Bibliotekmelding til besvær

Bibliotekdirektøren
ved NTNU, Lisbeth Tangen, ble ikke akkurat overbegeistret for den
stortingsmeldinga om bibliotek som ble lagt fram våren 2009. Vi hadde ventet en
"bibliotekmelding til begjær", men fikk en "bibliotekmelding til besvær", mener
hun.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Bibliotekdirektøren
ved NTNU, Lisbeth Tangen, ble ikke akkurat overbegeistret for den
stortingsmeldinga om bibliotek som ble lagt fram våren 2009. Vi hadde ventet en
"bibliotekmelding til begjær", men fikk en "bibliotekmelding til besvær", mener
hun.

Tekst og foto: Odd Letnes

Bok og Bibliotek
(BoB): Hva synes du så om oppfølgeren – Kulturdepartementets forslag til
statsbudsjett?

Lisbeth Tangen: De
såkalte satsingene i statsbudsjettet fremstår som visne blomster. Folkebibliotekene
har grunn til å føle seg lurt. Dette er ikke på noen måte en bibliotekreform.
Giske har sagt at han beklager at han ikke kom lenger på bibliotekområdet i
statsbudsjettet og skylder på at bibliotekmeldinga kom for sent. Det er tamme
greier.

BoB: Fant du noen
positive signaler i statsbudsjettet for fag- og forskningsbibliotekene?

Tangen: Nei.
Denne regjeringen satser ikke på kunnskap. I hvert fall ikke på forskning og
utdanning.

BoB: For vel et
år siden skiftet du ståsted fra folke- og fylkesbibliotek til fag- og
forskningsbibliotek, og er i dag bibliotekdirektør ved universitetsbiblioteket
ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Det må kalles et
langt sprang?

Tangen: Det var
en interessant overgang. NTNU er en kjempestor organisasjon og det nytter ikke
å gå inn i en direktørjobb og tro at du kan alt. Her er det viktig å lytte og
lære. Men det er også viktig å streke opp noen retningslinjer. Jeg gjorde det
tidlig klart at biblioteket skulle rendyrke sin NTNU-identitet.

BoB: På hvilken
måte?

Tangen: Vi må ha
en klar og tett tilknytning til NTNUs ledelse, og NTNUs overordnede strategier
må også være veivisere for bibliotekets strategier. Vi er til for institusjonen
og ikke oss selv. Det arbeidet hadde startet opp da jeg begynte, og det har
fått ytterligere prioritet i året som har.

BoB: Har du en
oppskrift for å få til dette?

Tangen: Det aller
viktigste er å ha en god kommunikasjon med ledelsen ved NTNU, delta på møter og
sette seg inn i strategiarbeidet. Vi skal gi merverdi til universitetet og
forskerne. Det betyr også at vi må være tett på brukerne, tettere enn vi hittil
har vært. Tidligere var det ofte bibliotekarene som definerte hvilke tjenester
biblioteket skulle gi. I dag er brukernes betydning mye større, de må være med på
å definere innholdet.

BoB: Hvordan
skjer det i praksis?

Tangen: Mye skjer
selvsagt i direkte kontakt med studentene og forskerne, hvor vi får vite hva de
ønsker og har behov for. Det skjer også i bibliotekutvalg på fakultetene. Det
viktigste er at man har et systematisk fokus på det.

BoB: Hva er den
største forskjellen på å være bibliotekleder i "fag og folke"?

Tangen: Det er
ikke så stor forskjell. Å være bibliotekleder handler om å ha et godt
strategisk grep og motivere medarbeiderne til å gjøre de riktige tingene. Å
forholde seg til politikere i en kommune eller et styre ved et universitet, er
i prinsippet det samme.

BoB: Er det
viktig at biblioteklederen er bibliotekar?

Tangen: Jeg tror
ikke det lenger. Men det er viktig å ha riktig type bibliotekkompetanse. Hvis
vi tynner ut den for mye, mister vi vår identitet og profil. I praksis er ikke
mangel på bibliotekkompetanse et problem ved de store fagbibliotekene. For å si
det sånn: Vi har nok av bibliotekarer. Det er også helt avgjørende for oss å ha
kompetanse på det som er universitets fagområder og den forskningen som foregår.
Vi trenger også høyere formidlingskompetanse og pedagogisk kompetanse.

BoB: Sliter dere
med at brukerne har stereotype oppfatninger av hva er bibliotekar er?

Tangen: Som man
spør i skogen, får man svar. Spør du unge studenter om hvordan de oppfatter
oss, med en forventing om stereotypien som undertone, får vi kanskje
stereotypien som svar. Hele denne problemstillingen er et paradoks. Internt i
bibliotekmiljøet føler vi oss innovative og kreative, mens utenfor har mange
fortsatt et stereotypt bilde av oss. Det er en stor utfordring å nyansere
bildet av bibliotekarene og hva vi kan.

BoB: Er dagens
bibliotekarutdanning i stand til det?

Tangen: Det er
det vanskelig å svare generelt på. Min erfaring er at utdanning er én ting,
personlige egenskaper en annen. Disse faktorene vil alltid spille sammen, noe
som gjøre at bibliotekarene er en mangfoldig yrkesgruppe.

BoB: Utgiftene
til elektroniske ressurser har skutt i været den siste tiden. Hvor stor
budsjettsprekk får dere i år?

Tangen: Noe av
det første jeg gjorde høsten 2008 var å gå til rektor og si at vi vil trenge 9
millioner kroner mer i 2009 for å kunne betale våre abonnement. Det var en tøff
start. Men det var ingen som hadde husholdert dårlig med pengene, det var
finanskrisen som var skylden, så vi fikk disse pengene. Vi har også varslet at
vi i 2010 vil gå i minus med et sted mellom 5 og 10 millioner. Oppsigelser vil
være en dårlig løsning for å bøte på dette, da det vil være å skjære bort deler
av den kompetansen universitetet trenger for å kunne nå sine ambisjoner.

BoB: Så pengene
kommer?

Tangen: Jeg håper
det. Men dette skaper en veldig vanskelig og uforutsigbar situasjon for meg som
leder.

BoB: Er ikke det
problematisk at et offentlig forskningsbibliotek har så uforutsigbare rammer?
Burde ikke staten ta et større ansvar her? For eksempel i form av nasjonale
lisenser?

Tangen: Kanskje burde
den det. Det er jo noe som diskuteres. Men uansett må pengene skaffes fra et
sted. Problemet er at det er kjempehøye priser på disse abonnementene. Det er
ikke markedet som styrer, det er de store forlagene som regjerer og setter
prisen. Norge er en liten kunde i denne sammenhengen. Vi kan rett og slett ikke
true Elsevier. Vi kan ikke si opp tidsskriftene i protest, for forskerne må ha
tilgang til dem. Samtidig må vi se på alternative strategier for å få bedre
forutsigbarhet.

BoB: Kan open
access på sikt bli løsningen?

Tangen: Det er
mye fornuftig rundt open access, men jeg tror i såt fall at "på sikt" må være
et tøyelig uttrykk. De store forlagene er så smarte at de også har begynt å
drive open access-tidsskrifter, hvor det absolutt ikke er gratis å publisere.
Her må vi betale for de artiklene som blir publisert og det vet vi heller ikke
på forhånd. Hvor mye kan sluttsummen bli? 200 000 i løpet av året?
500 000?

BoB: Du har vært
bibliotekpolitisk aktiv i mange år. Blant annet har du vært styremedlem i
ABM-utvikling. Var ABM-utvikling en god løsning?

Tangen: Jeg må
nok innrømme at begynner å bli lei av et jeg vil kalle en polariseringsdebatt, altså
en debatt som handler om skal vi organisere oss slik eller sånn, hvor
ytterpunktene gjerne står steilt mot hverandre. Det som var mitt og flere med
meg sitt hovedanliggende den gangen, var å få slått sammen RBT og SBT. Det var
helt nødvendig. For å få til det, måtte vi svelge den kamelen som besto av å
samle A, B og M. På den måten var det en grei løsning. Samtidig vil jeg påstå
at når det var gjort, gikk lufta litt ut av ballongen. Vi hadde store forventninger
til utviklings- og stimuleringstiltak. Men det som økte, var forvaltningsoppgavene.
Den utviklingen har satt ABM-utvikling i en vanskelig skvis.

BoB: Er
ABM-utvikling noe poeng i seg selv?

Tangen: Nei. Det
som er viktig er å bli enige om hva slags fellesoppgaver som kal gjøres for
bibliotekene, hva slags koordineringsgrep vi trenger, hva slags
stimuleringstiltak og så videre. For å si det litt firkantet: Vi trenger noe til å ta hånd om dette. Men jeg har
vanskelig for å se Nasjonalbiblioteket som et forvaltningsorgan.
Pliktavleveringsloven gjelder Nasjonalbiblioteket, men bibliotekloven gjelder
hele folkebiblioteksektoren. Det går langt ut over Nasjonalbibliotekets
ansvarsområde.

BoB: Den bibliotekmeldinga
som ble lagt fram i vår, legger opp til at deler av B’en kan flyttes til
Nasjonalbiblioteket? Hva tror du om det?

Tangen: Jeg er
skeptisk til å samle alle oppgaver for norsk bibliotekvesen til en institusjon,
Nasjonalbiblioteket. Jeg tror det må være en deling, men ser samtidig ikke
klart for meg hvordan dette skal se ut.

BoB: Men er ikke
hele sammenslåingen av A, B og M noe kunstig? Hører de sammen?

Tangen: Jeg tror
ikke en oppsplitting vil føre til et tap. Det må være mulig å samarbeide, der
det er naturlig, selv om man er splittet opp. Men jeg håper ikke vi nå skal bli
stående fast i denne diskusjonen. Vi må gjerne rydde opp, men så må vi se
framover.

BoB: Ligger det
et grunnlag for en nasjonal bibliotekpolitikk i den meldinga som ble lagt fram
i vår – og i den budsjettproposisjonen som nylig ble lagt fram?

Tangen: Bibliotekmeldinga
fra i vår manglet temperatur og engasjement. Den er også preget av at Kunnskapsdepartementet
(KD) ikke har vært særlig til stedet i prosessen. Det som får hovedfokus, er
folkebibliotekene. Jeg ser derfor ikke konturene av noen samlet
bibliotekpolitikk. I så fall måtte KD gått sterkere inn. Men det skjedde noe
spennende i komitebehandlingen. Der ble det føyd til at KD kommer tilbake med
et utspill om forskningsbibliotekenes situasjon og muligheter framover. Der har
vi en bestilling. Det er interessant, det må vi merke oss.

BoB: Har dette
blitt fulgt videre opp så langt?

Tangen: Ikke så
vidt jeg vet.