Ebøker Danmark: Innholdet betyr alt

Mange titler og stadig nye titler. Det er avgjørende for at e-boka skal
bli en suksess, mener bibliotek-Danmark. Mens norske bibliotek fortsatt står i
startgropa, har danskene vært på banen med e-bokutlån i over sju år.

Tekst: Merete Lindstad,
frilansjournalist

Mange titler og stadig nye titler. Det er avgjørende for at e-boka skal
bli en suksess, mener bibliotek-Danmark. Mens norske bibliotek fortsatt står i
startgropa, har danskene vært på banen med e-bokutlån i over sju år.

Tekst: Merete Lindstad,
frilansjournalist

Mandag 6. mai 2002 kunne
Randers Bibliotek lansere et unikt tilbud til leselystne dansker. Etter om lag halvannet
års utviklingsarbeid, var det Danmarks-premiere på et utlånssystem for e-bøker.
Tilbudet var magert: 11 danske og 120 svenske bøker. De mange svenske titlene
skyldtes at utlånsordningen kom i stand gjennom et samarbeid med en svensk distributør
av e-bøker. Samarbeidet var nødvendig fordi danskene manglet tilstrekkelig
kompetanse.

      Premieren blir
omtalt i avisa Berlingske Tidende. I en stor artikkel får leserne vite at alle
dansker, ikke bare de som bor i Randers, kan bli e-boklånere. Randers Bibliotek
har utviklet en spisskompetanse på feltet og er utnevnt til "Dansk
Ressourcecenter for e-bøger". Det skal alle dansker nyte godt av.

      Tross det litt
fattigslige innholdet, er interessen overveldende. Biblioteket "bestormes af
lånere fra alle verdenshjørner," oppsummerer initiativtakerne.

Mer enn 2000. I
dag er Randers Bibliotek ikke lenger alene om å låne ut e-bøker. Nå er
ordningen innlemmet som en ordinær tjeneste ved over 80 av Danmarks innpå 100
folkebibliotek.

      – Det er et
fantastisk tilbud, sier Pia Bechmann, bibliotekar ved Randers Bibliotek. Hun
har vært sentral i arbeidet med e-bøker helt siden starten.

      – Du kan sitte
i ditt eget hjem og når som helst på døgnet laste ned det du ønsker på din egen
pc. Og så tar det jo nesten ikke plass.

      E-bøkene er
ikke folkebibliotekenes eiendom, men leies fra eksterne leverandører. De
viktigste er Ebib.dk og Ebogsbiblioteket.dk. Begge er direkte tilgjengelige fra
folkebibliotekenes hjemmesider og inneholdt per 1. oktober 2009 til sammen
2 112 danske titler. Mesteparten – fire av fem bøker – er faglitteratur.
Skjønnlitteraturen utgjør drøyt 400 titler.

      Ebib.dk har utelukkende
danske bøker, mest faglitteratur og noe skjønnlitteratur. Utlånstiden er åtte
dager, og bøkene kan lastes ned i Adobe Digital Edition. Hos Ebogsbiblioteket.dk
er lånetiden 30 dager. Her er det mange svenske og noen engelske bøker i
tillegg til de danske. Flesteparten av de danske titlene er skjønnlitteratur.

      Bøkene hos
Ebogsbiblioteket.dk kan lastes ned i to ulike formater. Enten som Adobe Reader
eller MobiPocket. MobiPocket kan leses på blant annet avanserte mobiltelefoner
og PDA eller lommepcer, som er utbredt blant dansker.

Faglitteraturen. Stikk
i strid med forventningene da e-boka ble introdusert, har interessen vært størst
for skjønnlitteraturen, ifølge Pia Bechmanns erfaringer.

      – Vi antok at det
ville bli mest utlån av fagbøker, fordi vi trodde romaner var noe folk ville
sitte med i hånden, lese på sengen og "hygge" seg med – og dermed hode fast ved
papirboka.

      En viktig grunn
til at interessen for faglitteraturen ikke slo til, var at de første e-bøkene hadde
formater der man ikke kunne gjøre notater. Men nå leveres fagbøkene i Adobe
Digital Edition, der man kan skrive inn kommentarer og notater, lage bokmerker
og liknende.

      Konsekvensen er
at utlånet av fagbøker har tatt seg opp. I september lånte Randers Bibliotek ut
55 faglitterære og 26 skjønnlitterære e-bøker.

      – Det økte
utlånet av fagbøker skyldes også at det er blitt mange flere bøker, påpeker
Bechmann. – Mye innhold og stadig nytt innhold er helt avgjørende for at e-bøkene
skal bli en suksess.

Glem lesebrettet. Samlet
månedlig utlån av e-bøker fra Ebib.dk og Ebogsbiblioteket.dk anslås pr 1.
oktober å ligge på 2 000 bøker. Det er lavt i forhold til en annen digital
nykommer i bibliotekets utlånsportefølje; e-lydboka.

      E-lydboka –
eller nettlydboka – ble introdusert i 2004, blant annet med støtte fra
Blindebiblioteket i Danmark. Satsingen skyldtes i stor grad at arbeidet med
e-bøkene sto på stedet hvil fordi det kom så få nye titler fra forlagene. I en
rapport fra ressurssenteret for e-bøker i 2004, beskrives situasjonen: "De
tekniske muligheder er klar, bibliotekerne er klar, nu venter vi bare på
indholdet."

      – I begynnelsen
var vi mest opptatt av hardware, av ulike typer lesebrett og e-boklesere. Vi trodde
lesebrettet var framtiden, men interessen forsvant fort, forteller Pia
Bechmann.

      Hun tror
lesebrettet har begrenset betydning for e-boka.

      – Glem
lesebrettet. Folk ønsker ikke så mange apparater. De har en bærbar pc, en
stasjonær pc, en lommepc eller en avansert mobiltelefon. Og det holder både til
e-bøker og e-lydbøker.

Kostbar suksess. I
april 2008 ble utlånsportalen Netlydbog.dk åpnet som en ordinær utlånstjeneste
for bibliotekene. Før året var omme var utlånet oppe i 10 000 nettlydbøker
i måneden.

      Høsten 2009 har
Netlydbok.dk noe over 500 titler til utlån. I september lånte Randers Bibliotek
ut 329 nettlydbøker. Det var tre ganger så mange som utlånet av e-bøker.

      – Den største
suksessen er e-lydbøkene, sier Pia Bechmann. – Men suksessen koster penger. Mye
penger.

      Årsaken at
bibliotekene betaler per utlån. I motsetning til trykte bøker, cd-er og dvd-er
kan ikke bibliotekene kjøpe en e-bok eller nettlydbok som et produkt til odel
og eie, og som så kan lånes ut så mye man ønsker. I stedet betaler biblioteket
en avgift hver gang en fil med e-bok eller lydbok lastes ned.

      Avgiften
for e-bøkene ligger på cirka ti prosent av bokas utsalgspris. I snitt viser det
seg å være 16 kroner. Nettlydbøkene er noe dyrere. Bibliotekene betaler også en
engangsavgift for å bli med på utlånsordningen.

      Ettersom
utgiftene øker med suksessen, gjelder det å ta grep for at kostnadene ikke skal
komme helt ut av kontroll. Det viktigste til nå har vært å sette tak på antall
månedlige utlån per bruker.

      –
En av våre viktigste erfaringer er at dette koster. Man må sette av et eget
budsjett til dette, sier Pia Bechmann. – Utlån av e-bøker og e-lydbøker har
dermed en negativ side ved at det fort kan bli for dyrt for de små
bibliotekene.

I
boks

Buskerud tester lesebrett

Buskerud Fylkesbibliotek fikk senvinteren
2009 350 000 kroner fra ABM-utvikling til utvikling av en nasjonal portal
for utlån av e-bøker. På nettstedet http://ebok.dbib.no/
ligger informasjon om arbeidet med prosjektet.

      I
begynnelsen av oktober startet biblioteket uttesting av lesebrett. Et utvalg
brukere fikk utdelt lesebrett med ferdig installerte bøker. De skal etter hvert
gi tilbakemelding med synspunkter og erfaringer.

Bok og Bibliotek kommer tilbake med reportasje om Buskerud-prosjektet i nr 6/09 (desember).