rikholdig ved å bli tilført
nye stimulanser. På den andre siden, når det finnes et vell av alternativer,
oppstår en tendens til å holde seg til sine egne, til folk som har samme
verdier og interesser som en selv og dermed føle avstand og i verste fall
mistro til "de andre".

   – Samfunnsforskere er opptatt av at det
multikulturelle og digitaliserte samfunnet kan bli svært fragmentert, at det er
få arenaer der et tverrsnitt av lokalsamfunnet kan møtes og se hverandre. Det
fins en mengde tilbud for spesielle interessegrupper, men få steder der er en
møtes på tvers av generasjon, kultur og interesser. Bekymringen er at dette kan
føre til mindre politisk og sosial deltaking i samfunnet og til redusert sosial
kapital.

   – I forskningsprosjektet PLACE, Public
Libraries as Arenas for Citizenship, skal vi undersøke hvilket potensial folkebiblioteket
i multikulturelle lokalsamfunn har for å utvikle seg til en arena som alle
grupper finner relevant, som kan fungere som et offentlig rom og en møteplass,
og som bidrar til tverrkulturelle kontakt som er nødvendig i den demokratiske
prosessen.

Spørsmål i kø. En større
undersøkelse er allerede gjennomført i tre bydeler i Oslo og i Tromsø, og
arbeidet med å analysere resultatene er i gang. Et hovedspørsmål er vært å
kartlegge i hvilken grad biblioteket i dag brukes til ulike typer møter.

   – Er det forskjeller mellom de som bruker
biblioteket som møteplass og de som ikke gjør det i forhold til kjønn, etnisk
bakgrunn, utdanningsnivå og bosted?

   Et annet hovedspørsmål er hva slags møter som
finner sted i biblioteket. Fungerer de som et offentlig rom som støtter opp
under den enkeltes rolle som samfunnsborger, og i tilfelle i hvilken grad?
Fungerer de som lavintensive møteplasser hvor en treffer på og legger merke til
folk fra alle grupper i lokalsamfunnet? Fungerer de som en høyintensiv
møteplass der en møter venner, familie eller kolleger for å gjøre noe sammen,
enten det er en fritidsinteresse eller en arbeidsoppgave. Er det forskjeller
mellom demografi og sosiale grupper i måten de bruker biblioteket som møteplass
på? Har de tre bydelene i Oslo med ulik sosial, demografisk og multikulturell
sammensetning behov for ulike slags møteplasser?

–
Svar på slike spørsmål vil bli utgangspunkt for videre forskning, som også vil
omfatte en undersøkelse av hvilken verdi biblioteket har som møteplass, sier
Svanhild Aabø.

Av
Odd Letnes, red.