Sære Wikipedia, solide SNL
Bibliotekarene
vi har snakket med ser fram til frislippet Store norske leksikon (SNL) 1. januar 2009. Flere holder en knapp på den gamle traveren. (Artikkelen ble publisert i desember 2008, men har i dag fått ny aktualitet i og med at Kunnskapsforlaget har dyttet SNL ut i et digitalt ingenmanssland og at at Fritt Ord nå har utsatt leksikonets endelige skjebne med ett år.)
Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
1. januar 2009 blir kunnskapsbasen til Store Norske Leksikon (SNL) åpen og
gratis tilgjengelig for alle. Wikipedia får dermed en stor konkurrent. Bibliotekarene
vi har snakket med ser fram til frislippet. Flere holder en knapp på Store
Norske. (Artikkelen ble publisert i desember 2008, men har i dag fått ny
aktualitet i og med at Kunnskapsforlaget har dyttet SNL ut i et digitalt
ingenmanssland og at at Fritt Ord nå har utsatt leksikonets endelige
skjebne med ett år.)
Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
For svært mange er Wikipedia
nettstedet en oppsøker for å finne og sjekke fakta. Neste år får vi et godt
alternativ når den omfattende kunnskapsbasen til Store norske leksikon (SNL)
ikke lenger forbeholdes dem med abonnement. Med sine 280.000 artikler blir SNL
større enn Wikipedias norske utgave, men vil fortsatt bare være på en tidel av
Wikipedias engelske versjon.
Får
dette konsekvenser for bibliotekene?
Vi
tok en ringerunde for å høre om forventningene til at SNL blir fritt
tilgjengelig, samt hvilke oppfatninger det er rundt de to kunnskapsbasene. Og
hvem vil bibliotekarene selv anbefale når begge ligger gratis ute på nettet?
Stoler mest på SNL
(Vadsø bibliotek) Hilde Melhuus
Lorentzen, fagleder ved voksenavdelinga på Vadsø bibliotek, er glad i SNL, og
dersom kvaliteten opprettholdes, håper hun flere vil bruke dem. – I dag går
både brukere og til dels også bibliotekarer rett inn på Wikipedia. Brukerne vet
ikke at SNL er til, selv om tilgangen finnes på våre datamaskiner. Jeg håper
SNL ikke er for sent ute med nettlanseringen, sier hun.
Lorentzen
har også sansen for Wikipedia, men stoler ikke på alt som står der. Hun har
nemlig selv oppdaget feil innen fagområder hun har god kjennskap til.
Hvilken
base hun vil anbefale kommer an på hva det skal søkes etter. Er det fakta,
anbefaler hun SNL. Er det populærstoff, anbefaler hun Wikipedia. – Jeg vil
velge SNL, ikke minst innen fagemnene land og geografi. På den andre siden kan
det stå mye mer om kjente enkeltpersoner i Wikipedia, for eksempel om kjente
fotballspillere. Jeg vil slå opp i begge to, slik jeg gjør i dag, men det er
SNL jeg stoler mest på, sier hun.
Utfyller hverandre
(Tromsø bibliotek) – Dette blir
bra, ikke bare for publikum, men også for oss. Det blir enklere når
bibliotekarene slipper å logge seg inn ved hjelp av brukernavn og passord, sier
Stine Fjeldsøe, bibliotekfaglig leder ved Tromsø bibliotek.
Etter
hennes mening er SNL et faglig trygt sted å finne informasjon. Wikipedia er
også bra, men utfordringen, siden det bygges ut på dugnad, er at en ikke kan
være sikker på at det er korrekt.
Hun
gleder seg til å kunne bruke SNL i sammenheng med biblioteksvar. – Når det blir
fritt tilgjengelig kan vi som jobber med biblioteksvar vise til informasjon på
SNL. Vi kan omsider gi brukerne lenkene til faktaartiklene de spør etter, sier
hun. Hun legger til at de også bruker Wikipedia i biblioteksvar, men at man da
må være langt mer kritisk.
Fjeldsøe
har sansen for lenkene i tekstene til Wikipedia. – De gjør at en kan få langt
flere aha-opplevelser ved å bruke Wikipedia enn å bruke SNL.
Hun forteller at hvis en bruker
spør om et sært tema, en person eller hendelse, er det størst sjanse for å få
treff i Wikipedia, siden det finnes så mange forskjellige mennesker som legger
inn artikler. Det samme gjelder hvis spørsmålet gjelder noe som er veldig in og
moderne, for eksempel en ny elektronsk duppeditt som nettopp er lansert i
Amerika.
–
Informasjon legges ikke så impulsivt ut på SNL. Men hvis brukeren spør etter
noe mer «vanlig», er sjansen stor for å få gode treff i SNL.
I
følge Fjeldsøe utfyller SNL og Wikipedia hverandre godt og hun synes det er
interessant å se hvor forskjellige de to basene er. – SNL har nok innsett at de
måtte legges fritt tilgjengelig ut på nett, skulle de bli brukt, slår hun fast.
Bedre kvalitetssikring
(Narvik bibliotek) Kirsten Skjevik,
biblioteksjef ved Narvik bibliotek, forteller at de har abonnert på SNLs
tjenester siden de kom online, men synes av prinsipp at det er bra at tjenesten
nå blir gratis.
I
følge Skjevik er SNL et mye bedre verktøy for bibliotekene enn Wikipedia fordi
kvalitetssikringen er en helt annen. – Vi bruker primært SNL, ikke Wikipedia,
på referansespørsmål. Med unntak av tilfeldige oppslag i skranken, forteller
hun.
Skoleklasser
som besøker biblioteket blir fortalt at informasjonen på Wikipedia alltid må
vurderes siden den ikke er 100% å stole på. På den andre siden er styrken til
Wikipedia at de er raskere ute med nye oppslagsord og artikler. – Akkurat det
kan jeg ikke verifisere, men jeg har det på følelsen, sier hun.
Biblioteket
i Narvik vil bruke SNL som oppslagsverk siden sannsynligheten for at
opplysningene der er korrekte er større enn på Wikipedia. Wikipedia vil kun bli
brukt dersom SNL ikke gir svar.
Skjevik
er imidlertid bekymret i forhold til spørsmålet om reklame. – Jeg fikk en
henvendelse fra Kunnskapsforlaget, som egentlig var rettet til skoler, der de
tilbød en egen reklamefri skoleversjon av SNL, men da som betalingstjeneste. Da
får man jo en mistanke om at gratisversjonen kan inneholde store mengder
bannere og popups når den ikke egner seg for skoler. Jeg håper det ikke
stemmer, sier hun.
SNL høyest stjerne
(Kristiansund bibliotek) Borghild
Lien, avdelingsleder på voksenavdelinga på Kristiansund bibliotek, forteller at
hun bruker SNL mye siden det er en anerkjent kilde til informasjon som hun
stoler på er kvalitetssikret.
Hun
mener Wikipedias sterke side er at de er aktuelle på aktuelle saker og at de
følger opp med mange lenker til deltema. Men hun understreker at en alltid må
ha i bakhodet at en ikke vet hvem som har skrevet artikkelen, at en ikke vet om
det er sant. – Det er spesielt viktig for kontroversielle tema der folk med
sterke meninger for/mot kan manipulere sakene. Selv om det fort blir rettet
opp, må en ha det i bakhodet. En trenger ikke være like kritisk når det gjelder
SNL siden det ikke er «hvem som helst» som legger ut informasjon der, sier hun.
Lien
mener tekstene i SNL er gjenomarbeida og lette å lese, og har sansen for at de
følger maler, for eksempel med systematisk fremstilling av landsinformasjon.
Tekstene i Wikipedia derimot, mener hun kan bli utflytende og inneholde for mye
informasjon. Mens i aktuelle saker kan en være i tvil om artiklene i SNL blir
oppdatert raskt nok. – De fleste spørsmålene vi får er uansett historiske, ikke
av dagsaktuell art, sier hun.
Når hun blir spurt hvem hun ville
valgt først av Wikipedia og SNL nøler hun, men lander til slutt på SNL. – I
praksis er det det jeg gjør nå også, men uansett tar det ikke mer enn 20
sekunder å gjøre et nytt oppslag, enten det er i SNL eller i Wikipedia.
Selv
om hun ser mye bra i Wikipedia, opplever hun at flere brukere er skeptiske. –
SNL har nok en høyere stjerne, både hos brukerne og oss bibliotekarer, sier
hun.
–
På biblioteksvar forteller flere elever at lærerne ikke vil la dem bruke
Wikipedia som kilde til elevoppgavene. Det er synd at Wikipedia har fått et
slikt dårlig rykte, for de har mange gode artikler, sier hun.
Viktig konkurranse
(Larvik bibliotek) IKT-bibliotekar
Rigmor Haug ved Larvik bibliotek, bruker både SNL og Wikipedia i faktasøk. – Det
som blir bra etter 1. januar, er at vi får mulighet til å gi brukerne tilgang
til lenkene i SNL som vi finner for dem, sier hun.
Når
det gjelder SNLs og Wikipedias styrker og svakheter, mener hun det er en
kompleks problemstilling som må vurderes i hvert tilfelle. – Wikipedia er stort,
og vi kan finne mye. Men enkelte tema kan være dårlige siden det er så mange
forskjellige redaktører bak artiklene. Men en fordel som Wikipedia har, som SNL
mangler, er muligheten til å følge diskusjonen bak artiklene, og lese de
tidligere versjonene. Det er greit spesielt innen problematiske tema uten
fasitsvar.
Fordelen
med SNL er at de får en fast redaksjon, noe som gir en kvalitetssikring fra
forlagets side, selv om Haug tror at Wikipedia klarer den biten godt selv også.
De gangene hun har sett feil i Wikipedia, har de raskt blitt rettet opp. I
trykt form har artiklene i SNL vært forholdsvis korte og presise på grunn av
plassmangel. Om de forblir like korte og presise i nettversjonen også, er hun
derimot usikker på.
Selv
om SNL blir fritt tilgjengelig, vil hun fortsatt sjekke i begge. – Antakelig
vil jeg først gå til SNL, mest av gammel vane. Det er viktig med konkurranse på
nettleksikon og jeg tror det er plass til begge to, sier hun.
Felles problematikk
(Askim bibliotek) Biblioteksjef ved
Askim bibliotek, Ulla-Britt Waagaard ønsker tilgang til flest mulige
kunnskapskilder. – Jeg imøteser dette med glede, og tror det kan være en fordel
for bibliotekene, sier hun. Men hun understreker at dette krever ressurser, at
fagartiklene i SNL må oppdateres skal de kunne brukes.
Selv
har hun brukt Wikipedia mange ganger og har funnet mye bra på de feltene der
hun selv har kjennskap til faget og kan kontrollere kvaliteten. – Det er jo
mange fagfolk som deltar i dugnaden på Wikipedia. For noen kan det til og med
være enklere å skrive på Wikipedia enn for et leksikon. Fagfolk er ofte så
spissa på sitt felt at de ikke behersker bredden. Da blir de sårbare for feil,
og for kritikk fra kollegene, sier hun.
Hun
er usikker på hvem av dem hun vil foretrekke etter 1. januar. Det vil avhenge
av brukernes spørsmål. – Den første tida vil det være interessant å
sammenligne. Det er nemlig ikke så enkelt at Wikipedia er faglig suspekt, mens
SNL er faglig perfekt. Den faglige problematikken finnes i begge, slår hun
fast.
Biblioteket
i Askim har det siste året vært uten abonnement fra SNL. Det ble for dyrt for
et presset budsjett. Dessuten syntes de ikke det var riktig å måtte betale for
en slik tjeneste. – Vi har klart oss godt uten SNL i referansespørsmål,
forteller Waagaard. – Uansett er det viktig å bruke hele nettet, også de
informasjonskildene vi finner utenom Wikipedia og SNL.
