Metadata på semantisk vev
Det tyske nasjonalbiblioteket har nylig kunngjort publiseringen av flere nasjonale autoritetsregistre som Linked data. Dermed føyer de seg inn etter Sverige, England, USA og Ungarn i en voksende liste med nasjonalbibliotek som satser på tilgjengeliggjøring av sine bibliografiske metadata på den semantiske veven.
Av Elise Conradi og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket
Det tyske nasjonalbiblioteket har nylig kunngjort publiseringen av flere nasjonale autoritetsregistre som Linked data. Dermed føyer de seg inn etter Sverige, England, USA og Ungarn i en voksende liste med nasjonalbibliotek som satser på tilgjengeliggjøring av sine bibliografiske metadata på den semantiske veven.
Av Elise Conradi og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket
Den semantiske veven er betegnelsen Tim Berners-Lee har gitt til sin visjon om en smartere verdensvev. Her vil dataapplikasjoner kunne forstå og analysere innholdet i metadata uten direkte hjelp fra mennesker. På sikt vil dette kunne endre måten vi finner frem til informasjon på nettet. I stedet for å være avhengig av å lete etter informasjon og lage koblinger selv, vil maskiner kunne hjelpe oss med å innhente relevante data fra forskjellige kilder samtidig. Dette muliggjøres ved publiseringen av metadata som Linked data. Linked data er metoden for å tilgjengeliggjøre og koble sammen data med bruk av URIer og RDF. Slik blir ulike typer metadata fritt tilgjengelig for alle i en felles standard, hvilket gjør det enklere å utvikle sluttbrukertjenester basert på metadata fra flere kilder. Jo flere metadata som publiseres, jo bedre gjenfinning blir det.
NB+Bibsys
På Nasjonalbiblioteket arbeides det i samarbeid med Bibsys om å lage et nasjonalt autoritetsregister for navn. Data skal i løpet av 2011 eksporteres til Viaf (Virtual International Authority File) som gjør dataene tilgjengelig som Linked data. I mellomtiden kan det være interessant å følge arbeidet i Rådata nå!-prosjektet ved NTNU. De har fått midler fra ABMU for å eksperimentere med publisering av BIBSYS-filer som Linked data.
Emneord og klassifikasjon er andre eksempler på ressurser det er nyttig å ha tilgang til som Linked data. De tre øverste nivåene av Dewey med klassebetegnelse foreligger som Linked data på 11 språk, deriblant norsk. http://dewey.info/class/599/about. De tre øverste nivåene kan brukes til browsing og til flerspråklige verbale innganger. Pode-prosjektet på Deichman bruker disse dataene til å lage en flerspråklig verbal inngang til Det fremmedspråklige biblioteks faglitteratur . Prosjektet kan følges på bloggen http://www.bibpode.no/blogg/.
Hele Dewey
Målet må være å få hele Dewey som Linked data. Dette har det tyske nasjonalbiblioteket fått tillatelse til. Så godt som alle klassenumre med klassebetegnelser på tysk er tilgjengelig. De har i tillegg mappet Dewey til emneord – både til sine egne tyske, til franske og til Library of Congress Subject Headings (LCSH) –og lagt dette ut som Linked data.
Linked data er også et aktuelt tema i det norske webDewey-arbeidet. Samtidig som at vi jobber for at hele norsk Dewey skal blir gjort tilgjengelig som Linked data, vurderer vi norske vokabularer som kan være interessante å mappe til Dewey. På den måten kan norske emnedata både bli tilgjengelige for andre her i Norge og bidra til å styrke den semantiske veven.
