Det nyliberale folkebiblioteket

Folkebibliotekene trenger ideologier som grunnlag for legitimitet. De
ideologiene bibliotekene knyttes til, gir føringer for hva de kan og bør gjøre
– de gir utviklingen retning. Bibliotek som er knyttet til de demokratiske
ideer, kan f. eks bidra til utvikling av et slikt ønsket samfunn ved å
tilgjengeliggjøre informasjon for den sannhetssøkende borger. På 1980-tallet
ble nyliberalismen utbredt. Hvordan kan vi forestille oss en bibliotekpolitikk
som skal fremme en nyliberalistisk samfunnsvisjon, og vil denne stå i konflikt
med de demokratiske idealer?

Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar

Folkebibliotekene trenger ideologier som grunnlag for legitimitet. De
ideologiene bibliotekene knyttes til, gir føringer for hva de kan og bør gjøre
– de gir utviklingen retning. Bibliotek som er knyttet til de demokratiske
ideer, kan f. eks bidra til utvikling av et slikt ønsket samfunn ved å
tilgjengeliggjøre informasjon for den sannhetssøkende borger. På 1980-tallet
ble nyliberalismen utbredt. Hvordan kan vi forestille oss en bibliotekpolitikk
som skal fremme en nyliberalistisk samfunnsvisjon, og vil denne stå i konflikt
med de demokratiske idealer?

Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar 

Ideologier inneholder beskrivelser
av ønskelige tilstander, og prinsipper som må følges – eller skritt som må tas –
for at denne idealtilstanden skal bli virkelighet. Demokrati er et viktig
grunnlag for en bibliotekpolitikk, ved at bibliotekene bidrar til utviklingen
av et slikt ønsket samfunn.

     Et
mer problematisk utgangspunkt er nyliberalismen, som er beskrevet som
"antidemokratisk". Den er også angitt å ha aktører med intensjoner om å svekke
profesjonene som forsvarere av offentlige velferdsinstitusjoner (Sandberg 2006).
I Tyskland har den …"nyliberale tenketanken og stiftelsen Bertelsmann Stiftung
[…], hatt som mål praktisk
talt å erstatte, for ikkje å seie privatisere, heile den offentlege tyske
bibliotekpolitikken. Dette har vore tatt imot med opne armar både av tyske
styresmakter og den tyske bibliotekforeininga, medrekna den nyvalde
IFLA-presidenten Claudia Lux" (Ericson 2007).

     I
bibliotekariske fora i Norge er det for lite debatt om denne ideologien. Et
intervju med Dag Einar Thorsen, stipendiat ved Institutt for statsvitenskap,
UiO og Lars Fr. H. Svendsen, Civita kan først belyse saken.

Mer enn et skjellsord. Dag Einar
Thorsen, UiO, har arbeidet med demokratiets muligheter i det nyliberale samfunn.
Han mener at "nyliberalisme" først og fremst er et skjellsord som brukes av
kritikerne, men som likevel har en kjerne.

     –
Nyliberalisme kan defineres som politiske oppfatninger som har det til felles
at de mener den eneste legitime rollen til staten er å sikre det enkelte
menneskets frihet og eiendom, og at markedet fungerer best med minst mulig
innblanding fra staten sin side. Resultatet av et slikt syn er at
velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, blir avviklet.

     Ifølge
Thorsen har nyliberalismen hatt innflytelse i Norge ved at måter å tenke på i
det private tas i bruk i offentlig sektor. Dette er en mer moderat
nyliberalisme, som ikke nødvendigvis flytter grensene mellom offentlig og privat,
men som heller legger vekt på å gjøre det offentlige mer lik det private, og
denne utviklingen kalles New Public Management (NPM). Offentlig sektor skal her
ta i bruk tilnærminger fra privat sektor, og helst bare engasjere seg i
aktiviteter som ikke kan utføres av private.

     – En kan også se at det vi kan kalle
nyliberalt tankegods finnes i Arbeiderpartiet – som jeg selv er medlem av. Her
var det lenge på 90-tallet flere som trodde at offentlig sektor nærmest per
definisjon var mindre effektiv enn privat sektor. Arbeiderpartiet støttet da –
og gjør det til en viss grad fremdeles – passivt opp om mer bruk av
markedsmekanismer i organiseringen av virksomhet som tradisjonelt har hørt til offentlig
sektor, sier Thorsen.

     Lars Fr. H. Svendsen fra den liberale tankesmien
Civita mener at begrepet nyliberalisme mangler spesifiserbart innhold, og er et
ubrukelig begrep som vi bør slutte å bruke. Det tåkelegger mer enn det
klargjør, og han mener at ‘liberalisme’ er et klarere begrep.

Bibliotek i konflikt med demokratiet. – Hvordan kan et gjennomslag for "nyliberale"
ideer svekke vårt demokrati?

     –
Det kommer an på hva som menes med demokrati, sier Thorsen.

     Robert
A. Dahl mfl. går inn for et liberalt demokrati, som er et system hvor de
viktige sakene er gjenstand for politiske prosesser der så mange mennesker som
mulig blir hørt. Nyliberalismen kommer inn her nettopp fordi den søker å gjøre
markedet viktigere, og staten mindre viktig. Så da vil jo færre ting bli
gjenstand for demokratiske prosesser. Grunnstrukturen i folkestyret blir
opprettholdt, men folkemakten – folkets reelle innflytelse over egen situasjon
– blir borte, sier Thorsen.

     –
Så lenge store deler av økonomien er privatisert og parlament og regjering
holder seg unna økonomien, så blir det som foregår i private bedrifter
viktigere for hvordan livene til befolkningen ser ut. Høyresiden vil at færrest
mulig ting skal opp til politisk debatt, mens venstresiden har det motsatte
standpunkt. Nyliberalismen kommer inn her som et forsøk på å ta ting av den
politiske plakaten, og overlate dette til markedskreftenes frie spill, hevder
Thorsen.

     Ifølge
Svendsen er det viktig å være tydelig på forskjellen mellom privatisering og
frie brukervalg. Frie brukervalg innebærer at borgeren selv velger hvem som
skal levere tjenestene. Likevel kan tjenestene være offentlig finansiert. – Det
at en borger får velge hvem som skal ta seg av ulike tjenester, styrker
demokratiet ved at borgeren gis anledning til å la sin stemme bli hørt på
ytterligere flere områder, sier han. Svendsen mener at vi også kan se på
markedet som noe demokratisk ved at en som markedsaktør velger å bruke pengene
på visse ting og ikke andre ting, og den enkelte blir slikt sett hørt.

     Han
mener at vi trenger en bredere demokratiforståelse enn en som oppfatter demokrati
som synonymt med statlig. Svendsen hevder også at minoriteten må beskyttes mot
hva en majoritet kan finne på å bestemme.

     –
En viktig forutsetning for et levedyktig demokrati er at staten har begrenset
rekkevidde, det er grenser for hva som skal bestemmes politisk også. Ikke minst
en viktig del av demokratiet, nemlig det sivile samfunnet, er under press i
dag. Det vi ser i dag er at staten spiser opp stadig større deler av den
sektoren. Dette gjør den ved å gi pengestøtte, men problemet er at denne ikke
alltid gis uten betingelser, slik at organisasjonene mister den uavhengighet de
bør ha i forhold til en statsmakt, og det er jo noe som undergraver
demokratiet, sier Svendsen.

     –
Ser vi f. eks på den økte innflytelsen til kulturministeren og kulturdepartementet
i kulturlivet nå, så vil jeg si at dette er ganske alvorlige trusler mot
demokrati i kulturlivet.

     –
På hvilken måte da?

     -Det
vi jo ser pr i dag er at Giske i stadig større grad har begynt å sette sammen
styrene i ulike institusjoner. Når departementet gir penger til institusjoner
og festivaler osv. så følger det da også med disse pengene at departementet
også skal ha en medbestemmelsesrett. Så Giske har jo gått inn og avsatt styrene
i ulike organisasjoner, og innsatt sine egne folk. Dette er en overstyring av
demokratiet i kulturlivet, sier Svendsen.

     Svendsen
påpeker også at amerikanske borgere deltar mye sterkere i det politiske livet
enn hva norske borgere gjør.

     –
En begynnelse på å få en sterkere deltakelse må være å styrke lokaldemokratiet,
og dette er i tråd med liberalistisk tankegang, sier han.

Det
nyliberale folkebibliotek. Vi kan nå begynne å tenke oss en
bibliotekpolitikk basert på nyliberalisme. Bibliotekene kan fortsatt ha et
samfunnsoppdrag ved å gi lokalbefolkningen muligheter for deltakelse i
beslutningsprosesser på kommunenivå, og støtte aktivitetene til organisasjonene.
Disse bidrar også til å opprettholde det politiske engasjement (Lorentzen 2004).
Sivilsamfunnet kan også oppfattes som …"fortjenestefrie velferdsprodusenter som
kan påta seg oppgaver for det offentlige" (ibid). For eksempel for
bibliotekene. Kulturbyråd i Oslo Anette Wiig Bryn (FrP) har tidligere ønsket at
frivillige skulle assistere fast ansatte ved Nordtvedt filial av Deichmanske
bibliotek. I 2007 ønsket hun å gjøre bibliotekene til aksjeselskap, og få inn
private aktører for å få mer effektiv drift.

     Flest mulig oppgaver skal nemlig utføres av
private aktører, og outsourcing av oppgaver til private er et skritt i
nyliberalistisk retning. Biblioteksentralen – som er offentlig eid – bør i
dette markedet gis konkurranse av private som f. eks. kan utføre
samlingsutvikling, og levere hylleferdige bøker, inklusiv metadata.

     Ifølge NPM skal tenkemåter fra det private overføres til det
offentlige. Thorsen tenker seg det nyliberale bibliotek, som et
etterspørselsorientert bibliotek. Bibliotekene blir da markedsorienterte, og de
offentlige bibliotekene orienteres mer mot etterspørsel fremfor kvalitet, og
toner ned samfunnsoppdraget til fordel for formidling rettet mot individuell
etterspørsel (Audunson 2003).

     Mens bibliotek knyttet til de demokratiske prinsipper er
upartisk, og gjør alle synspunkter angående en sak tilgjengelig (ibid), så vil
det nyliberale bibliotek bestrebe seg på å dekke etterspørselen. Mye av mediebudsjettet
vil gå til innkjøp av populær litteratur for å holde utlånstallene høye, og
kasseringen vil ha samme orientering om etterspørsel. På den måten er et
nyliberalt bibliotek i konflikt med demokratiet.

     Ifølge Svendsen legger liberalismen vekt på at borgerne skal
delta i demokratiske prosesser, og opprettholde offentlig finansierte bibliotek
hvor borgerne kan søke informasjon om ulike samfunnsspørsmål o.l.

     – Og stikk i strid med hva Thorsen hevder, vil man fra et
liberalt ståsted hevde at det ikke er viktigst for et offentlig bibliotek å
prioritere det som det finnes et stort marked for, men tvert imot å konsentrere
seg om det som markedet ikke tar seg greit av på egen hånd, avslutter Svendsen.

– – – –

Litteratur:

Audunson, R.A. (2003). Bibliotekene – en institusjonstype i
spenningsfeltet mellom ulike sosiale diskurser. I: Introduktion till
informationsvetenskapen (s. 219-237) : Tampere: TUP

Ericson, A. (2007). Kva skjer eigentleg i Tyskland?.
Bibliotekforum. Oslo : NBF. 32 (9): 29

Lorentzen, H. (2004). Fri oss fra amatørene. Samtiden. Oslo
: Aschehoug.

115 (2): 46-56

Sandberg, A. (2006). Profesjon under press. Bok og bibliotek.
Oslo :  ABM-media. 73 (4): 44-49

Muntlige
kilder:
Svendsen, Lars Fr. H., Civita
Thorsen, Dag Einar, UiO