Nettsteder for bokelskere – en utfordring til bibliotekene?

Mange har lagt sin elsk på Bokelskere.no. Kanskje bibliotekfolk har noe å lære?

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

  I PLACE-prosjektet har vi nettopp gjennomført en undersøkelse der vi ser på hvordan sosiale nettsteder for bøker og litteratur tas i bruk og fungerer som møteplasser for litteraturinteresserte. Et spørreskjema ble lagt ut på Bokelskere.no og den ungarske parallellen Moly.hu i midten av september i år. Skjemaet lå ute i tre uker og ble fylt ut av 742 brukere. Av dem kom 41 prosent fra det norske nettstedet mens 59 prosent kom fra det ungarske.[1]

Begge disse nettstedene drives uavhengig av biblioteksektoren. Slik blir de enda et eksempel på hvordan teknologien utfordrer den bibliotekfaglige profesjonen.

Da radiokanalen Kanal 24 – nå Radio Norge – ble etablert i 2004, var redaktørens programerklæring at de skulle lage radio for kvinner i 30-åra med høy utdanning. Den programerklæringen ble latterliggjort. Men de to nettstedene vi har sett på, ser ut til å representere en virkeliggjøring av Kanal 24-sjefens visjon. Brukerne er unge, de er kvinner, de er urbane, de har høy utdanning og de er så blendahvite – eller solariumbrune – som det går an å bli.

I det norske materialet er 78 prosent av respondentene kvinner, gjennomsnittsalderen er 31 år og 70 prosent har utdanning fra universitet eller høgskole. 95 prosent oppgir at de er etnisk norske, og de resterende fem prosentene kommer ikke fra Pakistan eller Somalia. De få som ikke snakker norsk hjemme, oppgir at de snakker et annet skandinavisk eller vestlig språk. Norge og Ungarn skiller seg fra hverandre med hensyn til innvandring. Norge har en betydelig andel ikke-vestlige innvandrere. Ungarn har få. Men i dette materialet er Norge like etnisk og kulturelt rent som Ungarn. Norge som flerkulturelt samfunn gjenspeiles ikke. I de fysiske bibliotekene vet vi det er omvendt. Dersom man ser på flerkulturelle møteplasser som en verdi, ser det ikke ut til at slike virtuelle rom foreløpig kan erstatte det fysiske bibliotekrommet.

Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av de ulike funksjonalitetene på nettstedene på en skala fra 1 til 5, der 1 er lite viktig og 5 svært viktig

Vi ser at det er rollen som informasjonskanal for å finne bøker og lese vurderinger av bøker som først og fremst er viktig. Muligheten til å legge ut egne vurderinger av bøker og delta i diskusjoner er viktig, men skårer allikevel adskillig lavere. Følge bokelskere og finne venner vurderes som mindre viktig.

Og selv om diskusjonsfunksjonen ikke vurderes som så viktig sammenlignet med å kunne finne fram til bøker, er det 86 prosent som oppgir at de har engasjert seg i diskusjoner, enten som aktive deltakere (57 prosent) (29 prosent) at de har fulgt diskusjoner.

Tabell 1. Vurderingen av de enkelte funksjonalitetenes betydning.

Tabell 2. Hva slags formål brukes så nettstedene til? Respondentene ble bedt om å vurdere ulike bruksmåter langs den samme skalaen fra 1 til 5

Generelt skårer alle bruksmåtene med unntak av å finne venner høyt, men nettstedets betydning for å finne informasjon om bøker det er aktuelt å lese understrekes ytterligere. Også dets betydning med hensyn til å administrere egen leseaktivitet er påfallende. Hele 54 prosent oppgir at det er en svært viktig bruksmåte for dem.

Hvordan ser man på bibliotekets og bibliotekarenes betydning? Respondentene ble spurt om hvordan de skaffer seg bøker de ønsker å lese og de ble spurt om institusjoner og personer som er viktige når de skal ha råd om lesning. Som kanal for å få fatt i bøker, betraktes bibliotekene som litt mindre – men ikke mye mindre – viktig enn bokhandlere av tradisjonell type og nettbokhandlere. 55 prosent sier at bibliotekene er en viktig eller svært viktig kanal for å få fatt i bøker. 60 prosent sier det samme om tradisjonelle bokhandlere og 61 prosent sier at nettbokhandlere er viktige eller svært viktige.

Litt verre står det til når det gjelder vurderingen av bibliotekaren som litterær rådgiver og veileder. 28 prosent sier at råd og anbefalinger fra bibliotekar er viktig for dem, mens 24 prosent syns anbefalinger fra bokhandlere er viktig og 27 prosent syns anbefalinger fra nettbokhandlere som Amazon er viktig. Bibliotekarene ligger altså marginalt foran tradisjonelle bokhandlere og nettbokhandlere som litterære veiledere. Alle disse ligger imidlertid milelangt etter familie og venner (71 prosent), nettsteder som Bokelskere.no (72 prosent) og massemedier (58 prosent).

I vurderingen av ulike mulige veiledere er det i det norske materialet en forskjell mellom menn og kvinner. 24 prosent av mennene syns bibliotekaren er viktig eller svært viktig. Men for mennene er nettbokhandleres anbefalinger viktige eller svært viktige for hele 47 prosent. 29 prosent av de norske kvinnene syns råd fra bibliotekaren er viktig eller svært viktig, men bare 20 prosent av dem oppgir at anbefalinger fra nettbokhandlere er viktig, selv om en stor andel også av kvinnene – 70 prosent – oppgir kjøp av bøker gjennom nettbokhandlere som viktig.

Hva er det så bokelskerne leser? At klassiske romaner, samtidsromaner og krim dominerer, er knapt overraskende. Men det er åpenbart ikke Ingar Sletten Kolloens entusiaster som befolker disse litterære nettstedene. Selv om biografier topper besteselgerlistene, er det få av respondentene i Norge så vel som i Ungarn som oppgir at de er flittige lesere av biografier. Heller ikke prinsesse Märtha har noen stor tilhengerskare. De aller fleste – blant kvinner som blant menn og i Norge som i Ungarn – svarer at de så å si aldri leser alternativlitteratur. Det er også få som til vanlig leser debattlitteratur og populærvitenskap.

Når det gjelder hva slags sjangre som leses, er det noen interessante forskjeller etter kjønn i det norske materialet. Når det gjelder de dominerende sjangrene som samtidslitteratur og krim, er det ingen særlige forskjeller. Men menn oppgir en del oftere at de også leser de sjangrene som skårer lavt, som dikt, debattlitteratur og populærlitteratur. 42 prosent av mennene svarer for eksempel av de leser dikt nå og da eller oftere. Vi vet at kvinner er ivrigere lesere enn menn. Men ser vi her en tendens til at blant denne gruppa dedikerte lesere, leser mennene bredere?

 Man kunne frykte at man på slike nettsteder bare møter likesinnede og får bekreftet egen litterær smak og egne litterære normer. Slik sett er det oppløftende at i hele materialet – det norske og det ungarske – er det nesten 90 prosent som sier at de nå og da eller ofte har oppdaget helt nye og ukjente ting på disse to nettstedene. I Norge er det her kvinnene som er mest åpne. Mens 30 prosent av mennene ikke kan huske å ha oppdaget noe nytt og ukjent gjennom Bokelskere.no, er det bare 17 prosent av kvinnene som svarer det.

– Av professor Ragnar Audunson, HiO/JBI

[1] Undersøkelsen benyttet Questback. Responsen bygger på selvrekruttering, ikke et utvalg trukket fra en populasjon. Derfor kan vi ikke slutte fra de 742 som har svart til hele populasjonen av brukere av de to nettstedene.