Ebøkene inntar Buskerud
Ildsjeler i Buskerud – blant annet Dag Erlend Lohne Mohn – gidder ikke å vente lenger. Nå er de i full gang
med å prøve ut lesebrett og norske ebøker.
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Ildsjeler i Buskerud – blant annet Dag Erlend Lohne Mohn – gidder ikke å vente lenger. Nå er de i full gang
med å prøve ut lesebrett og norske ebøker.
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Det er med en viss andakt at
prosjektleder Dag Erlend Lohne Mohn hos Fylkesbiblioteket i Buskerud skjærer
opp pappesken med 35 nye Sony lesebrett som skal fordeles til samtlige bibliotek
i Buskerud. Fra før av har 25 testbrukere fått låne lesebrettet og er i full
gang med å prøve ut bruken av dem og, ikke minst, hvordan det er å låne ebøker
på bibliotekene.
Det
skjer mye i ebok-Norge for tida, mener Lohne Mohn og peker på at Kindle har
kommet til Norge og at forlagene kommer på banen med sitt utspill i første
kvartal av 2010. Tidspunktet for et bibliotekprosjekt på området er derfor
perfekt.
–
Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og la andre definere hva bibliotekene
skal gjøre. Vi må handle nå og stadfeste bibliotekets rolle som kultur- og
litteraturformidler i en digital virkelighet. Bibliotekene har en naturlig
plass i den litterære verdikjeden, enten vi snakker om papirbøker eller ebøker.
Høye ambisjoner. Det er en gruppe testbrukere ved
Drammensbiblioteket, Kongsberg bibliotek og Nore og Uvdal bibliotek som først
får gleden av å prøve ut ebøkene. Men prosjektet sikter høyt. Målet er å
utvikle en nasjonal portal for utlån av ebøker som et tilbud for alle norske
bibliotek. Dersom alt går etter planen, vil bibliotekene kunne tilby ebøker til
alle brukere med lesebrett i løpet av 2010.
– Nasjonal portal! Det er litt av en
ambisjon?
–
Så høyt må vi sikte. Prosjektet er et spleiselag mellom oss, ABM-utvikling og
Horten-firmaet Elittera, som ligger helt framme i fronten i Norge når det
gjelder ebøker. Elittera har et godt utviklet kundeperspektiv, og det er
viktig. Vi gjennomfører ikke prosjektet for bibliotekets egen del, men for
brukerne, eller kundene om man vil.
Den
framtida Buskerudbibliotekene er i ferd med å teste ut og forhåpentligvis være
med på å forme, ser kort fortalt slik ut: Du sitter hjemme med PCen sin og søker
i bibliotekets katalog over ebøker, som i prosjektet foreløpig rommer omkring
100 norske titler. Når du finner en bok du har lyst til å låne, kan du ved
hjelp av dataene på lånekortet ditt og noen tasttrykk, laste boka ned på PCen
din og deretter føre den over på lesebrettet. Der kan du bruke den i 28 dager
før en kode (DRM) sørger for at fila ikke kan brukes mer.
Ikke Kindle. Prosjektet har valgt å bruke lesebrett fra Sony og
Cybook, og ikke Kindle, de ikke ønsker at bibliotekene skal låse seg til en spesiell
leverandør som, til tross for et bredt utvalg av titler, legger klare
begrensninger på bruken.
–
Kindle har mange funksjonelle fortrinn, man kan blant annet laste bøker direkte
ned på lesebrettet via mobiltelefonnettet. Men det er låst til bøker fra
Amazon. Sony og Cybook er brett som kan håndtere alle filer i det såkalt
epub-formatet, og gir oss og brukerne langt større frihet.
– Men er det ikke tungvint at folk må gå
via en PC for å få bøkene inn på lesebrettet?
– Det har vi vel begynt å bli vant til fra
mange andre områder. Vi kjøper musikk på den måten, vi overfører feriebilder
fra kameraet vårt til PCen, vi redigerer video og brenner DVDer. Det burde ikke
ligge noen høy terskel i å håndtere bokfiler på denne måten. Vi sikter dessuten
mot en løsning for å låne rett til lesebrettet i 2010.
– Dere ser for dere en løsning med DRM. Noen
går så langt som å kalle det sensur av et fritt flytende innhold på nettet?
–
På en måte må biblioteket kunne kontrollere bruken av ebøker. Bibliotekene
spiller på lag med resten av bokbransjen, som i framtiden først og fremst vil
bli forfatterne og forlagene og deres apparat for kvalitetssikring. Vi må
selvsagt sørge for at forfattere og forlag får sin økonomiske del av kaka. På
samme måte som vi i dag betaler bibliotekvederlag, vil vi måtte betale vederlag
for utlån av ebøker. Men i motsetning til papirbøker, hvor bibliotekene betaler
vederlag for det de har stående i hyllene, tror jeg vi må få en ordning hvor
bibliotekene etterskuddsvis betaler for antall utlån, sier Lohne Mohn og legger
til:
–
Ved å tilby brukerne attraktive ordninger, tror jeg at vi kan bidra til å
redusere lysten til piratkopiering.
Penger og penger. – Hva skjer
hvis utlånskurven stiger langt brattere enn biblioteket forutså og at regningene
blir langt høyere enn det var budsjettert med?
–
I praksis tror jeg ikke det vil skje på den måten. Utbredelsen av lesebrett er
foreløpig ikke stor. Veien fra i dag til at lesebrett blir allemannseie er
såpass lang at det går an å modellere utlånsutviklingen og justere tilbudet og
budsjett i takt med det, sier Lohne Mohn.
Men
hvem som til syvende og sist skal betale, er foreløpig et åpent spørsmål. Hele
biblioteksektoren er samlet om at gratisprinsippet må bestå. Da finnes grovt
sagt to muligheter: Kommunene betaler via bibliotekbudsjettet, som i dag, eller
staten går inn med en form for basisfinansiering. Det siste kan begrunnes med
at norsk språk og kultur står under stadig press fra utlandet og at det derfor
er viktig å styrke norsk litteratur, hvor bibliotekene spiller en viktig rolle.
Men
om dette er det vanskelig å være konkret. Buskerudprosjektet er fortsatt i
startfasen og foreløpig har ikke den norske forlagsbransjen kommet med sitt
utspill. Og midt i det hele sitter bokhandlerne og rynker pannen. For ikke å
glemme trykkeriene og transportørene, siden ebøker verken trenger trykkmaskiner
eller lastebiler.
–
Uansett hvilket tempo utviklingen vil gå i, er det viktig at bibliotekene er på
banen og definerer sin posisjon. Det litterære systemet i Norge er lite og
sårbart. Det er viktig at vi alle nå spiller på lag.
Viktig. –
Buskerud-prosjektet er viktig fordi det skorter på empiri på dette feltet i
Norge. Det aller meste av tallene for bruk av ebøker stammer fra kommersielle
utenlandske leverandører, ikke minst Amazon, og har derfor begrenset relevans
for norske forhold. I Kulturrådets nylig publiserte ebokrapport understreker
også Morten Harry Olsen behovet for flere forsøk, og varsler at Kulturrådet vil
følge dem nøye, sier Eirik Newth, som er en av de spesielt inviterte i
prosjektet.
–
Hvilke tanker har det utløst hos deg så langt?
– Så langt er jeg ikke veldig imponert av
den tekniske løsningen. Leseplaten jeg har brukt, Cybook Opus, har liten skjerm
og et omstendelig og lite intuitivt grensesnitt. Bøkene jeg har lastet ned fra digitalbok.no har vist seg nesten umulige å lese
på den lille skjermen, og ved forsøk på å forstørre skriften oppstår det
visningsfeil som gjør teksten vanskelig å lese. Dette skyldes at digitalbok.no så
langt har basert seg på PDF som format, som erfaringsmessig har vist seg å være
lite egnet. Jeg har fått vite at dette nå er i ferd med å endres, og imøteser
nye og bedre løsninger.
– Hvilken
rolle tror du bibliotekene kan få i en bokverden som blir mer og mer digital?
– Jeg tror bibliotekene vil fortsette å ha
en viktig samfunnsfunksjon, og har liten tro på at eboka alene undergraver
bibliotekets eksistensberettigelse, slik blant annet Aftenposten-journalist Per
Kristian Bjørkeng har gitt uttrykk for. Men dersom biblioteket fortsatt skal
være en viktig formidler av litteratur, må man skape løsninger som sørger for
at det fortsatt er en klar forskjell på bokhandel og bibliotek.
– Siden eboka opphever eksemplarbegrepet og
kan lastes ned døgnet rundt, er det lett å lage ebibliotek som er like
tilgjengelige som ebokhandelen. Sonys neste leseplate vil gi brukere mulighet
til å låne bibliotekbøker direkte fra leseplaten, i tillegg til å kjøpe dem
slik man kan på Amazon Kindle idag. Det viser at det må finnes løsninger som sikrer
at gratisprinsippet i ebiblioteket ikke undergraver ebokbransjen i startfasen,
sier Eirik Newth.
Prosjektfakta
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker.
For norsk skjønnlitteratur
Prosjekteier: Buskerud fylkesbibliotek
Testbibliotek: Drammensbiblioteket, Kongsberg bibliotek og
Nore og Uvdal bibliotek
Støttet av ABM-utvikling.
Startet opp i 2009, fortsetter etter all sannsynlighet i
2010.
Låner også ut lesebrett i startfasen.
Åpent for alle ila 2010
