Solhjell gir ingen løfter om flere stillinger
– Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier
organiserer stillingsressursene, sier kunnskapsminister Vegar Solhjell til Bok
og Bibliotek.
Tekst: Odd Letnes
Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
– Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier
organiserer stillingsressursene, sier kunnskapsminister Vegar Solhjell til Bok
og Bibliotek.
Skolebibliotekprogrammet (2009) er
lagt opp slik at det kan søkes midler knyttet til prosjekter for utvikling.
Prosjekter er bra, mener skolebibliotekarene. Men det de trenger mest av alt, er
tiltak av varig karakter.
– Hvordan svarer programmet på den
forventningen?
–
Programmet er et svar til disse forventningene på to måter: For det første går
programmet over en periode på fire år. Det vil gi tid til å få frem gode tiltak
som andre kan lære av og samarbeid med som igjen vil danne basis for fremtidige
aktiviteter på skolebibliotekområdet. For det andre tror jeg at et slikt
program vil heve skolebibliotekenes status. Vi setter med dette fokus på
skolebiblioteket som læringsarena og som virkemiddel for blant annet leseferdigheter
og leseglede for alle, sier ministeren.
– Det sies at programmet ikke skal erstatte
eller svekke det ansvaret lov og forskrift legger på skoleeier. Mange mener at
å styrke lovverket slik at det virker mer forpliktende for skoleeier, må være
veien å gå for å skape positiv utvikling på skolebiblioteksektoren. Hvilken
kommentar har departementet til det?
–
Internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver viser at for mange av elevene
våre skårer på de laveste mestringsnivåene. Dette er en alvorlig utfordring,
fordi grunnleggende leseferdigheter er en forutsetning for læring og utvikling
innenfor de aller fleste fag. En satsing på skolebibliotek for bedre
leseopplæring passer godt inn i vår samlede satsing på tidlig innsats. Ett av
de fire tiltaksområdene i programmet er regelverk og statistikk. Vi har satt
opp dette området for å sikre at vi har tilstrekkelige kunnskaper om
skolebiblioteket (statistikk) og at regelverket er på linje med sektorens
behov. Jeg skal ikke forskuttere endringer i regelverket, men vi skal se på
regelverket med et åpent sinn og vurdere behovet for endringer, sier Solhjell.
– Her er det på tide å bringe inn det som er
en kjepphest for mange bibliotekarer: Vi får aldri et skolebibliotekløft uten
at det bevilges penger til tilstrekkelige stillingsressurser!
–
Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier organiserer
stillingsressursene. Når det er sagt: Jeg håper jo at lærere som får ta del av
kompetansesatsingen på dette området blir attraktive som
skolebibliotekansvarlige ute i skolene våre. Det er jo nettopp derfor legger
inn midler her slik at vi kan tilby mer og bedre opplæring til
skolebibliotekansvarlige og lærere som ønsker og trenger det.
– Er det bare innen lærerutdanningen at
kompetanseløftet skal skje. Hva med bibliotekstudentene?
–
Jeg mener at programmets satsing på kompetanse både skal føre til en styrking
av kompetansegivende tilbud så vel som kortere og mer fokuserte
opplæringstilbud. Satsingen er ikke reservert en bestemt gruppe. Det må være
mulig å gjøre kompetansesatsingen interessant for lærere, lærerstudenter og
bibliotekstudenter.
– Inneholder programmet noe som kan initiere
forskning på dette feltet, slik at det blir lettere å føre en faktabasert
argumentasjon for at gode skolebibliotek er viktig for elevenes
lesekompetanse/informasjonskompetanse?
–
Programmet inneholder ikke egne forskningsinnsatser. Vi har valgt å vinkle
programmet tydelig mot styrking av elevenes leseferdigheter og leseglede. Det
bør gi inspirasjon til FoU-arbeid om skolebiblioteket som læringsarena. Videre
vil jeg peke på at utviklingsprosjektene som får midler fra programmet bør
sørge for at effektene av tiltakene blir tilstrekkelig dokumentert, og at tiltakenes
overføringsverdi sikres, sier Solhjell.
– Av Odd Letnes, redaktør
