Viktig formidlingskompetanse

Hvem egner ser best til å formidle litteratur – journalister, skuespillere eller bibliotekarer?

– Det
handler om å gi impulser, knytte sammenhenger mellom tekster og være en
veileder. Her har bibliotekarene sin spesialkompetanse, mener Høgskolelektor i Bibliotek- og informasjonsvitenskap, Åse Kristine Tveit.

Odd Letnes, redaktør
av Bok og Bibliotek skriver sin
leder  "For mange og feil kvalifiserte
bibliotekarer" i nr. 4, 2009:

"Enkelte funksjoner
er personavhengige, for eksempel formidling. Hvorfor skal bibliotekarer på død
og liv ha som oppgave å formidle litterære opplevelser, når jobben iblant kan
gjøres bedre av folk med annen yrkesbakgrunn? Lærere, skuespillere,
journalister, for å nevne noen."

Letnes spør hvorfor
bibliotekarer "på død og liv" skal formidle litterære opplevelser. Mange
bibliotekarer i folke- og skolebibliotek vil nok forundres over et slikt
spørsmål, og si at dette er blant deres viktigste, mest meningsfylte og
samtidig mest utfordrende oppgaver.

Ved utdanninga på
Høgskolen i Oslo vektlegger vi litteraturformidling, gjennom kunnskap om
litteratur og om lesernes mottakelse av den, kombinert med øvelser i skriftlig
og muntlig formidling. Vi som underviser her er enige om at formidling er noe
som kan læres, og altså ikke er basert på personlige egenskaper, slik Letnes
synes å mene.

Litteraturformidlerens
rolle i biblioteket er å uttrykke seg synlig og hørbart om litteratur på mange
måter, muntlig, skriftlig, visuelt og digitalt. Formidleren må bestrebe seg på
å uttrykke noe i en form som er tilpasset publikum, enten det er
enkeltmennesker eller grupper, og det handler om å skape leselyst, vise lesere
noe de ikke visste fra før. Folkebibliotekene skal være litteraturformidlende
institusjoner, det er ettertrykkelig fastslått i alle de styrende dokumenter og
utredninger som foreligger.

Å formidle vil si å
informere, engasjere, glede, overraske og provosere bibliotekets brukere. I
slikt arbeid er det bruk for mange ulike kunnskaper, og Letnes har sjølsagt
rett i at en skuespiller iblant vil være den beste til å stå på scenen under en
litterær forestilling. Eller at en journalist kan være bedre rustet til å
skrive engasjerende om litteratur. Folkebibliotekene har da også i sin
formidling gjort bruk av både skuespillere og journalister. Men
litteraturformidlingen handler om mye mer enn den enkelte forestillingen.
Formidling handler om å koble lesere til tekster, å skape gode rom og
situasjoner for lesing og for samtaler omkring litteratur i det daglige. Det
handler om å gi impulser, knytte sammenhenger mellom tekster og være en
veileder. Her har bibliotekarene sin spesialkompetanse.

Litteraturformidling
er et sammensatt felt som trekker veksler på innsikter og kunnskap fra blant
annet pedagogikk, litteraturvitenskap, kunnskapsorganisasjon og
kommunikasjonsteori. Det skal mye litteraturkunnskap, mye lesing og mye praksis
til for å utvikle seg til en god formidler. Utdanningen legger et grunnlag å
bygge denne utviklingen på.

– Åse Kristine Tveit, Høgskolelektor, Bibliotek- og informasjonsvitenskap, HiO/JBI