Nytt BIBSYS, akterutseilte folkebibliotek?

Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Av førsteamanuensis Tor Arne Dahl[1] og og høgskolelektor Unni Knutsen, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Av førsteamanuensis Tor Arne Dahl[1] og og høgskolelektor Unni Knutsen, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

I Bok og Bibliotek nr. 3/2011 etterlyser Hans Martin Fagerli mer omtale og interesse for den nye systemløsningen til BIBSYS. Vi har også savnet en debatt, og vil i denne artikkelen vise de store konsekvensene systemskiftet kan få for det bibliografiske arbeidet i Norge.

Vår bekymring er at vi kan ende opp med et klasseskille mellom medlemsbibliotekene i BIBSYS og resten av sektoren – i særdeleshet folkebibliotekene. Gjennom overgangen til nytt biblioteksystem vil deltakerne i BIBSYS-samarbeidet bli del av et dominerende bibliotekteknologisk miljø. De vil derfor kunne gjennomføre endringer i takt med den internasjonale utviklingen. Nasjonalbiblioteket, med sitt koordinerings- og standardiseringsansvar for det bibliografiske arbeidet i Norge, er én av BIBSYS-institusjonene som vil nyte godt av dette. Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Det nye BIBSYS-systemet, utviklet av OCLC[2], tvinger fram bruk av MARC 21 (eller mer spesifikt OCLC-MARC) som utvekslingsformat, slik Fagerli påpeker. Allerede i dag – to år før lansering – påvirker dette valget samarbeidet mellom de norske biblioteksystemleverandørene. Fra 1998 har de gjennom NorZIG-gruppen[3] arbeidet for teknologisk sømløshet. Uten dette samarbeidet ville ikke Bibliofils Samsøk® kunne virke på tvers av biblioteksystemene i Norge. NorZIG har i alle år vært et harmonisk og ukontroversielt samarbeidsorgan, men nå begynner samarbeidet å slå sprekker. Alle systemleverandørene har hittil (mer eller mindre) vært i stand til å utveksle data i NORMARC[4]. BIBSYS sier at de fra 2013 ikke vil prioritere NORMARC-støtte. Bibliofil, som er den største systemleverandøren i folkebibliotekene, mener at BIBSYS med dette bryter både med grunnlaget for selve samarbeidet og Nasjonalbibliotekets vedtak om nasjonalt utvekslingsformat[5].

Nasjonalbiblioteket er også representert i NorZIG. Som medlem i BIBSYS og som et koordinerende organ vil de komme i en klemsituasjon. Denne bør de komme seg ut av.

Den norske katalogkomité er Nasjonalbibliotekets rådgivende organ innenfor katalogisering (herunder MARC-formatet) og bruk av bibliografiske data. I oktober 2004 overleverte komiteen en utredning om et framtidig nasjonalt utvekslingsformat. I 2007 fattet Nasjonalbiblioteket, på bakgrunn av råd fra komiteen, følgende beslutning: «Etter anbefalinger fra Den norske katalogkomité og Norsk Digitalt Bibliotek-Rammeverks-prosjektet, har Nasjonalbiblioteket besluttet å gå over til MARC 21 som nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data. Beslutningen er også basert på enighet med de norske systemleverandørene».

Det viste seg imidlertid snart at enigheten mellom aktørene var temmelig skjør. For eksempel hadde vedtaket ikke tatt høyde for de viktige prinsipielle forskjellene mellom bruk av MARC-format som henholdsvis registrerings-, lagrings- og utvekslingsformat. Det ble etter hvert klart at norske systemleverandører ikke ønsket MARC 21 som registreringsformat. Dermed måtte partene gå en ny runde. Nasjonalbibliotekets siste vedtak fra 2009 lyder som følger:

«1) Både NORMARC og MARC 21 kan benyttes til utveksling av bibliografisk informasjon i Norge.

2) NORMARC vedlikeholdes fortløpende ved behov, ifølge endringer i MARC 21 og innspill fra bibliotekmiljøene og systemleverandørene i Norge.

3) MARC 21 benyttes ved utveksling med utlandet og mellom norske bibliotek som ønsker å utveksle informasjon i dette formatet.

4) Nasjonalbiblioteket har ansvar for konverteringstabeller mellom NORMARC og MARC 21 begge veier, og sørger for verktøy for konvertering til bruk for systemleverandørene.

5) MARC 21 oversettes ikke til norsk.»

Punkt 4 har i liten grad vært fulgt opp, til tross for at samarbeidsorganet mellom de norske systemleverandørene har etterspurt ikke bare konverteringstabeller, men også verktøy for konvertering. Nasjonalbiblioteket har nå omsider kommet i gang med dette arbeidet.

Etter vår mening har Nasjonalbiblioteket fattet et Ole Brumm-vedtak om MARC-formatene: ja takk, begge deler. Dette er ikke særlig framtidsrettet. Dessuten er verken økonomiske eller administrative aspekter tilstrekkelig vurdert. Katalogkomiteen har også noe ensidig vurdert de faglige ulikhetene mellom formatene, og etter vårt syn lagt for sterk vekt på tap av funksjonalitet. Innskrenkinger i sorteringsmulighetene, mindre funksjonalitet for flerbindsverk samt registrering av ISBD-skilletegn har vært lagt fram som ankepunkter mot MARC 21. Komiteens hovedkonklusjon er at MARC 21 er et grunnere og dårligere metadataskjema enn NORMARC.

Denne vurderingen framstår som litt merkelig, ettersom MARC 21 er ansett som tilstrekkelig for størstedelen av det vestlige bibliotekmiljøet, inkludert land med langt større bibliografisk produksjon enn Norge. Våre naboland Sverige og Finland har begge forlengst erstattet sine nasjonale formater med MARC 21, og lever godt med det. I over hundre år har Norge fulgt (anglo-)amerikanske standarder som Dewey og katalogiseringsreglene. Vårt eget NORMARC-format er basert på USMARC, forløperen til MARC 21. Det er derfor i tråd med norsk tradisjon at BIBSYS – og dermed også Nasjonalbiblioteket – nå går over til MARC 21. Nasjonalbiblioteket bruker for øvrig allerede MARC 21 både i WebDewey-arbeidet og i det nasjonale autoritetsregisteret som er under utvikling, så formatet er allerede i bruk. Når BIBSYS-bibliotekene går over til MARC 21 uten at det skaper synlig debatt verken i medlemsinstitusjonene eller hos Katalogkomiteen, er vel ikke formatet så problematisk likevel? Dessuten: Hvis MARC 21 er godt nok for Nasjonalbiblioteket, hvorfor skulle det ikke være bra nok for folkebibliotekene?

Det bibliografiske arbeidet er grunnleggende annerledes i dag enn for et par tiår siden. Metadata er mer utbredt enn noen gang tidligere, men MARC-formatet klarer ikke å levere bibliotekenes data slik at andre kan dra nytte av dem uten betydelig innsats. Den teknologiske utviklingen har marginalisert bibliotekenes katalogdata til webens periferi. Der bibliotekene tidligere var ledende, framstår helt andre dominerende aktører. Library of Congress har derfor satt i gang arbeidet med å erstatte MARC 21. Selv om det ikke er avklart hva som kommer i stedet, peker mange mot datastrukturer som er tilpasset lenkede data på den semantiske weben. Spesielt viktig er identifikatorer og maskinlesbare relasjoner, som ikke finnes i MARC i dag.

Dette betyr at MARC 21 slett ikke er endestasjonen for norske bibliografiske data. Heller ikke dagens katalogiseringsregler er tilpasset webens infrastruktur, og er for tiden under revisjon. Ved å være deltakere i et internasjonalt fellesskap, vil BIBSYS-bibliotekene raskere kunne ta del i de store endringene som vil komme. De norske folkebibliotekene vil derimot måtte gå gjennom flere trinn for å ta igjen forspranget til BIBSYS-bibliotekene. Dette vil være både kostnads- og tidkrevende. Konverteringsarbeidet vil i praksis måtte gjøres lokalt hos de norske systemleverandørene, mens BIBSYS-bibliotekene i stedet kan benytte internasjonale standardverktøy. Hvorfor ikke demme opp for klasseskillet allerede i dag?

Vedlikehold av NORMARC krever også ressurser. Selv om Nasjonalbiblioteket utvikler de etterspurte konverteringsverktøyene mellom NORMARC og MARC 21, vil det i tillegg være stadige datatap ved utveksling av poster mellom systemer som benytter ulike formater. Da er det bedre å ta kostnadene én gang for alle ved å velge MARC 21 som nasjonalt registrerings- og utvekslingsformat. Det vil også skape et sunnere marked for bibliotekteknologiske løsninger i Norge, ettersom også større internasjonale aktører kan tilby sine tjenester.

Vi mener at interessemotsetningene i NorZIG er uttrykk for et mer omfattende problem. Så lenge Nasjonalbiblioteket ikke fungerer som bibliografisk koordinator, utkjempes kampene om dataformat mellom systemleverandører med klare markedsinteresser. Institusjonen bør være mer synlig som koordinerende organ, slik at biblioteksektoren kan møte framtiden samlet. For oss ser det ut til at Nasjonalbiblioteket først og fremst er opptatt av sitt interne bibliografiske arbeid. Vi savner en overordnet nasjonal, bibliografisk strategi utviklet i samråd og dialog med de norske bibliotekene. Den norske katalogkomité er for tett tilknyttet Nasjonalbiblioteket til å kunne representere bibliotekenes interesser. Heller ikke de norske systemleverandørene bør legge premissene for det bibliografiske arbeidet slik vi ser det i dag.

Virkningen av de sprikende vedtakene om framtidig MARC-format har vært svært uheldig og bremset et nødvendig fornyingsarbeid. De uklare beslutningene har skapt splid mellom systemleverandørene. Samtidig har konsekvensene av BIBSYS’ og Nasjonalbibliotekets overgang til MARC 21 knapt nok blitt diskutert offentlig. Katalogkomiteen arbeider tvert i mot ufortrødent videre med å «lappe» på NORMARC-formatet. Slik situasjonen er i dag, er det for vår del åpenbart at MARC 21 må velges som et (midlertidig) nasjonalt format så snart som mulig. Dette kan virke kostnadskrevende i øyeblikket, men vil på lang sikt gi store faglige gevinster.

BIBSYS-medlemmene ruster seg nå for framtiden, mens folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor dette samarbeidet blir hengende etter. Er det slik vi vil ha det?

FAKTA

– MARC (MAchine Readable Cataloging) er et format som primært brukes ved datautveksling av bibliografiske poster, men i praksis også til registering og lagring i biblioteksystemene.
– Det finnes ingen «ideell» versjon av MARC, bare ulike varianter.
– MARC 21 er den mest utbredte MARC-varianten internasjonalt.
– NORMARC er vår nasjonale MARC-variant, basert på USMARC, forløperen til MARC 21.
– Konvertering av data mellom ulike MARC-varianter fører til informasjonstap.
– Nasjonalbiblioteket vedtok i 2007 å erstatte NORMARC med MARC 21 som nasjonalt utvekslingsformat.
– Vedtaket ble omgjort i 2009 på grunn av misforståelser om hva det tidligere vedtaket innebar.
– BIBSYS er det største biblioteksystemet i universitets- og høgskolesektoren, og erstatter sitt egenutviklede system med en nyutviklet løsning fra OCLC i 2013. De tar samtidig i bruk MARC 21, og vil ikke lenger støtte NORMARC.

[1] Også leder av NorZIG

[2] Online Computer Library Center

Norsk Z39.50 InteresseGruppe, http://norzig.no/.

[4] Det gjeldende nasjonale utvekslingsformatet for bibliografiske data.

Se særlig to meldinger fra Ola Thori Kogstad i arkivet til NorZIGs e-postliste: http://www.bibsyst.no/norzig/0279.html og http://www.bibsyst.no/norzig/0293.html