Ebøker Tyskland: Berlinerbrettet

I en bakgård i Berlin pønsker netthoder ut sitt eget digitale
leseverktøy. Blir txtr det helt store?

Tekst: Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

I en bakgård i Berlin pønsker netthoder ut sitt eget digitale
leseverktøy. Blir txtr det helt store?

Tekst: Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

På utsiden tyder lite på at
folkene bak lesebrettet og nett-tjenesten txtr står foran det avgjørende
øyeblikket. Bortsett fra noen amerikanere på business-visitt er det musestille
i lokalene i Prenzlauer Berg øst i Berlin. Egentlig perfekte forhold for å
sette seg ned med en god bok. Eller ebok.

      Akkurat
det er det Ronnie Vuine og de andre gründerne vil at vi skal gjøre – særlig
hvis vi velger txtr. Når jeg møter Vuine i slutten av september er det bare et
par uker til bokmessen i Frankfurt. Der skal lesebrettet hans
("Reader" på nytysk) presenteres for første gang. Vuine virker
beundringsverdig avslappet; kanskje skyldes det at det ikke er mer å gjøre,
siden første versjon av lesebrettet er satt i produksjon. Nå er det bare å
vente og håpe.

DRM-kompromiss. Txtr-folkene kommer fra teknologimiljøer, flere av
dem med bakgrunn fra open source-bevegelsen. Da faller det naturlig å velge
mest mulig åpne løsninger på alle plan, forteller Vuine. Txtr Reader vil
fungere med formatet Epub, som den tyske bokbransjen omfavner. Men pdf og andre
tekstformater, som Word-dokumenter, vil også kunne leses med txtr.

      Epub-tekster
kan utstyres med digital rettighetsadministrasjon (DRM), og det ser de fleste
tyske forlag ut til å falle ned på. I txtr er de ikke glad for det, men villige
til å inngå kompromiss.

      –
Vi synes det er synd. Vi tror egentlig at ebok-systemet ville fungere bedre
uten DRM. På lang sikt tror vi ganske sikkert at det ikke ville skade boksalget
å tilby e-bøkene uten, sier Vuine.

      Tyske
forlag ser ut til å velge en variant der utskrift av e-bøkene er sperret. Å
låne bort eller videreselge e-boken til andre er ikke mulig. Epub med DRM
innebærer at tekstene kan leses med flere maskiner – feks PC og lesebrett.

      Forståelsen
for bokbransjens skeptiske nøling er imidlertid stor.

      –
Forlagene beveger seg forsiktig inn i den digitale verdenen. De er, ikke
ubegrunnet, redd for at folk ikke vil betale for innholdet deres, sier Vuine.

      Ulovlig
deling av ebok-filer tror han ikke vil ta av på samme måten som med musikk, i
hvert fall hvis den lovlige varianten via nettbokhandler blir mer brukervennlig
enn fildelingsplattformene.

      –
Det har å gjøre med hvordan bøker konsumeres. En bok leser vi en eller i høyden
to ganger. Og vi velger ut hva vi skal lese med stort omhu, fordi det er en så
stor investering i oppmerksomhet. I forhold til den hengivenheten man bringer
med seg til en bok av en forfatter man liker, er prisen for en bok lav, og da
betaler man den også gjerne, sier Vuine.

      Selv
tror han jakten på en fungerende forretningsmodell vil ende i en etisk løsning.
Brukerne må oppfatte det som en selvfølge at forfatterne skal få betalt, og
handle deretter.

Leseopplevelsen. Som andre lesebrett (f.eks. Sonys Reader og
Amazons Kindle) er txtr basert på elektronisk blekk-teknologien (eInk).
Skjermen måler seks tommer og "brettet" veier 300 gram. Txtr kan
kommunisere via trådløst internett og har modem for tilkobling til mobilnettet.
I første omgang blir lesebrettet bare tilgjengelig i Tyskland.

      Da
jeg var innom var alle prototyper ute av huset, men tyske medier rapporterer om
en god leseopplevelse og praktisk navigasjon. Ikke minst skal txtr reagere
lynraskt når man vil bla om til ny side. På det punktet har flere andre lesebrett
fått stryk av anmeldere.

      For
Vuine og medgründerne står leseopplevelsen i høysetet. Det elektroniske blekket
blir en lise for øynene etter at vi i årevis har pint oss gjennom lengre
tekster på lcd-skjermer, skal vi tro Vuine.

      –
Det er jo som å stirre kontinuerlig rett inn i en lyspære, sier han om
PC-lesing.

Integrerer med "tekstbase". Txtr er ikke bare et
lesebrett. Nettstedet txtr.com har vært tilgjengelig en stund. Der kan
innloggede brukere kjøpe og laste ned e-bøker. Mer originalt er at man kan
innrette et eget område på txtr-serveren og laste opp eget tekstmateriale.
Txtr.com er også tilrettelagt for at flere brukere kan samarbeide om tekster.

      Txtr-nettstedet
må man altså ikke ha lesebrettet for å ha nytte av, men når det er på markedet
tilføres en ekstra dimensjon. Ved tilkobling via trådløst nett eller en
mobilleverandør, synkroniseres lesebrettet med innholdet i txtr-mappen. Det
åpner for at lesebrettet ikke bare er laget for nytelse av fag- og
skjønnlitteratur, men også kan inngå i brukerens egen kontinuerlige
tekstproduksjon. Kanskje dette blir en integrert del av arbeidsprosessen for skribenter
av mange slag: Først lage utkast på PC, så lese gjennom på lesebrettet i en
setting som er tilpasset leseopplevelsen?

      En
nettleser vil lesebrettet ikke inneholde. Det ville gi et dårligere produkt,
mener txtr-folkene. For nettbruk på farten vil en iPhone eller en mini-PC
(netbook) være overlegne.

Doctorow. Nettbakgrunn til tross, Ronnie Vuine mener nettmenigheten
til tider gjør det litt for lett for seg i kritikken av en konservativ
bokbransje. Ofte vises det til en suksesshistorie som Cory Doctorow, som lykkes
med en blanding av gratis nedlasting av ebok-utgave og salg av papirbøker.
Doctorow tilhører også dem som gjerne reiser rundt og gjør PR for egne bøker
med foredrag og opptredener.

      –
Forfattere som skriver fordi de vil lage litteratur er ikke typen som trives
med å skulle begeistre folk hele tiden. Å forlange av forfattere flest at de på
bred front skal markedsføre seg på nett, skrive blogg osv – det er urettferdig,
sier han.

Generasjonsspørsmål. Om noen skal klare å bygge bro over kløften
mellom fildelings- og papirbok-generasjonen, så må det kanskje bli slike som
Vuine & co. Troverdigheten de har i nettmiljøer forsøker de å vedlikeholde
ved å gjøre txtr-løsningen mest mulig åpen. For eksempel skal det legges til
rette for at eksterne utviklere kan programmere tjenester til txtr-plattformen.
Samtidig aksepterer de DRM-begrensningene forlagene foreløpig ikke vil gi slipp
på.

      –
Når man beveger seg utenfor internettmenigheten, er det mange kunder som sier
at de ikke bryr seg om DRM, sier Vuine.

      –
Men når det gjelder folk under 30, så er løpet kjørt for DRM allerede.
Personlig tror jeg DRM på lengre sikt vil forsvinne.