Wikipedia-modellen settes på prøve

Er profesjonalisering og fast ansatte en farbar vei for Wikipedia i konkurransen med "nye" Store Norske?

– Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist og redaktør

Er profesjonalisering og fast ansatte en farbar vei for Wikipedia i
konkurransen med "nye" Store Norske?

– Av Olav Anders Øvrebø,
frilansjournalist og redaktør

Da det nye konseptet for Store
Norske Leksikon ble presentert i september, var finansieringen et naturlig
samtaleemne. Leksikonet blir gratis for brukerne, og Kunnskapsforlaget skal
selge annonser for å betale redaksjonen, de fagansvarlige og andre utgifter.
Men Store Norske får et godt dytt på veien av ABM-utvikling, som bidrar med 3 millioner
kroner fordelt over tre år. Nasjonalbiblioteket skal også bidra ved å guide
brukerne videre til relevant fordypningsmateriale.

     Kunnskapsforlaget
har fått mye ros for at leksikonet nå blir tilgjengelig for alle nettbrukere.
Det er vanskelig å se noe negativt i at Wikipedia og andre kunnskapskilder får
konkurranse fra Store Norskes leksikonbase. Men i Wikipedia-miljøet bet man seg
merke i statsstøtten. I en kronikk i Aftenposten 6. oktober konkluderte
wikipedianeren Ulf Larsen og førsteamanuensis Espen Andersen ved
Handelshøyskolen BI at Wikipedia bør få tilsvarende støtte. "Det er
Wikipedia som faktisk blir brukt og lest," skrev de to.

Statlig Wikipedia?

Statlig støtte til Wikipedia er en
interessant tanke. For Wikipedia-miljøet vil det tilsynelatende være et brudd,
en nyorientering. Det er lett å glemme, men Wikipedia på bokmål og nynorsk er
bygd opp til betydelige kunnskapsbaser på bare seks år, uten en krone i støtte
verken fra den norske stat, private miljøer eller frivillige organisasjoner.

     En
slik modell skiller seg ut i norsk sammenheng. Det sivile samfunn står ikke
sterkt her. Frivillige organisasjoner er ofte tett integrert i statlige
støtteordninger og programmer. Det finnes ingen rent private universiteter, og
ingen store forskningsstiftelser som for eksempel i Sverige. Til tross for
dette har wikipedianerne skapt et helt uavhengig kunnskapsbasert produkt,
utelukkende basert på "donasjon" av den enkeltes bidragsyters fritid.

     De
eneste norske donasjonene til Wikipedia har eventuelt gått direkte til den
amerikanske Wikimedia Foundation som står som eier av Wikipedia (og de andre
relaterte prosjektene som Wikibooks, Wikisource), men det er ikke kjent at det
er kommet inn nevneverdige beløp fra Norge.

     Hittil
har det også vært slik at Wikipedia-miljøet i Norge heller ikke kunne ha fått
støtte, selv om de skulle ha ønsket det. Årsaken er at det ikke har eksistert
noen organisasjon som kunne ha mottatt og forvaltet støtten. Dette hinderet er
nå ryddet av veien. Wikimedia Norge, en forening som er et såkalt "local
chapter" av Wikimedia Foundation, ble registrert i Brønnøysund i
september. En av de vedtektsfestede målsettingene er å "samle inn
økonomiske midler gjennom gaver og støtteordninger, og å fordele disse
midlene".

Ansatte med lønn

Muligheten for å søke støtte fra
ulike kilder har vært diskutert lenge i det norske Wikipedia-miljøet, og var en
av motivasjonene bak å danne foreningen. Enkeltpersoner i miljøet har i møter
med statlige organer som ABM-utvikling og Fornyings- og administrasjonsdepartementet
fått høre at slik organisering er en betingelse for bevilgninger. Ulf Larsen er
en av dem som har ivret for å komme i gang med foreningen.

     –
Artikkelproduksjonen klarer vi helt greit uten et local chapter. Hensikten er å
kunne drive innsamling av lokale midler til støtte. Nå er det rundt hjørnet at
man skal kunne melde seg inn der og betale medlemskontingent. Det viktigste,
slik jeg ser det, og det er vel flertallet med på, er at man får et grunnlag
for å komme i dialog med alt fra staten til andre større mulige bidragsytere
som for eksempel Fritt Ord, sier Larsen til Bok og Bibliotek.

     Larsen
viser til Wikimedia Deutschland, som var den første lokale foreningen. Den har
ansatte på lønningslisten og hadde i 2007 utgifter på nærmere 1,3 millioner
kroner. Eventuell støtte til Wikimedia Norge bør først og fremst gå til å lønne
et par ansatte som kan reise rundt og holde kurs, mener Larsen.

     –
Det har lenge vært en diskusjon rundt temaet om en skal betale for at folk skal
skrive artikler. Jeg er veldig imot det, jeg mener at man absolutt ikke skal
gjøre det. Men det vi godt kan bruke penger på, er å kurse folk. Det er to
terskler ved å skrive på Wikipedia. Det ene er det tekniske – det er ikke det
helt enkleste å forstå hvordan man skal organisere teksten, osv. Det andre er
det sosiale, sier Larsen.

     Begge
disse tersklene kan mange hjelpes over hvis ansatte i Wikimedia Norge kan jobbe
bevisst med kursopplegg landet rundt, mener han. Kursene kunne tilbys alle
mulige miljøer – fra pensjonistforeninger til Forsvaret, fengselsvesenet,
universiteter og høyskoler.

Skade prosjektet?

Det prinsipielle spørsmålet er
likevel om en slik profesjonalisering og "alminneliggjøring" av
Wikipedia kan skade prosjektet. Kan det skape mistillit mellom bidragsyterne?
Skape et inntrykk av at noen wikipedianere er likere enn andre? Stipendiat Mona
K. Solvoll ved Handelshøyskolen BI, som forsker på Wikipedia, mener
Wikipedia-miljøet i Norge står ved et veiskille.

     –
Skal de fortsette i den frivillige dugnadsånden og skrive artikler, eller skal
de prøve å gjøre dette til et større prosjekt hvor en organisasjon lønner de
ansattes arbeid? Det er krefter innenfor Wikipedia som vil den ene veien og
andre som synes det er greit slik som ting er i dag, sier hun.

     Hun
peker på at det alltid har vært en forståelse blant wikipedianerne om at man
skal greie seg uten ansatte. En skal ikke få penger for å være med i
fellesskapet – drivkraften er å ha det moro.

     Mannen
bak Creative Commons, jusprofessor Lawrence Lessig, beskriver i sin nye bok
"Remix" forskjellene mellom en "kommersiell økonomi" og en
"delingsøkonomi". Logikken i de to sfærene er forskjellige. Kjæresten
tilbyr deg ikke penger for å overnatte hos deg. Og motsatt i den kommersielle
økonomien: supermarkedet ber deg ikke om å "bidra" med å feie gulvet
hver gang du handler der.

     "I
delingsøkonomien er ikke penger bare upassende; de er en gift. Å "hjelpe
til" er ikke bare sjeldent i den kommersielle økonomien. Det er direkte
underlig," skriver Lessig. Man skal altså være svært forsiktig med penger
i Wikipedia-sammenheng.

Akademisk skepsis – og uvitenhet?

Mye tyder på at Wikipedia nå har
nådd et så stort bruksomfang i Norge at det er viktigere enn noensinne å
fokusere på kvaliteten på artiklene. Dette var begrunnelsen for at nettmagasinet
Vox Publica, der jeg er redaktør, i høst brakte en serie intervjuer med
forskere om deres forhold til Wikipedia (noen av intervjuene er også publisert
på Bok og Biblioteks nettsted). Vår hensikt var å bidra til en nyansert debatt
om Wikipedias samfunnsbetydning og om akademikere kan spille en større rolle i
å høyne nivået på leksikonet.

     Blant
de intervjuede akademikerne hadde enkelte bidratt til Wikipedia. De fleste var
positive til selve prosjektet, men ga uttrykk for at de ikke hadde tid til,
eller ikke ville prioritere, å skrive på Wikipedia. Det er nok grunn til å anta
at mange norske akademikere mangler kunnskap om Wikipedia – både om hvordan det
faktisk fungerer, og om hvor viktig det er blitt som kunnskapsressurs i
samfunnet.

     Akkurat
i spørsmålet om akademikeres bidrag blir det spennende å se hvordan
konkurransen med Store Norske slår ut. Flere forskere mener det er problematisk
at bidrag til Wikipedia har et anonymt preg. Selv om alle bidrag er sporbare
via artikkelhistorien, er det ikke umiddelbart synlig for leseren hvem som har
skrevet på en artikkel. Store Norske, derimot, tilbyr synlighet til de
forskerne som blir fagansvarlige på et felt. De vil også få betalt.
Kunnskapsforlaget satser på at det vil være forbundet med prestisje å kunne smykke
seg med tittelen fagansvarlig.

Lær av Tyskland

I en oppsummering av intervjuserien
i Vox Publica pekte vi på noen tiltak for å rekruttere flere forskere til
Wikipedia. Et av dem er å lære av Wikimedia i Tyskland, som driver aktiv
nettverksbygging mot akademikere. De siste årene har de tatt flere initiativer,
blant dem Wikipedia Academy, en konferanse der forskere og wikipedianere møtes
til foredrag, workshops og kurs. Et annet tiltak er å dele ut priser: i år
deles to "Zedler-medaljer" inkludert premie på 2500 euro ut til beste
Wikipedia-bidrag innen natur- og humanvitenskapene.

     Et
norsk Wikipedia Academy er blant tiltakene som diskuteres blant wikipedianerne
her til lands. Det er konkrete planer om å arrangere en slik konferanse til
neste år, og wikipedianerne håper å få over grunnleggeren Jimmy Wales til
evenementet.

     Wikimedia
Deutschlands årsberetning for 2007 viser at de to nevnte tiltakene til sammen
la beslag på snaut 100.000 kroner. Ikke mye, men likevel penger som må komme et
sted fra. Den tyske foreningen tok inn 290.000 euro i 2007 – hele 80 prosent av
dette var donasjoner fra privatpersoner. 13 prosent kom fra firmaer; blant
annet ga Deutsche Telekom 20.000 euro.

Økonomiske utfordringer

Mye tyder altså på at det norske
Wikipedia-miljøet vil forsøke å etablere en organisasjon med en viss
pengestrøm. Hvis det skal gå bra, må de ansvarlige i hvert fall være dyktige
til å kommunisere, både internt i det etablerte miljøet og eksternt mot vanlige
lesere og potensielle nye bidragsytere. Dette er en nyvinning i Wikipedia-sammenheng
og vil by på utfordringer, mener Mona K. Solvoll.

     –
For at det ikke skal bli mye uro internt, må det spesifiseres nøye at
eventuelle ansatte får lønn for å kurse og ikke for å skrive artikler. Med en
gang det skulle oppfattes som at noen får penger for å skrive artikler, så
begynner andre å mase: hvorfor får han lønn og ikke jeg, osv. Jeg tror de vil
kunne få litt problemer med å definere arbeidsoppgavene på Wikimedia og
rettferdiggjøre at noe skal være lønnet og noe ikke, sier Solvoll.

     Med
mange forbehold kan det argumenteres for at en viss profesjonalisering og bedre
organisering kan gi Wikipedia i Norge et kvalitetsmessig løft. Rekruttering av
nye bidragsytere via kursing kan være en vei å gå. Miljøet kan med fordel lære
av det tyske eksemplet. Ikke minst vil det bli spennende å se om Wikimedia
Norge kan utløse donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner i Norge, noe
det er svak tradisjon for, eller om også wikipedianere først og fremst havner
på statlig "lønningsliste".