Virtuelt eller fysisk rom?
”Det er viktigere at bibliotekene sørger for å ha mange stikkontakter enn at de bruker for mye ressurser på sosiale medier.”
”Det er viktigere at bibliotekene sørger for å ha mange stikkontakter enn at de bruker for mye ressurser på sosiale medier.”
Ordene kom fra Rasmus Fleischer, svensk historiker og representant for Piratbyrån, på et seminar om bibliotek og sosiale medier på Bok & Bibliotek i Gøteborg tidligere i høst. Det Fleischer mente er at det er viktigere at folk kan komme til biblioteket med sine bærbare PCer og finne en arbeidsplass, enn at de kan lese om siste nytt på Twitter og Facebook.
Seminaret Sociala medier och bibliotek fikk en skarp omtale i Dagens Nyheter av avisas mediekommentator, Jonas Thente. Jeg var selv til stedet på det seminaret og oppfattet det i og for seg ikke som så veldig kontroversielt. Jeg hadde hørt det meste før og sank inn i en noe slapp ”både og”-stemning: Bibliotekrepresentantene sa Ja til alt, både sosiale medier og bøker.
Men Thente hadde på et annet filter. Han tolket det som at bibliotekarene nå nærmeste er i ferd med å ta avstand fra papirbøker og han kalte dem de ”mest hårdföra nätaficionados”. De som forsvarte de mer tradisjonelle bibliotekariske kjerneverdiene og –oppgavene, mente Thente, var faktiske nettaktivistene: Rasmus Fleischer vädjade slutligen till ett applåderande auditorium om att biblioteket måste förvalta sitt arv. ”Ni var faktiskt först i informationssökning!”
Det er vanskelig å skrive om seminaret og debatten i Dagens Nyheter i de påfølgende dagene på disse få linjene. Men ett poeng kan vi få med: Både Fleischer og Thente står utenfor biblioteksektoren. De er brukere. Og de har det til felles at de undrer seg over hva som skjer i biblioteksektoren. For Fleischer og Thente ser det ut som om bibliotekene nå først og fremst er opptatt av sosiale medier og snacka Youtubeklipp med 13-åriga ”användare”.
Dagens Nyheters spissformulerte kommentar pirker i en problemstilling som er i ferd med å bli allmenn: Inntil for ganske få år siden var katalogisering, klassifikasjon, gjenfinning og formidling kjernekompetansen i bibliotekene. Med nye søkemuligheter – og Google som gjør det alle bibliotek ønsker, men ikke har ressurser til – har betydningen av denne kompetansen kommet i annen rekke.
Eller? Kanskje er det feil?
Kanskje er det på tide å kjøle ned begeistringen for tidkrevende sosiale nettsteder – Facebook, Twitter, YouTube, blogg, chat… – en periode og i stedet drøfte på et grunnleggende plan: Hvilken funksjon skal biblioteket ha i 2015 eller 2020? Svaret kan ikke være å snakke med 13-åringer om YouTube og Facebook.
Konlkusjon/påstand: Det er i det fysiske bibliotekrommet, i møtet mellom brukere og bibliotekansatte, utfordringene nå ligger. I dette rommet oppstår det gradvis et vakuum som det blir viktig å fylle.
Av Odd Letnes, redaktør
